Når bruddet er hardt.

[AnonymBruker]

Hei!

Min eksmann forlot meg til fordel for sin nye dame for tre mndr siden. I det som han forklarte som et jobboppdrag via transport til Trondheim for å tjene ekstra penger, hadde han lagt inn et møte med sin nye flamme. Han fortalte ikke dette til meg, men jeg gjennomskuet ham. Kort tid etter fant jeg ut at jeg var gravid, og fortalte det til han. Eksen trodde meg ikke, og ba bare om beviser. Jeg bønnfalt ham om å komme å snakke om det, om vi skulle få barnet, eller ta det bort. Det endte med at han bare var hos sin nye flamme, og ikke enset meg. Jeg gråt på skulderen til nære venner istedet, og tok til slutt barnet bort. Et fryktelig svik å gå gjennom alene. Vi to har en datter sammen fra før. Det skulle vise seg at denne flammen etterhvert ble "his love of life". Hun bor i Trondheim han i sør, og de møtes så ofte de kan. Nå skal sies at eksen bor i vår felles enebolig som han ikke vil selge, han har besøk av henne der i helgene, hun sover i min gamle seng, spiser av mine fat, knuller eksmannen min, og nå forleden krevde eksen (fordi denne dama ville feire med datteren vår) å få 17 mai med datteren min også. Eksen prøvde å få til at vi kunne feire sammen? Det måtte jo gå ann? Mine to store barn som ikke er hans ville også måtte gjøre det da? I et lite lokalmiljø med en liten barnehage og grendeskole? ALDRI!!! Eksen og denne dama har knapt sett hverandre i 20 dager til sammen, nå krever eksen at vår datter skal se denne nye dama overnatte, være kjærest med pappa etter så kort tid. Jeg har satt meg fullstendig på bakbeina. Syns det er altfor tidlig! Datteren min på 4 år trenger ikke blandes inn i deres forhold ennå.

Jeg greier ikke skille her, er eksen jeg skal være sint på, men hva tror hun at hun er? Inn i mitt hus? Og skal liksom ta over hele greia? Jeg er så skuffa fordi eksen neglisjerte at jeg var gravid, et ønske han har hatt i to år, og når jeg endelig ble det, forsvant han iskaldt. Han vil ha barn med henne nye sier han nå, hyggelig sagt forresten.

Vi har flyttet i sokkel, ungene har begynt å venne seg til sin nye tilværelse på ny skole, ny barnehage. Vår felles enebolig nekter han å selge, og krever og krever. Mener jeg godt kan gi han tid så han kan ta over med tiden, noen år så han og nydama kan bo der?? Jeg lurer virkelig på hva denne nye dama hans er laget av? Som ser hva eksen gjør og som godtar det?

Jeg ønsker ikke at min datter skal se denne kvinnen på lang tid, helst ikke før det blir kjent at hun flytter inn til ham. Men det blir ikke i mitt hus! Jeg vil få solgt huset på tvangssalg, komme meg videre i livet, og ikke ofre meg for eksen i mange år fremover. '

Jeg er sliten fryktelig sliten...Savner denne mannen innimellom, samtidig som jeg hater han intenst og inderlig. Måten han endte oss på var fryktelig stygg, og det gjør slik at jeg ikke greier å samarbeide bra med han nå..Kanskje om et år, kanskje mer, men ikke nå..jeg greier bare ikke..

Noen synspunkter eller råd taes imot med takk...

[Gjest regine]

Ta deg sammen og kom det til advokat IDAG. Finn ut av dine rettigheter både ifht. økonomi, hussalg og få orden på det med samvær.

Har dere vært på mekling? Det må dere vel for i det minste å forsøke å få til en samværsavtale. Da kan også ting som 17. mai tas opp. Han kan ikke kreve at dere skal feier 17. mai sammen, ei heller at han skal ha datteren deres den dagen. Du må imidlertid prøve å se at han har rett på samvær. er du heldig vil også mekleren fortelle far at han ikke bør introdusere barnet til ny dame umiddelbart.

Han kan ikke "nekte å selge felles bolig". Still krav om at dere skal gjennomføre skifte snarest, inkludert salg av bolig, hvis ikke han kan kjøpe deg ut.

Du MÅ gjøre deg sterk og kreve din rett.

Jeg skjønner veldig godt at dette er en grusom situasjon - og at du syns det er vanskelig å håndtere den. Men du er nødt til å ta grep - ellers overkjører han deg tydeligvis fullstendig, og det er ikke bra, verken for deg eller barna.

sender deg en stor klem.

[Gjest Gjest]

Skriver under på regines innlegg, skaff deg advokat i DAG!

Han har ikke rett til å nekte salg av felles hus. KREV skifte nå.

Familiekontoret kan gi råd om samvær, men av erfaring vet jeg at han graver sin egen grav som far ved å opptre slik han gjør.

Samme historie her. Hun flyttet inn dagen etter at jeg flyttet ut. Han innvolverte barna med en gang. De taklet overgangen jævlig dårlig for å si det mildt. Det krøp fort frem at alle hans hensikter var å sørge for at nydama "fikk alt hun ønsket seg". Ferdig servert pakke, lykkkelig liten familie.

Det gikk kort tid så tverret ungene, alt surnet, dama var hysterisk og han geitebukken dumpet ungene også fordi hun ikke taklet det hele.

