Dere som har mistet et barn

[AnonymBruker]

Min beste venninne mistet babyen sin, han ble bare fire uker. Jeg har uttrykt at jeg vil være der for henne når det måtte være og hjelpe henne gjennom det. Men det er et men, jeg er gravid og det kan gjøre situasjonen veldig vanskelig for henne. Jeg kan komme til å representere det hun ikke fikk og må kanskje vente meg at det kan være veldig vanskelig for henne å omgås meg.

Det jeg egentlig lurer på er om noen her inne har mistet et barn, samtidig som ei nær venninne var gravid. Og hvordan gikk det isåfall?

Jeg har så lyst til å gjøre alt i min makt for å gjøre det bedre for henne, men jeg kan være den verste for henne nå Jeg er veldig glad i henne og vil respektere hva hun velger.

[Gjest HunterLady]

Huffda, så forferdelig grusomt. Tragisk er vel rette ordet. Kondolerer til venninnen din.

Uansett, prat med henne! Fortell henne akkurat det du skriver her. Jeg har opplevd noe lignende, da venninnen min spontanaborterte tvillinger. Hun gikk i en dyp sorg, mens jeg hadde hendene full med en frisk liten guttebaby. Det er ikke lett, men det går. Er dere gode venner, så ordner dette seg. Det viktigste er at du er der for henne, og det trenger ikke bety at du er der direkte. Skjønner?

Lykke til.

[AnonymBruker]

Det viktigste er at du er der for henne, og det trenger ikke bety at du er der direkte. Skjønner?

Lykke til.

Jeg skjønner det, at jeg gir uttrykk for at jeg er der i tankene hele tiden, så er det opp til henne hvordan hun vil takle det faktum at jeg er gravid. Jeg skal respektere hennes valg der.

[Gjest Gjest]

Jeg skjønner det, at jeg gir uttrykk for at jeg er der i tankene hele tiden, så er det opp til henne hvordan hun vil takle det faktum at jeg er gravid. Jeg skal respektere hennes valg der.

Jeg hadde ike orket å være sammen med en som var gravid/nettopp hadde fått barn, derosm jeg selv nylig hadde mistet. Ikke forvent at hun orker. Har vært i den situasjonen at jeg ikke kunne glede meg på vegne av de av venninnene som fikk barn, da barn var det eneste store ønsket jeg hadde i verden, og sorgen over mangelen proporsjonal. Og jeg har ikke engang mistet barn..

[Vibi]

Kollegaen min hadde fått vite at hun var gravid etter mange års prøving og prøverør samme dag som hennes bestevenninne mistet sin fire år gamle sønn i en påkjørsel. Hun valgte etter litt om og men å fortelle venninnen dette, og fikk til svar at venninnen ville blitt veldig skuffet om hun ikke hadde gjort det. Hun klarte å glede seg på venninnens vegne selv om hun hadde mistet sitt eget barn.

Jeg går ut ifra at din venninne allerede vet at du er gravid, så da ville jeg bare gitt det litt tid, og latt henne selv bestemme når hun vil omgås deg. Du har jo sagt at du vil være der for henne, og har sånn sett gjort alt du kan akkurat nå.

[AnonymBruker]

Jeg forventer ikke at hun skal orke det. Jeg bare håper..

[Gjest annemor30]

Min venninne mistet babyen sin 14 dager etter at jeg fødte mitt barn.. Hun ringte og fortalte dette selv og jeg var ærlig og sa jeg ikke visste hva jeg skulle hverken si eller gjøre. Hun ba meg bare være der for henne og være slik jeg alltid hadde vært mot henne;) Hun kom på besøk og koset seg med min baby, selvom dette var tungt, så syns hun det ble litt lettere ved å kunne nyte en annen baby på nesten samme alder. Skal sies at hun ble gravid like etterpå og det gikk bra;)Men vi mennesker er jo så forskjellige så snakk med henne;)