Hjelp, jeg er blitt 30 år!

[AnonymBruker]

Jeg ble nettopp 30 år, og jeg kjente jeg fikk litt angst. Her sitter jeg - singel, har aldri hatt kjæreste, har søkt på et bra studie til høsten, må få meg et nytt nettverk og har aldri hatt en kjæreste engang! (har vel nevnt det noen ganger...)

Jeg gruer meg som en unge til å begynne å studere, og jeg blir alltid tatt for å være yngre enn jeg er. De fleste tror jeg er 20... Jeg holder meg vel bra, så burde ikke klage på det. Men jeg er redd for at jeg aldri skal møte noen!!!

Jeg lurer sånn på hvordan det er å bli elsket av noen. At noen skal like meg og ville ha meg.

Jeg hadde et lite, kort forhold da jeg var i begynnelsen av 20-årene, men det var useriøst, og jeg var nok mer interessert i han enn han var i meg. Da var mer sånn "sove hos hverandre-forhold", har aldri gått ut å spist middag eller gått på kino eller noe...

Jeg har aldri vært nær noen.

Jeg pleier å onanere selv med fingrene, og har aldri brukt sex-leketøy. Jeg har alltid onanert mye siden jeg var 19, og syns det er deilig, men det siste året har jeg ikke gjort det så mye. Tror dere man mister lysten når man blir 30 og eldre? Eller er jeg bare deprimert?

Jeg vet ikke hva jeg vil, og håper at noen kan skrive litt her med meg ...

[AnonymBruker]

[kulu-kulu]

30-årene,er de nye 20-årene

[AnonymBruker]

Vel, da jeg var 30 var jeg også kjærestefri. Det ordnet seg noen år senere, men dessverre skar forholdet seg. Det gjorde også mitt neste forhold.

Lærdom: det er godt mulig å finne seg en kjæreste om man er "voksen", men det er sannsynligvis lettere både å finne og beholde dem hvis man gjør det når man er yngre. Etterhvert som man blir eldre så blir man jo mer bevisst på hva man ønsker seg, og kanskje mindre fleksibel enn man var da man var yngre.

[AnonymBruker]

Takk

[AnonymBruker]

30-årene,er de nye 20-årene

Ja, man holder seg yngre og friskere idag

[AnonymBruker]

Vel, da jeg var 30 var jeg også kjærestefri. Det ordnet seg noen år senere, men dessverre skar forholdet seg. Det gjorde også mitt neste forhold.

Lærdom: det er godt mulig å finne seg en kjæreste om man er "voksen", men det er sannsynligvis lettere både å finne og beholde dem hvis man gjør det når man er yngre. Etterhvert som man blir eldre så blir man jo mer bevisst på hva man ønsker seg, og kanskje mindre fleksibel enn man var da man var yngre.

Så om man aldri har hatt et forhold i 20-årene, så blir det kanskje vanskelig å få seg et forhold i 30-årene?

Jeg har ingen erfaring i det hele tatt, og vet ikke hvordan jeg skal oppføre meg i forhold til gutter.

Jeg ser ofte for meg at jeg forblir alene, siden det er det jeg har vært vandt med hele livet. Tror jeg kommer til å få sjokk om jeg skulle fått meg kjæreste, og plutselig skal jeg være nær noen, og at det er noen som tar på meg konstant.

Er du alene idag?

[AnonymBruker]

Så om man aldri har hatt et forhold i 20-årene, så blir det kanskje vanskelig å få seg et forhold i 30-årene?

Jeg har ingen erfaring i det hele tatt, og vet ikke hvordan jeg skal oppføre meg i forhold til gutter.

Jeg ser ofte for meg at jeg forblir alene, siden det er det jeg har vært vandt med hele livet. Tror jeg kommer til å få sjokk om jeg skulle fått meg kjæreste, og plutselig skal jeg være nær noen, og at det er noen som tar på meg konstant.

Er du alene idag?

Jeg er ikke den du siterte, men her er mitt synspunkt: Man kan fint få seg et forhold i tredveårene, men helt ærlig så er det jo kanskje et lite minus at man ikke har erfaring bak seg slik at man vet litt mer hva man vil ha. Man må kanskje være litt ekstra bevisst når man treffer en partner siden man ikke har mye erfaring.

På den annen side så kan det være en frihet å ikke ha tidligere samlivsbrudd å forholde seg til. Det er nok av de som har vonde brudd bak seg, og som tar med seg negative erfaringer og forventninger inn i nye forhold, som kan være veldig ødeleggende. Se på det som en sjanse til å starte med nesten helt blanke kort og bruk fordelen av at du ikke er farget av tidligere brudd!

Selv er jeg mann på tredve, og har ikke såååå mye forholdserfaring selv. Noen kortere forhold samt et på ca 3 år, pluss litt dating i histen og pisten er vel min erfaring ...så jeg kjenner meg _litt_ igjen, selv om jeg har mer erfaring.

Generelt er jeg glad for erfaringen, men et av bruddene var også forholdsvis vondt, så jeg vet egentlig ikke...erfaring eller starte med blanke kort, hva er egentlig best? Jeg har ikke sorg lenger nå, men man tenker jo litt på hva man kunne gjort annerledes etc. i det man hadde...en etterpåklokskap som kanskje ikke er så matnyttig i nytt forhold. Men man lærer så lenge man lever.

