Ulemper med å velge permisjon med 100% lønn og så ulønnet perm etterpå?

[BrudBergen]

Har lest at det økonomisk lønner sg å velge permisjon med 100% lønn og så evt. ulønnet permisjon etterpå. Dersom det ikke har noen negative sider, så skjønner jeg ikke hvorfor ikke alle gjør det... Er det f.eks noen rettigheter man mister i perioden med ulønnet permisjon?

[AnonymBruker]

Jeg gjorde det... Tok først permisjon med 100% lønn, deretter et år med ulønnet permisjon. Jeg jobber på sykehus med 3delt turnus, så i det ulønnede året tok jeg vakter når det passet meg på min gamle arbeidsplass. Freelance sykepleier..... Fungerte veldig greit. Når mannen kom hjem fra jobb dro jeg på senvakt, og hadde ei nabotenåringsjente som var barnevakt fra jeg måtte dra på jobb til mannen kom hjem.

Tok og enkelte nattevakter, men det var tøffere, da jeg bare fikk sove når barnet tok en blund på formiddagen....

[Sissan9]

Jeg ville sjekket med arbeidsgiver eller NAV følgende ting før jeg valgte den løsningen:

* Dekkes du av personalrettigheter som pensjonsforsikring og ulykkesforsikring under ulønnet permisjon? Opptjening av pensjonspoeng?

* Opprettholder du rettigheter til sykepenger ved sykdom som oppstår i ulønnet permisjonstid?

[Jannike]

Du mister nok noen rettigheter ved ulønnet permisjon ja.

For det første mottar du ingen lønn, ergo ingen pensjonspoengopptjening.

Skulle du bli alvorlig syk vet jeg ikke hvilke rettigheter du har. Stillingen din har du jo fremdeles krav på, men hvis du ikke kan tiltre pga sykdom, så er jeg usikker på hvilket grunnlag sykepenger blir beregnet. For å få sykepenger må du faktisk ha vært ansatt i 4 uker.

Greit å sjekke slikt opp før du bestemmer deg. Vi har valgt 100% lønn i 46 uker. Men vi har ferie å ta ut, og muligens ta noen uker ulønnet permisjon.

[AnonymBruker]

Angående sykepengerettighetene:

La oss ta et eksempel:

En tar ulønnet permisjon fra 17.05.11 - 17.08.11.

Blir man sykmeldt 17.06.11 så har man fortsatt ulønnet permisjon. Er man sykmeldt fra 17.06.11 - 19.11.11 så har man rett på sykepenger fra 18.08.11 - 19.11.11 uavhenging om man har jobbet fire uker før. Sykepengerettigheten inntrer den dagen man skulle ha startet tilbake i full jobb.

§ 8-47. Yrkesaktive medlemmer som midlertidig har vært ute av inntektsgivende arbeid

Historikk

Denne paragrafen gjelder for yrkesaktive medlemmer som på sykmeldingstidspunktet midlertidig har vært ute av inntektsgivende arbeid i mindre enn en måned, og som

a) fremdeles er ute av inntektsgivende arbeid, eller

b) er i arbeid uten å fylle vilkåret i § 8-2 om fire ukers opptjeningstid.

Likestilt med arbeid etter første ledd er tidsrom da medlemmet mottar en ytelse til livsopphold etter kapitlene 4, 8, 9 eller 14.

Likestilt med arbeid etter første ledd er også tidsrom

a) da medlemmet utfører militær- eller siviltjeneste,

b) da en sjømann i utenriksfart avspaserer opparbeidet fritid,

c) da medlemmet har lovbestemt ferie,

d) da medlemmet har lovbestemt permisjon etter arbeidsmiljøloven §§ 12-1 til 12-5 dersom vedkommende har avtale om å gjenoppta arbeidet etter permisjonen.

http://www.nav.no/rettskildene/lov/L19970228-19_P8-47#L19970228-19_P8-47

[flickan]

Det AB skriver over er bare delvis riktig. Det er også viktig å huske på at sykepenger fra NAV ikke inntreffer før etter 15 dagers sykemelding. De første 14 dagene har arbeidsgiver ansvaret for sykepengene, og dette ansvaret har ikke arb giver når du er i permisjon.

