Bør jeg bytte psykolog?

[AnonymBruker]

Hei. Jeg vurderer om jeg skal bytte psykolog. Vet at det er min avgjørelse, men jeg hadde satt ekstremt stor pris på deres synspunkter.

Min psykolog er en eldre mann. Jeg kom til han for å bearbeide et vanskelig samboerforhold som tok slutt for en stund siden, og en god del traumatiserende og svært vonde opplevelser jeg hadde i forbindelse med dette. Har en tendens til å være helt besatt av dette forholdet og tankene mine kvernet rundt det ustanselig og jeg ble dypt deprimert. Derfor søkte jeg hjelp.

Problemet er at jeg har hatt 9 timer og vi har ikke engang begynt på dette. Vi har bare gått gjennom generelle og grunnleggende ting som hva slags oppvekstvilkår jeg hadde, familieforhold etc. pluss tre omfattende tester. Jeg forstår at en psykolog må opparbeide seg grunnkunnskap om pasienten for å kunne analysere og hjelpe videre men jeg synes at tre måneder fra jeg fikk time uten at vi har tatt tak i problemene og tankene mine er litt for mye av det gode.

Og der kom vi til et annet problem. Han har maaaange pasienter og egentlig ikke plass til meg virker det som. For det har ofte gått to uker mellom hver time, noen ganger 10 dager, men for det meste 14. Dette i kombinasjon med at vi ikke har tatt tak i opplevelsene som plager meg så mye at det kommer i veien for hverdagslige ting gjør at det føles som et hav med tid uten at det skjer noe.

Men tross alt så er han hyggelig og vi har god kjemi. Jeg prater relativt lett med han og han er veldig grei mot meg i terapitimene.

Likevel er ikke forholdet helt fantastisk fordi han var litt lite hyggelig første time hvor han med stram mine bare satt og stilte spørsmål uten å være vennlig og ga null bekreftelse på det jeg sa men bare stilte spørsmålstegn ved svarene mine og nærmest fremstilte det som at det jeg sa var rart med kommentarer til opplevelsene mine som "opplevde du virkelig DET som sårende?" og når jeg takket pent for at han ville ha meg som pasient svarte han at "Nå må vi vente og se".

Det opplevdes som at han intervjuet meg og vurderte om jeg hadde det fælt nok til å få videre behndling. Det var garantert bare en teknikk for å å ut informasjon, men likevel er det ikke fremmende for terapeut-pasient-forholdet å sitte med gråtkvalt stemme å forklare til en ersn som virker sur og negativ og som ikke gi tilbakemelding. Men han ble hyggelig senere i den første timen og var vennlig og imøtekommende. Men likevel.

Siden han er myyye eldre enn meg har jeg også litt vanskelig for se for meg meg selv fortelle han virkelig private ting som er sensitive. Jeg føler meg ikke bekvem med å åpne de mest intime kamrene i mitt liv for han. Minnet om den første timen har ikke akkurat gjort det bedre.

Men som sagt, han har de andre timene vært snill og hyggelig og kjemien er god så det er jo ikke forferdelig. Men han gir lite eller ingen medfølelse for ting jeg synes er trist og er mest opptatt av hendelser hvor jeg har vært slem. Så jeg vet ikke.

Jeg trenger derfor litt feedback på dette: Bør jeg bytte psykolog? Hva synes dere?

Det uroer meg at jeg er litt sur for første time og at jeg ikke er komfortabel med å fortelle sensitive ting (det er jo derfor jeg går til psykolog) men på en annen side hvis jeg bytter er det jo en hel uendelighet med ny psykolog og på nytt fortelle de grunnleggende tingene og sikkert en test og jeg må vel belage meg på et par måneder til hos neste før jeg vil føle bedring psykisk.

Hos han jeg har nå har vi jo tatt grunnarbeidet og kan gå rett på sak (hvis det noensinne vil skje) så jeg er usikker. Tror dere det vil ta to-tre måneder før jeg kommer i gang hos neste psykolog og? Hva skjer rent praktisk når man bytter, må jeg ringe til nåværende psykolog og fortelle det eller skjer det via drifttilskuddsystemet?

Takker veldig for synspunkter.

[AnonymBruker]

Skjønner veldig godt at dette er vanskelig for deg. Det tar som regel tid å komme inn i systemet, og da er det veldig kjipt at du ikke får den hjelpen du trenger når du endelig kommer til.

Ville nok gjort litt research om de ulike alternativene du har der du bor. Det er som med leger; noen har bedre rykte enn andre. Hvis du bor i en av storbyene, vil du nok kunne få en del anbefalinger om gode psykologer her på KG

[Havbris]

Du står selvsagt helt fritt med tanke på å bytte psykolog - det er veldig viktig at du føler at du har god kjemi med h*n og at du føler at rammebetingelsene gjør at du kan slappe av.