Jeg tror heller ikke du skal bekymre deg for mye over det å være nær noen. Når det klaffer med noen, vil det etterhvert føles naturlig og bra, både når det gjelder sensuelle og seksuelle berøringer. Å vite at partneren bare er der, kan være fantastisk godt dersom det er den rette og man har kjemi.

[Lulilelu]

Hva med å teste ut nettdating, som f.eks. match.com. Det er mange som finner kjærligheten der.

[AnonymBruker]

Og en annen ting, du har jo en ypperlig mulighet til å få nye venner og kanskje ny type når du begynner å studere. Dersom man er litt åpen og blir med på studieaktiviteter, også de sosiale, så kan man åpne et helt nytt nettverk bare man er litt aktiv selv. Studiearenaen er i mine øyne et av de beste stedene å få ny partner.

[AnonymBruker]

Hva med å teste ut nettdating, som f.eks. match.com. Det er mange som finner kjærligheten der.

Jeg føler vel ikke at det er det rett for meg. Har ikke sånn super selvtillit der jeg skal reklamere for meg selv ... og sånne nett-dating føler jeg er litt sånn at man møter noen og gifter seg og får barn i løpet av 1 år - greie, og det er ikke det jeg er ute etter i første omgang. Om jeg skulle finne noen vil jeg gjerne leve litt, og finne ut hvordan det er å være sammen med noen først.

Dessuten ønsker jeg å møte noen ute i det fri - skole, jobb, venner, osv... Jeg ønsker egentlig å møte noen som tar meg med storm

Til mannen på 30 som svarte over:

jeg vet nok hva jeg vil ha, selv om jeg ikke har så mye erfaring, men du har nok rett i at jeg vil skjønne det når jeg møter noen, og alt vil falle naturlig

[AnonymBruker]

Men dessuten så tenker jeg at om jeg skulle involvere meg i noen, kan han pltuselig bli borte, og det er en veldig vond følelse.

[AnonymBruker]

Men dessuten så tenker jeg at om jeg skulle involvere meg i noen, kan han pltuselig bli borte, og det er en veldig vond følelse.

Jojo, men det er jo en risiko vi må ta. All følelsesmessig involvering kommer også med en riskiko for å bli såret desverre. Men klaffer det godt, minker man jo også risikoen for at det bare går "opp i røyk".

Men klar, kjærlighetssorg er en del av det, og de fleste vil oppleve det.

[AnonymBruker]

Men dessuten så tenker jeg at om jeg skulle involvere meg i noen, kan han pltuselig bli borte, og det er en veldig vond følelse.

It's better to have loved and lost..

[Gjest Reproductivist]

Hjelp, jeg er blitt 30 år! og jeg har aldri hatt en kjæreste ...

Gratulerer ganger 2.

[Lulilelu]

Jeg føler vel ikke at det er det rett for meg. Har ikke sånn super selvtillit der jeg skal reklamere for meg selv ... og sånne nett-dating føler jeg er litt sånn at man møter noen og gifter seg og får barn i løpet av 1 år - greie, og det er ikke det jeg er ute etter i første omgang. Om jeg skulle finne noen vil jeg gjerne leve litt, og finne ut hvordan det er å være sammen med noen først.

Dessuten ønsker jeg å møte noen ute i det fri - skole, jobb, venner, osv... Jeg ønsker egentlig å møte noen som tar meg med storm

Tro meg. Du kan bli like mye tatt med storm på nett som ute i det fri. At man møter noen på match.com betyr absolutt ikke at man må gifte seg innen året (men selvfølgelig finnes det noen av de også). De fleste der er på jakt etter kjærligheten på lik linje med deg og alle andre som leter ute i det fri.

Det er lettere å møte noen å dra på date med på nett enn andre plasser, og selv om det ikke blir til noe så får du dra på date, møte forskjellige menn og kanskje få opp selvtilitten litt slik at du er mer trygg på deg selv og menn når du en dag møter din store kjærlighet.

[AnonymBruker]

Hjelp, jeg er blitt 30 år! og jeg har aldri hatt en kjæreste ...

Gratulerer ganger 2.

Gratulerer du meg bursdagen ... og at jeg aldri har hatt kjæreste?

[AnonymBruker]

Tro meg. Du kan bli like mye tatt med storm på nett som ute i det fri. At man møter noen på match.com betyr absolutt ikke at man må gifte seg innen året (men selvfølgelig finnes det noen av de også). De fleste der er på jakt etter kjærligheten på lik linje med deg og alle andre som leter ute i det fri.

Det er lettere å møte noen å dra på date med på nett enn andre plasser, og selv om det ikke blir til noe så får du dra på date, møte forskjellige menn og kanskje få opp selvtilitten litt slik at du er mer trygg på deg selv og menn når du en dag møter din store kjærlighet.

Hvordan fungerer match.com og andre slike steder, da?

Hadde kanskje vært en god ide og øvd med på forskjellige mannfolk, til jeg føler at jeg er litt trygg på det.

[Gjest Reproductivist]

Gratulerer du meg bursdagen ... og at jeg aldri har hatt kjæreste?

Ja. Bare ulempe å ha hatt kjæreste. Lærer mange uvaner (som f eks å ha sex uten å bli gravid, å synes det er OK å ha sex med mindre pene menn, å ha sex på måter man ikke kan bli gravid etc) og blir sannsynligvis smittet med diverse sykdommer.