Kopierer fra et svar jeg skrev til en annen som lurte på noe av det samme som deg tidligere på forumet:

80% vs 100%?

Dette må du nesten regne på selv og se hva dere har råd til. Vær obs på at det dere velger vil gjelde for BÅDE mor og far, dvs at du kan ikke ha 80%, mens mannen din har 100%. Dere kan heller ikke endre uttaksgraden når den først er valgt, så tenk nøye gjennom hva dere velger.

Det er riktig som det blir nevnt over at man får noe høyere utbetaling om man velger 100% dekning, sparer 20% på egenånd og heller tar ubetalt permisjon et par mnd, enn om man velger 80% dekning. Fordelen med dette synes klar, man får like lang tid med barnet, og mer penger utbetalt. Forskjellen utgjør ca 10 000 kr på et år om du tjener rundt 420 000, og like under 7000 kr om du tjener rundt 300 000. Men dette er før skatt, så reelt sett er tallet minst ca 30% lavere (dvs ca 7000/4900) Dvs at det faktisk ikke er så mange hundrelapper i mnd (4-600 kr) Denne løsningen er heller ikke helt uten ulemper. Blir du syk i perioden uten lønn, får du ikke sykepenger. Blir du syk i én av de første fire ukene etter permisjonens slutt, får du ikke sykepenger før fra dag 15.

Et lite eksempel for å illustrere hvordan det kan slå ut i praksis: Dere velger 46 uker 100% uttaksperiode og deretter 8 uker ubetalt foreldrepermisjon. Mor gjenopptar arbeidet etter permisjonen, men blir umiddelbart syk i 2 uker pga ny graviditet eller annen "sykdom" (altså før 4 uker har gått). Mor taper 10 dager med sykepenger. Hvis mor tjener 350.000 kroner vil de ti dagene utgjøre 13.460 kroner, det vil si klart mer enn foreldrene "tjente" ved å velge den uttaksperioden som gir høyest utbetaling. Enda verre blir regnestykket hvis sykdommen starter i den ulønnede permisjonen, for da inntreffer også en regel om at sykepengene utbetales av 65 prosent av grunnlaget i stedet for 100 prosent.

Husk også at løsningen fordrer at man faktisk klarer å spare penger til den ubetalte permisjonen også. Da gjelder det å ha disiplin. For noen er ikke det noe problem, for andre kan det være en kjempeutfordring. Jeg vet om tilfeller der familien ikke klarte å spare som planlagt, og derfor måtte begynne i jobb tidligere enn de hadde lyst til. Tenk gjennom hvordan du og mannen din er på det området og om beløpet dere tjener på det er verdt risikoen.

Jeg vet at mange ivrer for at alltid er den beste løsningen å velge 100% pga at det gir høyere utbetaling. Jeg har ikke fasiten på hva som er det riktige for dere, men har prøvd å gi deg fordeler og ulemper med begge løsningene, så kan dere ta en beslutning som passer for dere.

Endret 6. mai 2011 av flickan

[la_luz]

Så akkurat i din penger, at dette var en lur løsning. Vi skal velge dette.

Men du har ikke krav på foreldrepermisjon i kortere en 6 månder så det er ikke sikkert du får ulønnet invilget av arbeidsgiver.

[flickan]

Så akkurat i din penger, at dette var en lur løsning. Vi skal velge dette.

Men du har ikke krav på foreldrepermisjon i kortere en 6 månder så det er ikke sikkert du får ulønnet invilget av arbeidsgiver.

Nettopp dette irriterer meg. At et blad som har privatøkonomi som sitt felt ikke nevner med et ord de ulempene denne ordningen evt medfører, og at den derfor ikke passer for alle. De skriver kun om pengene man kan tjene, og ikke hva man risikerer å tape. Jeg synes det er direkte useriøst, og egentlig litt skremmende. Slett ikke alle bør gå for den løsningen, nettopp pga de tingene jeg nevner over, selv om det for mange vil være en god løsning. Men man skal være klar over hva man gjør. Som min økonomiprofessor sa: "Det er helt greit å ta "dårlige" beslutningner, så lenge man er klar over at man gjør det."

Og man har krav på ulønnet permisjon etter foreldrepermisjonen. Orker ikke finne kilder på det nå, men kan sikkert gjøre det i morgen. Arbeidsgiver har ikke noe de skulle sagt der.