Psykologer har forskjellige arbeidsmåter/metoder og noen bruker lang tid på å nøste i fortid - mens andre bruker "her-og nå" som utgangspunkt for samtalene - og så kan fortid komme som små glimt der det er naturlig.

Jeg gikk hos en psykolog en periode da mannen min og jeg sto i en samlivskrise - og han hadde en kognitiv terapeutisk tilnæring som gikk rett på "der skoen trykket" - altså her-og-nå og så ble det nøstet derfra. Jeg synes det var en funksjonell tilnærming for min del - og jeg følte en god kjemi med ham. Han brukte ingen tester - og jeg kjenner heller ikke mange som går hos en psykolog som bruker tester. Men det er sikkert litt avhengig av hva slags problemområde det er snakk om.

[AnonymBruker]

Hei TS.

Ikke en enkel situasjon dette, nei. Har du tatt opp med psykologen at du ønsker litt fortgang? Eller lar du han styre samtalen? Du er der tross alt for å få hjelp, så da må han legge til rette slik at du får den hjelpen du trenger!

[Gjest Gjest]

Heeelt generelt: Du psykologene som man får ved henvisning, og som har tid til nye pasienter, er ofte ikke de beste. Det er min erfaring.

Å betale 1000 kr i timen for en privat og mye bedre psykolog, er veldig dyrt.

MEN; Kanskje du kan gå til en terapuet isteden? Det er billigere, og man trenger ikke nødvendigvis en psykolog for å komme seg igjennom det du har opplevd...

[AnonymBruker]

Takker for alle svar! Nei, dette er ingen lett situasjon, jeg har det så vondt inni meg når jeg tenker på forskjellige ting og vi kommer jo aldri til det. Er ikke 9 timer før vi kommer til der "skoen trykker" litt vel lenge? Tror dere det vil ta like mange timer hos neste psykolog?

Jeg har jo forklart han jeg har veldig mye av hvilke opplevelser jeg har hatt og han har jo fått god kunnskap om mitt liv - det vil jo t tid før neste psykolog får samme. Og han har analysert og kommet med flere innspill rundt min personlighet og mønstre i livet mit som stemmer. Men vi kommer jo aldri skikkelig i gang med problemene og jeg føler jo som sagt litt surhet grunnet første time og er ubekvem med fortelle intime ting - selv etter 9 timer. Det er vanskelig å opparbeide tilit når det går to uker mellom hver gang.

Klarer ikke å konfrontere og ta det opp med han - jeg har et problem med slikt (en av grunnene til at jeg går til psykolog). Hadde nok hjulpet litt at han ga litt sympati, er litt underlig å fortelle noen om følelsen av ensomhet, spiseforstyrrelser grunnet mobbing og svik men det han tar tak i er den gangen jeg var litt småaggressiv mot en jente på skolen i niende klasse.

[AnonymBruker]

Du burde ta opp med psykologen hva du føler behov for. Si det du skriver her, at du føler at du er ferdigsnakket rundt ditt tidligere liv, og at du gjerne vil begynne å ta fatt på det som du virkelig føler er vanskelig. Gi ham innspill på hvordan du ønsker at han skal jobbe med deg, det har du ingenting å tape på. Kanskje viser det seg at denne psykologen jobber på en måte som ikke passer deg, men gi ham en sjanse. Nå bør han ha mye å bygge videre på, så si at du er klar for å gå et skritt videre.

[sequin]

Det viktigste er at det er du som skal åpne deg for ham, så du må føle deg trygg.

Men det tar lang tid dette med psykolog og de første månedene er som oftest vanskelige, og jeg tipper du må igjennom akkuratt de samme vanskelige følelsene det gir deg om du bytter -jeg har hvertfall aldri følt meg 100%ok det første halve året hos psykolog.

Man skal jo igjennom mange forskjellige analyser som man kanskje ikke er klar over selv hos psykolog, og det kan gjøre at man fort blir litt oppgitt og ikke helt fatter hvorfor dette kan være bra for meg.

Uansett så hørtes ikke 14 dager mellom hver time så ille ut, jeg kjenner flere som går tre-fire uker mellom hver time..

Jeg har kun byttet psykolog på BUP og DPS, og da kontaktet jeg fastlegen min som ordnet dette.

[AnonymBruker]

Du virker jo ganske skrivekyndig. Hva med å skrive til ham hva du ønsker å ta opp, og litt om hvor du føler at skoen trykker? Så kan du gi det til ham på slutten av neste time, og spørre om dere kan ta utgangpsunkt i det du skriver neste gang. Så får han en "hjemmelekse", og du slipper å konfrontere ham med ting ansikt til ansikt.

