Brenner dere for det dere studerer?

[AnonymBruker]

Lurer på hva som er det vanlige.. Å ta seg en utdannelse man synes virker "grei nok"/ok fordi man ønsker en ok inntekt og en litt mer interessant jobb enn hva man får som ufaglært? Eller å ta seg en utdannelse fordi man virkelig brenner for noe og ønsker å dedikere livet sitt til dette?

Selv er jeg nemlig på alternativ nr.1. Befinner meg midtveis i en femårig utdannelse som jeg bare synes er sånn helt midt på treet interessant, men kan ikke slutte grunnet massiv studiegjeld fra tidligere surr og rot. Jeg er visst en av dem som aldri vil klare å finne ut hva jeg vil bli "når jeg blir stor"... Har ingen spesielle drømmer og ingenting jeg brenner for.

Det er mulig jeg er naiv, men jeg skulle så gjerne visst hva jeg ville og brukt tiden og energien min på noe jeg følte betydde noe. Men når jeg ikke vet hva dette evt er det jo ikke så lett.. Alt er liksom sånn meh...

[AnonymBruker]

Jeg sliter med det samme dilemma.

[Porcelain]

Noen dager brenner jeg veldig for det. Jeg skal bli lærer i vgs. Men noen dager tenker jeg "Herregud så deilig det hadde vært med en jobb som er ferdig klokka 4, der du slipper å prestere foran noen hver eneste dag". Men jeg ser ikke for meg noe annet jeg kunne jobba som, og jeg elsker å ha timer...

[AnonymBruker]

Nja, både óg. Det har seg sånn at jeg måtte velge et studium som egentlig er "det jeg egentlig ville studere versjon light". Pga. at jeg sliter med mattevansker var det umulig for meg å studere noe med matematikk, og det jeg egentlig brenner for å studere og jobbe med, krever matematikk og fysikk. Så jeg valgte det studiumet som kommer nærmest det jeg egentlig vil studere, men uten matematikk. Dette betyr at det er en del fag jeg må ha som jeg overhodet ikke er interessert i, noe som kan være veldig kjipt. Men forhåpentligvis er det verdt det.

[AnonymBruker]

Alternativ 1 her og. Begynte på utdannelsen fordi det var den som virket mest ok av utdanningene i byen min. Orket ikke flytte til Oslo e.l og få en haug med studielån, når jeg har universitet her i gåavstand.

Syns utdanningen har vært ok, noen fag har vært interessante, noen har vært dritt.

Tar utdanning fordi jeg vil ha en stabil jobb med høyere lønn enn jeg ville fått i barnehage/butikk som ufaglært. Har jobbet litt her og der som student, og vet at jobbene man får uten utdanning er "drittjobber" jeg aldri kunne hatt livet ut. Det har aldri vært et alternativ for meg å ikke ta utdannelse, rett etter vgs valgte jeg den jeg syns var mest ok og satset på det. Angrer ikke, bare så det er sagt.

Utdanningen min er ikke veldig hard, så trenger ikke brenne for det for å gjennomføre med ok karakterer. Skal man ta harde utdannelser (feks lege) tror jeg man må ha mer engasjement for å i det hele tatt orke lese det som kreves. Nå leser jeg ganske labert før eksamenene, og det har gått greit til nå. Møter på de fleste forelesningene og får med meg en del der.

Som jobb er det ok (ref. praksis), ikke noe sånn woho-så-gøy, men absolutt en jobb som er levelig:p Veldig grei jobb mtp arbeidstider ift senere familieliv. Er ikke noe typisk karrieremenneske, har jeg en ok jobb med ok lønn er jeg fornøyd.

[Tabris]

Jeg brenner for mitt studie, og det er ingenting jeg heller kunne tenke meg å jobbe med. Men det var ikke slik jeg tenkte da jeg gikk VGS. Hadde jeg gått videre på universitetet da, så hadde jeg tatt noe som var "ok", og som jeg i dag nok ikke hadde trivdes så godt med. Jeg var også skolelei, så jeg jobbet i flere år etter VGS. Først i slutten av tyveårene våknet min brennende interesse, og jeg startet på en universitetsutdannelse.

Håper du finner ut av det.

[Cata]

Jeg gjorde det første (er så gammel at jeg har vært i jobb i mange år nå) og angrer ikke. Jeg brenner ikke for jobben min i den forstand at jeg tror den vil revolusjonere verden, men jeg valgte å satse på et yrke som hadde OK lønn og så ut til å ha rimelig interessante arbeidsoppgaver.

Begge deler slo til etterhvert og mesteparten av tiden liker jeg jobben min, selv etter mange år som yrkesaktiv. Og jeg føler jeg trenger ikke brenne for noe som helst, så lenge jeg trives og faktisk gjør en god jobb der jeg nå en gang er.

[Tears.of.the.Sun]

Jeg brenner virkelig for studiet mitt. Jeg tror ikke jeg kunne studert noe som jeg ikke var interessert i, så jeg valgte derfor en retning innenfor psykologi som jeg virkelig elsker. Jeg har ikke tenkt noe særlig over hvordan jobbmulighetene, lønnsnivået og strukturen av hverdagen kommer til å se ut når jeg er ferdig med studiet, men det er fortsatt ganske mange år igjen til jeg befinner meg der. For å si det sånn; jeg har lenge driblet mellom medisin og psykologi, men har funnet den perfekte mellomtingen. Om lønna er lav og hverdagen slitsom etter endt studietid, kommer jeg til å jobbe med noe som interesserer meg og det kommer først i rekka.