[AnonymBruker]

Men om man ikke har krav på ulønnet permisjon i kortere enn 6 mnd, har man vel heller ingen sykepengerettigheter i en permisjon kortere enn 6 mnd.....

[Gjest kristine]

Det AB skriver over er bare delvis riktig. Det er også viktig å huske på at sykepenger fra NAV ikke inntreffer før etter 15 dagers sykemelding. De første 14 dagene har arbeidsgiver ansvaret for sykepengene, og dette ansvaret har ikke arb giver når du er i permisjon.

Kopierer fra et svar jeg skrev til en annen som lurte på noe av det samme som deg tidligere på forumet:

80% vs 100%?

Dette må du nesten regne på selv og se hva dere har råd til. Vær obs på at det dere velger vil gjelde for BÅDE mor og far, dvs at du kan ikke ha 80%, mens mannen din har 100%. Dere kan heller ikke endre uttaksgraden når den først er valgt, så tenk nøye gjennom hva dere velger.

Det er riktig som det blir nevnt over at man får noe høyere utbetaling om man velger 100% dekning, sparer 20% på egenånd og heller tar ubetalt permisjon et par mnd, enn om man velger 80% dekning. Fordelen med dette synes klar, man får like lang tid med barnet, og mer penger utbetalt. Forskjellen utgjør ca 10 000 kr på et år om du tjener rundt 420 000, og like under 7000 kr om du tjener rundt 300 000. Men dette er før skatt, så reelt sett er tallet minst ca 30% lavere (dvs ca 7000/4900) Dvs at det faktisk ikke er så mange hundrelapper i mnd (4-600 kr) Denne løsningen er heller ikke helt uten ulemper. Blir du syk i perioden uten lønn, får du ikke sykepenger. Blir du syk i én av de første fire ukene etter permisjonens slutt, får du ikke sykepenger før fra dag 15.

Et lite eksempel for å illustrere hvordan det kan slå ut i praksis: Dere velger 46 uker 100% uttaksperiode og deretter 8 uker ubetalt foreldrepermisjon. Mor gjenopptar arbeidet etter permisjonen, men blir umiddelbart syk i 2 uker pga ny graviditet eller annen "sykdom" (altså før 4 uker har gått). Mor taper 10 dager med sykepenger. Hvis mor tjener 350.000 kroner vil de ti dagene utgjøre 13.460 kroner, det vil si klart mer enn foreldrene "tjente" ved å velge den uttaksperioden som gir høyest utbetaling. Enda verre blir regnestykket hvis sykdommen starter i den ulønnede permisjonen, for da inntreffer også en regel om at sykepengene utbetales av 65 prosent av grunnlaget i stedet for 100 prosent.

Husk også at løsningen fordrer at man faktisk klarer å spare penger til den ubetalte permisjonen også. Da gjelder det å ha disiplin. For noen er ikke det noe problem, for andre kan det være en kjempeutfordring. Jeg vet om tilfeller der familien ikke klarte å spare som planlagt, og derfor måtte begynne i jobb tidligere enn de hadde lyst til. Tenk gjennom hvordan du og mannen din er på det området og om beløpet dere tjener på det er verdt risikoen.

Jeg vet at mange ivrer for at alltid er den beste løsningen å velge 100% pga at det gir høyere utbetaling. Jeg har ikke fasiten på hva som er det riktige for dere, men har prøvd å gi deg fordeler og ulemper med begge løsningene, så kan dere ta en beslutning som passer for dere.

[Gjest kristine]

som jeg skulle sagt det selv. Jeg var i stuss på 100% eller 80%. Valgte vi 100% ville jeg unansett vært hjemme like lenge som 80% og sjangsen med sykerettighetene har jeg ikke tenkt å ta. Det lønner seg å ta 80 % dersom manvil være hjemme lengst mulig med barnet.

[ViljaH]

Jeg ville også blitt tatt ut av alle forsikringsordningene jeg har gjennom jobben om jeg tok ulønnet permisjon. Muligens fått karensperiode før jeg kunne blitt meldt inn igjen, det er jeg ikke sikker på. Men ikke særlig lysten på å miste uføreforsikring etc. I tillegg til at jeg ikke vil sjanse på sykepenger for å tjene noen lusne hundrelapper.