[Havbris]

Jeg håper du kan få svar fra noen som selv er psykolog - og så er vel mye avhengig av hvor skoen trykker mest hos deg - er det ettervirkningene etter det avsluttede samborforholdet i seg selv - eller er det reaksjoner som ble utløst av dette (som har med andre deler av livet ditt å gjøre.

Jeg hadde stort utbytte av å gå til en med en kognitiv terapeutisk tilnæming. Det handler i korthet om å bli bevisst de tankemønstrene som ligger bak følelser (og utløser de) for i neste omgang å kunne endre uhensiktsmessige tankemønstre. Slik er det også mulig å ta kontroll over følelser som er hemmende og begrensende for vanlig livsutfoldelse. Men det er ikke sikkert dette er noe for deg?

Har også gått hos en familieterapeut - men det var spesifikt knyttet til samlivskrisen. Det er et gratis tilbud og jeg har hatt stort utbytte av det - men det er altså ikke en psykolog.

[Gjest hun]

Det høres for meg ut som om han er noe ufokusert.

Det kan tenkes at hans teknikk er å bli skikkelig kjent med deg, men som du sier; han tar tak i ting, bare helt "irrelevante" hendelser.

Samtidig kan det hende det også ligger på din del: han kan ikke gjette seg frem til hva du har opplevd.

Det er heller ikke vanlig at psykologer graver frem traumatiske hendelser uten at pasienten selv presenterer det.

Dersom du har fortalt om det du her sier - og han etter det drar frem uvesentlige ting - bare snakker generelt, så ja da ville jeg vurdert å bytte.

Om du ikke har fortalt det ville jeg avtalt med ham at du tar med en liste over punktene du vil gjennomgå, siden du jo klarer å skrive om det men ikke initiere i samtale.

Da er det kanksje lettere for ham å vite hva som faktisk er dine utfordringer.

[HerrNelson2]

Du bør slutte å gå til psykolog og la psykologer få bruke tiden sin på de som virkelig trenger det.

Det er jammen ikke rart at norsk psykiatri sliter med eviglange køer når enhver med et vanskelig forhold bak seg skal ha psykoterapi.

[AnonymBruker]

Du bør slutte å gå til psykolog og la psykologer få bruke tiden sin på de som virkelig trenger det.

Det er jammen ikke rart at norsk psykiatri sliter med eviglange køer når enhver med et vanskelig forhold bak seg skal ha psykoterapi.

Hvordan vet du at ts er "enhver med et vanskelig forhold bak seg"?

Hun nevner også "mobbing, spiseforstyrrelser og svik". Hvem er du til å dømme hvem som har behov for en psykolog å snakke med, og ikke?

[Dragonfly84]

Klart du bør bytte når det ikke fungerer! Jeg har hatt psykologer som ikke har fungert for meg i det hele tatt, og som har gjort meg verre, og jeg har hatt psykologer som har gjort meg bedre. Hvis ikke du føler deg komfortabel er det vanskelig å få hjelp.

Hvor lang tid det tar å komme i gang med en psykolog er veldig forskjellig. Med den jeg har nå kom vi i gang ca fra time to, og jeg får en time i uka.

[Gjest Meeda]

Glad jeg ikke er psykolog

[Gjest Psykolog]

Jeg synes det høres litt drøyt ut med 9 timer uten at du føler at du kommer inn på kjerneproblematikk for deg, og for såvidt også at det er så lav frekvens på timer nå helt i starten. Jeg kan umiddelbart tenke meg to mulige årsaker til dette: 1) at henvisningen og/eller du i løpet av de første timene ikke har klart å si eksplisitt hva du ønsker å jobbe med, og 2) at terapeuten har en psykodynamisk tilnærming og leiter etter mer grunnleggende mønstre i dine reaksjoner som kan ligge bak dine emosjonelle utfordringer i forbindelse med bruddet, gjerne med start i barndom.

De tilsvarende løsningene blir da som skissert ovenfor: 1) å få formidlet til terapeuten at du ønsker å jobbe her og nå fokusert i forhold til å bearbeide bruddet. dette kan du gjerne gjøre skriftlig om det er lettere for deg. 2) bytte til en mer kognitivt orientert terapeut. Dette vil normalt sett din nåværende terapeut respektere og hjelpe deg med. Vi vet at relasjonen er det viktigste elementet i terapi, og at den er noe avhengig av opplevd personkjemi. I tillegg er det jo noe man kan jobbe med, så jeg vil tro at de fleste terapeuter vil forsøke å jobbe mer med å få en bedre og mer konstruktiv relasjon til deg først før de hjelper deg å finne en annen som passer deg bedre.

