Hva gjør du for å gi barnet ditt selvtillit?

[Gjest Anonymous]

Helt konkret; hva gjør du for å gi barnet ditt selvtillit?

[~sikka~]

Jeg har ingen barn enda - men de jeg har vært dagmamma for har jeg hele tiden gitt skryt når de har vært flinke til noe f.eks... Og latt dem få prøve og feile selv...

[Gjest Emera]

Forteller henne at hun er god nok som hun er.

Jeg ønsker å gi henne en følelse av å være akseptert. Fordi jeg tror at et menneske som opplever seg selv som verdifull og akseptert også lettere aksepterer andre.

Her på berget er vi veldig opptatt av å FORTJENE ting. Har dere hørt den norske oversettelsen av Loreal-reklamen "because You´re worth it?

"Fordi du FORTJENER det..." Det betyr da visserlig "fordi du er VERDT det!" Stor forskjell!

Vi mennesker har et egenverd. Og det vil jeg formidle til datteren min.

[ellapille]

Skryt og oppmuntring hele tiden dag ut og dag inn i åresvis vil gi glupe og smilende barn.

Når barna er negativ mot seg selv så skal man snu det så de synes de er flinke.

De skal ikke se ned på seg selv,de skal være sikre på at det de gjør er like vel og bra som andre.

Jeg har alltid vært positiv mot de minste, så av 5 åringen i dag får jeg rett som det er en kommentar:så flott da mamma.

Og fra 8 åringen er jeg den greieste mamman i hele verden.

Det å være positiv gir utslag på mange andre områder også.

Ungene kommer sjelden eller aldri i konflikter ute blandt unger,ikke stygge i munnen,barna har samvittighet ovenfor hverandre,trøster hverandre,hjelper hverandre i forskjellige sammenhenger og ikke minst når det gjelder skolearbeidet.

Skolearbeidet tar 8 åringen svært alvorlig(foreløpig).

Det å ikke trenge å henge over henne fordi jeg vet at det blir gjort.

Det er viktig med selvfølelse,men med den så kommer så innmari mye annet positivt med på kjøpet.

[liv]

det er superviktig å være positiv så lenge barn er i nærheten og allefall mot barn.

Mestring er viktig. Det at barna føler de kan noe.

[*Lillian*]

Nå skal jeg blande meg inn og sette det litt på spissen selv om jeg ikke har egne barn - men jeg er utdannet med barn

For det første; dere vet forskjellen på selvtillit og selvfølelse?

Selvtillit går på hva du kan/mestrer/gjør/presterer. Altså hvor flink du er i ditt og datt.

Selvfølelse går på hvem du er, innerst inne. Vår indre ekstensielle vurdering av hvor verdifulle vi selv synes vi er - JEG ER.

Blås i selvtilliten til barn - møt dem der de er og gi dem grunnlag for en god selvfølelse så kommer selvtilliten av seg selv. :blunke:

At barn får anerkjennelse for følelsene sine er alfa omega for en god voksende selvfølelse. Det betyr ikke at barn skal få det som de vil hele tiden, men at de følelsene de har - de har de 100% lov til å ha. Å ikke la folk ha de følelsene de har er å undervurdere andre folk. Vi har nemlig ingen rett til å fortelle andre hvordan de skal føle.

Vi er ikke det vi gjør, vi er det vi er!

Vi roser i hytt og pine og vurderer prestasjonene istedenfor å gå inn i følelsene med barna. Eks. "nei så flink du er å tegne, har du virkelig klart å tegne det der?!?!" når et barn kommer blid og fornøyd og viser fram sin tegning.

Empatien er ikke i rosen, men i anerkjennelsen. Vi blir ikke verdifulle av å kunne mestre, vi blir verdifulle av å få anerkjennelse. Å anerkjenne et annet menneske er å stå ved siden av og føle sammen med.

Et eksempel som alle bør ta med seg for å kunne gi barn en god voksende selvfølelse:

Barnet ditt bråker. Du blir sliten av det og sier "ååå, nå må du slutte å bråke sånn!" Koden du gir til barnet er da "JEG bråker...JEG er ikke ok".

Det er IKKE en god grobunn for en god voksende selvfølelse.

Istedenfor å si det på den måten at "du bråker" osv, så kan du si "JEG blir sliten av bråket, jeg kjenner at jeg ikke orker masse bråk når jeg kommer sliten hjem fra jobben" Koden du da sender til barnet er "Mamma/pappa er sliten". Ergo - "jeg er fortsatt ok, men jeg kan dempe meg litt fordi de er sliten".

Henger dere med?

Såh - mitt poeng som jeg ikke klarte å få ned på noen få linjer er altså: Selvtilliten kommer av seg selv om man har en god selvfølelse. For da vet man at om man er håpløs i fotball så er man like mye verdt likevel. Da konsentrerer man seg om det man kan, men om man feiler så er man fortsatt like mye verdt som menneske.

Lillian *litt pedagog innimellom*

[Gjest Emera]

Kan ikke sies bedre, Lillian!

[*Lillian*]

Takker!

Lillian

[Gjest Donna]

Jeg synes det var feiende flott skrevet Lillian !!

