Samarbeid med vanskelig eks...

[Gjest Lilletrille]

Min eks er særdeles vanskelig å samarbeide med. Enkelte ting går veldig bra, mens andre ting velger han rett og slett å overse. Alt går på hva han vil og hva han mener er best. Joda, jeg er fullstendig klar over at det er to sider av en sak, og at to foreldre har forskjellig syn på feks hvor mye barnet skal ha av klær, om det skal være kvalitet osv - men her er det ikke sånne ting det går på!

Da eldstemann var konfirmert i fjor, la han føring for hvor mye det skulle koste (helt greit) og hvilket opplegg det skulle være. Han bidro med absolutt ingenting utenom å kjøpe nye sko til yngstemann, og mente at det var på sin plass at jeg som mor ordnet alt. Og prøvde jeg å proteserte, overså han alt og nektet kort og godt å svare.

Når det gjelder ferier, har vi grei avtale på tidspunkt på dette, men barna får aldri vite om de skal på tur, og når de skal ev dra, må de komme til meg for å hente feks sandaler, solkrem osv. De får heller ikke informasjon om ting som skjer i livet hans, men får høre det på bygda. Dette er ting som så klart barn bør vite, ikke sladder om farens nye venninne altså! At faren har skiftet jobb er vel naturlig å informere barna om, er det ikke?

I tillegg har vi dette med bytte. På 5 år har jeg hatt ungene når han skulle på x-antall jobbturer, hytteturer, fester osv, mens på alle disse årene har han kun gjort en tjeneste tilbake, nemlig å hente eldstemann fordi jeg var syk. Hver gang jeg påpeker dette, blir han bare sint og sier at klart han stiller opp, og klart ting skal endres - men den gang ei... Jeg sliter med å si nei, fordi jeg vet det går ut over barna...

Hver gang det er noe, så er det jeg som ikke har lest nok lekser med barna, vært streng nok i oppdragelsen osv, og indirekte er skyld i det meste. Sånn omtrent for all snøen i fjor Mens han aldri gjør feil, aldri har unlatt å gjøre noe, og alltid gjort mye mer enn han skulle.

Jeg forsøker å holde munn, men er ofte lei meg på vegne av barna, men innser jo at jeg ikke kan endre på noe, men det må da være noe man kan gjøre? De to eldste er såpass gamle at de sier i fra, og da kan han være mer samarbeidsvillig i en periode, men så er det tilbake til start...

Er det bare sånn at man må svelge og ta i mot alt, eller er det noe jeg kan gjøre?

[Gjest Gjest]

Ikke noe du kan gjøre nei, ikke med ham. Men du kan gjøre med deg selv! SLUTT Å BRY deg om at han er en tulling. Så lenge du ergrer deg og bryr deg og kompanserer for alle hans feil. Så har han akkurat det han vil; full kontroll på deg!

[AnonymBruker]

Jeg har også en eks som har sine helt bestemte meninger om hvordan ting skal foregå. Samtidig har han også den underlige forestillingen om at jeg er nødt til å hoppe når han sier hopp.

I begynnelsen gjorde jeg nok mange av tingene bare for å få rolig sjø, men etterhvert ble jeg mer og mer irritert.

I stedet for å fortelle han hvor mye det plaget meg så lagde jeg meg en "plan" over hvor mye jeg ville la han blande seg i ting han ikke hadde noe med. I praksis vil det si at jeg begynte å si mer nei. Nei med et smil faktisk, for jeg hadde bestemt meg på forhånd for å ikke la han påvirke meg.

I begynnelsen ble han helt satt ut og ganske irritert, men etterhvert så jeg at han "gav seg" mer og mer. Han møtte motstand og var nok ikke helt klar for det.

Nå i dag har jeg ingen problemer med å si nei til kravene hans med en beskjed om at dette ikke er hans sak, at jeg har andre planer, at jeg ikke er enig osv osv. Så går jeg heller til en venninne etterpå og får ut litt steam;)

Du kan aldri endre på han, men du kan gjøre alt med deg selv. DU bestemmer hvor mye du vil la han gå innpå deg.

[Gjest Lilletrille]

Ikke noe du kan gjøre nei, ikke med ham. Men du kan gjøre med deg selv! SLUTT Å BRY deg om at han er en tulling. Så lenge du ergrer deg og bryr deg og kompanserer for alle hans feil. Så har han akkurat det han vil; full kontroll på deg!

Du har så rett, så rett.... Forholdet vårt var preget av at han hadde full kontroll på meg og mitt liv, inkludert alt fra hvor jeg var til en hver tid, på telefonen min, på pc`en min osv... Tror at noe av grunnen til at han motarbeider meg er at han vet det plager meg at ting blir ordnet i siste liten (eller alt for sent) osv.

Jeg forsøker hele tiden å la være tenke på det, og at ting ikke skal gå inn på meg, men det er ikke lett når jeg vet det går ut over barna (de lider ingen direkte nød, ikke sånn å forstå, men de blir skadelidende likevel....)

[Gjest Lilletrille]

Jeg har også en eks som har sine helt bestemte meninger om hvordan ting skal foregå. Samtidig har han også den underlige forestillingen om at jeg er nødt til å hoppe når han sier hopp.

I begynnelsen gjorde jeg nok mange av tingene bare for å få rolig sjø, men etterhvert ble jeg mer og mer irritert.

I stedet for å fortelle han hvor mye det plaget meg så lagde jeg meg en "plan" over hvor mye jeg ville la han blande seg i ting han ikke hadde noe med. I praksis vil det si at jeg begynte å si mer nei. Nei med et smil faktisk, for jeg hadde bestemt meg på forhånd for å ikke la han påvirke meg.

I begynnelsen ble han helt satt ut og ganske irritert, men etterhvert så jeg at han "gav seg" mer og mer. Han møtte motstand og var nok ikke helt klar for det.

Nå i dag har jeg ingen problemer med å si nei til kravene hans med en beskjed om at dette ikke er hans sak, at jeg har andre planer, at jeg ikke er enig osv osv. Så går jeg heller til en venninne etterpå og får ut litt steam;)

Du kan aldri endre på han, men du kan gjøre alt med deg selv. DU bestemmer hvor mye du vil la han gå innpå deg.

Takk for at du deler din erfaring med meg

Men hvordan gjør du det når ting må ordnes sammen da? Heldigvis er det ikke ofte, men feks til konfirmasjoner osv?