Men det koker vel uansett ned til at du må prøve å få sagt fra til terapeuten på noe vis.

Lykke til!

[Gjest Nana]

Jeg hadde også en psykolog jeg ikke var fornøyd med, så jeg sluttet. Jeg har ikke prøvd å finne en ny, fordi jeg vil gå etter arbeidstid (dvs. etter kl 16), så jeg ikke trenger å ta fri fra jobben. Og jeg tror det er svært få psykologer som gir timer etter kl 16.

Hvordan gjør dere andre det, når dere har psykologtimer i arbeidstiden. Sier dere til arbeidsgiver at dere skal til psykolog, for eksempel torsdager kl 11, og så er det greit?

Jeg har ikke lyst å fortelle arbeidsgiver at jeg går til psykolog.

[Rainbow]

Jeg hadde syntes det var vanskelig å åpne meg for en mannlig psykolog i utgangspunktet. Da jeg lette etter en så jeg utelukkende på kvinnelige, for da er det lettere å snakke om ting. Det at du føler det er visse ting du ikke kan si er jo ikke noe godt utgangspunkt, for da vil du holde igjen og kanskje ikke få tatt tak i ting.

Når det gjelder det at det tar tid å komme inn på det man vil snakke om skjønner jeg det godt. Min psykolog brukte flere måneder (og jeg gikk/går ukentig) på å kartlegge hele livet mitt, fra første minne til nåtid. Det tok veldig lang tid før vi begynte å snakke ordentlig om ting som faktisk plaget meg og som var grunnene til at jeg kom dit i det hele tatt. Jeg hadde også i flere måneder en tendens til å snakke om ting, men ikke føle det, bare prate som om det ikke gjaldt meg. Dette sa jeg etterhvert i fra om, og da endra ting seg. Hun presser meg litt mer, og jeg klarer å fokusere på det jeg bør snakke om.

Så jeg tror du bør snakke med han om det, at du føler det er viktig for deg å ta tak i ting nå, fordi det plager deg i hverdagen. At du lurer på når dere skal ta for dere det som faktisk er grunnen til at du er der. Men hvis du fremdeles kvier deg for å ta opp ting og syns han er frekk eller ikke lytter til alt, bør du bytte. Det er jo vanskelig å få ny, så du kan jo fortsette, men samtidig sende brev til andre. Skriv i brevet at du vil ta opp vanskelige ting tidlig, at det er viktig, så vil den du evt bytte til vite det på forhånd. (Man må jo sende brev og spørre i posten, pga personvern).

Til Nana: Når det gjelder jobben og det å si ifra er jeg ikke i jobb nå, men jeg gikk i korttidsbehandling hos en psykolog da jeg var det, og da gikk jeg ofte bare før uten å si ifra, og lot som jeg skulle dra på sak (var journalist). Men det er jo ikke så lett i alle jobber å bare stikke av uten at none merker det. Så da må man evt si det, eller at man har en fast legetime i uka eller noe. Psykolog er vel blitt ganske så "stuereint", så de tror jo ikke du er gæren eller noe.

[AnonymBruker]

14 dager mellom hver time er vanlig hos enkelte.

[AnonymBruker]

Hei igjen og takk for alle tilbakemeldingene!

Forstår at jeg burde ta denne problemstillingen opp med psykologen, men jeg føler at kritikk fra min side ikke vil gjøre samarbeidet bedre. Å bli ansett som vanskelig er ikke det som skaper det beste psykolog-pasient-forholdet. Som sagt er paranoia og konfrontasjonsvansker en av grunnene til at jeg går til psykolog i første omgang...

Det at det har tatt såpass lang tid forstår jeg til en viss grad, og det kan jeg jo sikkert påvirke ved å ta det opp. Såpass tør jeg naturligvis å si. Men er litt mer redd og usikker med tanke på dette at jeg ikke føler meg komfortabel med å prate med han og ikke er bekvem med å dele det mest intime - er jo derfor jeg er der.

Jeg er så grusomt full av sterke følelser og uro og jeg trenger å bli kvitt dem hvis jeg skal fungere normalt. Tenkte mer rundt dette i dag og tror nok at jeg er provosert over at han viser så lite sympati og medfølelse, blir jo som å gå til en tannlege med tannskrekk.

Men jeg har satt opp to timer til med han, hvis jeg bytter må jeg ringe og avlyse dem? Eller er det bare å bli registrert som pasient hos neste psykolog også går resten av seg selv?

Og tror dere det vil gå 9 timer før terapien og behandlingen starter hos neste også?