Det var DETTE vi lærte på skolen - dette jeg heletiden har ønsket å formidle - sånn voksen jeg innerst inne vil være - men - desverre må jeg inrømme at man formes av de rundt seg etter en tid - og - desverre så er det ikke sånn mine medarbeidere tenker. Det er faktsik skremmende å ennå høre de se ved bordet at " så flink du er som spiser alle skivene dine!" ......

Jeg trenger sånne påminnelser. VI trenger sånne påminnelser - Og jeg skulle ønske vi fikk et kurs som kunne vekke litt tanker hos flere- for dette er et viktig tema- og vi har et stort ansvar for å legge et riktig grunnlag hos barna den tiden de er hos oss.

[*Lillian*]

Et tips - Jesper Juul!

Selvfølgelig klarer man ikke å alltid være sånn som jeg har skrevet. Men om alle har som mål at 3 ganger hver dag skal man klare det, å gå ut av sin egen lille verden og trå inn i andres og møte dem der de er. DA kan man bli bedre og bedre.

Man må bare være bevisst på det

Lillian

[Arketypen]

Trodde jeg måtte skrive det jeg pleier på disse trådene, men Lillian hadde gjort det allerede...

Men ros skal man være forsiktig med. Ros av ferdigheter gir barn som tror de må prestere for å få ros og oppmerksomhet. Fokuser heller på opplevelsen, involver deg i hva brnet gjør og bryr seg om. PRAT om tegningen. Ikke bare si den var fin... Ofte vil barn bare bli sett, få et "hei" når de gjør noe og roper på oss.. Hva svarer vi?: Jo: Så flink du er.... Det gir prestasjonsangst. de som får oppmerksomhet lærer å bli trygge i situasjoner de må prestere.. De VET det ikke betyr noe om de ikke klarer det "bra nok".

Man blir ikke redd for å ikke klare det.

Barna trenger å føle de er VERD noe mer enn om de mestrer noe. De VET selv om de mestrer ferdigheter!...

[Orthia]

Vil bare applaudere Lillian for et godt innlegg.

[*Lillian*]

Lasse utfylte mer av det jeg prøvde å få frem - han bare sa det med litt enklere ord

Ellers takk for kommentar rundt innlegget mitt, Krinoline!

Lillian

[Arketypen]

Jeg er en enkel sjel, og må si ting med enkle ord..

Jeg har skrevet et kort referat fra boken til Juul her:

http://forum.kvinneguiden.no/viewtopic.php...ght=jesper+juul

[*Lillian*]

Jeg vil bare anbefale alle som ikke har lest den tråden Lasse linker til, til å lese den! Lasses første innlegg i den tråden er meget bra!

Jeg har lest den før, det var da jeg fikk opp øynene for at Lasse var mer enn en flørt...

Lillian

[Arketypen]

Jeg vil bare anbefale alle som ikke har lest den tråden Lasse linker til, til å lese den! Lasses første innlegg i den tråden er meget bra!

Jeg har lest den før, det var da jeg fikk opp øynene for at Lasse var mer enn en flørt...

Lillian

:o Jeg vil på det sterkeste avvise at jeg er mer enn det da!..... 8)

Men seriøst, jeg ser ingen grunn til å fleipe med det temaet der!... Måten vi behandler våre barn på kan avgjøre resten av livet deres!.... Derfor er jeg veldig seriøs når jeg skriver om barn. Videre er dette syn som er blitt akseptert først i senere tid, og som er så selvfølgelige at det nesten er skremmende at vi ikke har tenkt i de baner tidligere...

[*Lillian*]

Jeg er helt enig med deg, Lasse!

Det jeg har erfart er veldig veldig skremmende, er når jeg tar opp dette gang på gang på gang i barnehagen jeg jobber i. Hvor viktig det er å gi en god grobunn for barns selvfølelse, og ikke selvtilliten i utgangspunktet. Ikke gi barna prestasjonsangst eller vurdere deres prestasjoner hele tiden. Jeg snakker ikke bare på vegne av Jesper Juul & co når jeg snakker om dette, jeg snakker også av egen selvopplevd erfaring på noen av områdene her.

Likevel fortsetter de i samme mønster - "nå må du være flink og spise opp maten din", "nei nå er jeg lei av at du sutrer sånn hele tiden", "så flink du er..." ditt og datt :-?

Er det slik andre steder også, eller er det kun der jeg jobber at folkene er så inngrodde i sine mønster at de ikke klarer å jobbe videre mot det?

Beklager om tråden glir litt ut her nå - jeg kan godt åpne en ny tråd hvis den som skrev hovedinnlegget ønsker det

Lillian

[Arketypen]

vanskelig å få gamle hunder ti å sitte, og gamle kjerringer til å ha respekt.... eller no...

[*Lillian*]

Joda - poenget er bare at der jeg jobber er det nesten bare unge folk, det er en barnehage som åpnet for 2 år siden og det er kun styreren + 2 til som er over 40år der... De aller fleste er i 20årene og tidlig 30årene!

Er sikkert fordi jeg er blant de aller yngste der og da har vel ikke jeg nok jeg skulle ha sagt

Lillian

[chimp]

og gamle kjerringer til å ha respekt.... eller no...

De bare forlanger respekt!!!