Mitt tips til deg er å følge magefølelsen. Det går an å kombinere flere studier på en gang også, hvis du føler at det er noe du kan mestre. Lykke til.

[Ego]

Ikke nå lenger.

Jeg var rimelig frelst noen år tilbake, før jeg innså at studieinteressen ikke hadde noe som helst med framtidige jobbinteresser å gjøre.

[eksospalme]

Jeg brenner for studiet mitt og det er eneste grunnen til at jeg tar det. Hadde jeg ikke likt studiet, ville jeg skiftet / sluttet. Poenget med å ta en utdanning er jo å bruke den, hver dag, resten av livet. Men, alle er jo forskjellige, jeg er en av de som setter trivsel på jobben høyere enn lønn.

[Gina_]

Det svinger litt, men i hovedsak er det noe jeg brenner for ja Om det så fører frem til en jobb jeg bare er helt passe fornøyd med, så skal jeg godta det. Syns det er så spennende det jeg studerer at jeg alltid vil ha de kunnskapene med meg videre uansett

[AnonymBruker]

Ja, i grunn Men det har tatt lang tid å finne det fagområdet jeg brant for. Begynte å studere raskt etter videregående, var skoleflink og valgte litt for mye etter karakterkrav/status/trygghet, og det funka ikke i lengden. Så studerte jeg noe mindre fornuftig, som var gøy, men føltes for useriøst, selv om jeg har jobbet og fortsatt jobber innen området. Nå studerer jeg igjen og stortrives, selv om ikke hvert eneste fag er like interessant.

Jeg tror for øvrig mange må innstille seg på at de ikke kommer til å oppdage noe de virkelig brenner for, spesielt ikke før de begynner å studere. Men det kan være en løsning som Tabris valgte, å jobbe fram til man finner ut hva man vil. Ellers er det jo noen utdanninger som "vokser på en" og kan være takknemlige fordi de gir passe utfordrende jobber, ansvar etc. Tror en del ingeniørutdanninger kunne passet meg, selv om jeg egentlig aldri har tenkt helt i den retningen (studerer innen realfag, dog). Jeg var forresten ikke sikker i det hele tatt da jeg valgte den siste utdanningen min, men hadde noe interesse for deler av feltet, og vet jeg har god faglig forståelse. Det har faktsk vært over all forventning at jeg trives så godt som jeg gjør. Jeg VET at jeg vil jobbe innen området resten av livet.

[AnonymBruker]

Kan dere ikke skrive hva dere har valgt når dere er AB? Blir så nyskjerrig

Selv valge jeg reiseliv og fant fort ut at det ikke var noe for meg. Men var godt inne i andre året da jeg skjønte hvor vanskelig det var å få jobb, og hvor lite man tjente. Jeg hadde ikke noe bedre ideer da, så jeg tok det ferdig (også pga. lånekassa). Har begynnt på ny, helseutdannelse, og er fornøyd. Ikke sånn at jeg kommer til å løpe smilende til jobben hver dag, men veldig greit Og vet du, noen ganger er det liksom nok. Da jeg gikk på VGS trodde jeg at jeg måtte velge noe jeg elsket å holde på med, følte at jeg egentlig ikke ville noen ting, men så fant jeg ut at jeg kunne velge noe jeg "bare" likte, og alt ble straks mye lettere. Jeg godtok også at man blir lei alle jobber til tider, det går opp og ned og at ikke alle kan jobbe med sin største lidenskap i verden, og selv de har nok dårlige dager

[Gjest mari kontrari]

Studerer statsvitenskap.

Innimellom føler jeg at jeg brenner litt for det i hvertfall, og jeg valgte det ut i fra interesse. Har i ettertid skjønt at juss og språk med noen statsvitenskapelige emner antakelig ville gjort det lettere å få drømmejobben.

Imidlertid tok jeg meg i å hysje på venner da det ble snakk om avstemmingen om ny valgordning i Storbritannia på nyhetene i går, så da brenner jeg nok litt for studievalget mitt fortsatt

[Gjest stillness]

Egentlig ikke,men har surret mye jeg også så har mye studielån.Har nå funnet noe jeg kunne tenke meg,men føles som det er for sent siden lånet er så stort.

Irriterer meg at det tok så lang tid før jeg fant ut hva jeg kunne tenke meg å drive med også føles det som det er for sent

Har ett semester igjen av denne bacheloren,men vet ikke hva jeg skal gjøre når jeg er ferdig.En jobb skal jeg alltids få meg,men om den blir så veldig relevant i forhold til denne bacheloren vet jeg nå ikke helt..

[AnonymBruker]

Ja, gjett om jeg brenner for dette! Jeg kunne ikke tenke meg å studere noe annet, og hver lesedag er like spennende. Jeg føler jeg lærer så mye nyttig som jeg aldri kunne tenkt meg til selv, og jeg elsker å lese forskningsresultater og høre om spennende nyheter innenfor området. Det skal sies at jeg bruke 4 år på å somle før jeg fant fram til hva jeg virkelig ville studere, men det var SÅ verdt følelsen av å være "på riktig hylle". Og selvsagt speiler nettopp DET seg i resultatene.