Så begynn å ta tak I DAG jente!! Sett grenser der du kan, og la ham kjøre seg på ræva sjøl med unger. Ha is i magen! Barna vil være der de føler seg elsket, der de føler seg hjemme og trygge. Det er DET du skal være. Han greier fint å rote det til selv der.

[Gjest gjest]

Jeg er enig med de to over her. Du må sette ned foten, og komme deg til en advokat.

Jeg har stått i den samme dritten som deg, og i dag, 1 1/2 år senere er det fremdeles kaotisk (og vanskelig selvfølgelig).

Det eneste du kan gjøre er å være taktisk klok og ikke la deg presse. Skriv ned alle ting som skjer som du reagerer på. Det ble jeg rådet til å gjøre, men fordi jeg savnet han og hadde ett håp om at han en vakker dag ville våkne og bli seg selv igjen tok det lang tid før jeg begynte med det. Det angrer jeg bittert på nå. Så skriv ned alt. Forhåpentligvis får du aldri bruk for det.

Sørg for å få igang skifte og ordne opp i alt som har med økonomi ol. Fri deg fra han så du kan fortsette uten å bli involvert i hans tull og kun ha fokus på deg selv.

Få satt opp en avtale som er så detaljert som mulig. Her kan familievernkontoret hjelpe deg. Avtalen bør omhandle alt fra ferier, samvær, bidrag, bursdager, jul osv. Jo mer detaljert avtalen er jo mer stabil blir hverdagen for deg og han kan ikke prøve seg på noe tull (sånn som du ref. til 17 mai.). Det skaper mer forutsigbarhet for deg og dere to har mindre å krangle om.

Sørg for å få fast bosted på barnet.

Snakk aldri stygt om han til barna eller noen andre utenom dine nærmeste venner som du stoler 100% på. Gjør aldri noe med hensikt for å straffe han. Hold ryggen din fri og ha fokus på barna dine. Men vær heller ikke redd for å si nei når du mener det er best for ungene. Ha dem i fokus hele veien.

Mht. introduksjon av ny partner har du ingenting du skulle ha sagt, men du må bare tenke at jo mer sånt han gjør, jo mindre fokus har han på ungene og han graver sin egen grav. Du står sterkt!

Håper det går bra med deg etter hvert, min erfaring så langt i prosessen er at selv om jeg savner han noen ganger ser jeg at vi andre har det veldig fint sammen uten han og han er allerede ganske sliten og ulykkelig:-)

[tingeling]

For en dritt av en fyr! Lykke til med alt sammen

[Sissan9]

Han har dratt. Forlatt deg. For en annen. Han kommer ALDRI tilbake.

Derfor skal du ha gjennom skiftet raskt, med salg av bolig og deling av alt annet og samværsavtale. Som du i forkant bør mene noe om hvordan du vil skal være.

Dersom han finner anledning til å kjøpe deres gamle hus og betale deg ut, har du ingen rettigheter til å si i mot. Så jeg syns du skal slutte å tenke på at "den nye" aldri skal få bo der - det kan du ikke styre.

Du kan heller ikke styre når hun får treffe datteren DERES (så du beskrev henne som din), det er det han som styrer. Og det finnes ingen fasit for når, hvor og hvordan det best kan gjøres. Og om han gjør det tidlig, og mislykkes, kan det like gjerne være fordi du sitter og sutrer hjemme, som at det faktisk er feil valg av ham.

Det som er helt sikkert, er at deres felles datter er best tjent med foreldre som samarbeider konstruktivt. De trenger ikke være venner, men må kunne oppføre seg voksent i samme rom, og behandle hverandre som voksne folk, og barnet som barn.

Så få gjort opp boet og bli kvitt alle andre bindinger dere i mellom nå, legg bitterheten på hylla og gå videre. Om "den nye" blir en fast deltaker i familien - se henne med din datters øyne - din datter er ikke sveket av denne kvinnen, og hun vil sannsynligvis være en viktig del av hennes samvær hos far fremover. Om du behandler kvinnen med respekt, vil det hele gli lettere.

Og jeg sier ikke at det mannen din har gjort er greit, han høres ut som en ganske gjennomsnittlig dust som ikke har skjønt hva et forhold er og bør være. Men han er den han er, til sist er det datteren din som er den store taperen her. Og det er henne du skal ivareta først og fremst.

Syns jeg.

[AnonymBruker]

Hei!

Min eksmann forlot meg til fordel for sin nye dame for tre mndr siden. I det som han forklarte som et jobboppdrag via transport til Trondheim for å tjene ekstra penger, hadde han lagt inn et møte med sin nye flamme. Han fortalte ikke dette til meg, men jeg gjennomskuet ham. Kort tid etter fant jeg ut at jeg var gravid, og fortalte det til han. Eksen trodde meg ikke, og ba bare om beviser. Jeg bønnfalt ham om å komme å snakke om det, om vi skulle få barnet, eller ta det bort. Det endte med at han bare var hos sin nye flamme, og ikke enset meg. Jeg gråt på skulderen til nære venner istedet, og tok til slutt barnet bort. Et fryktelig svik å gå gjennom alene. Vi to har en datter sammen fra før. Det skulle vise seg at denne flammen etterhvert ble "his love of life". Hun bor i Trondheim han i sør, og de møtes så ofte de kan. Nå skal sies at eksen bor i vår felles enebolig som han ikke vil selge, han har besøk av henne der i helgene, hun sover i min gamle seng, spiser av mine fat, knuller eksmannen min, og nå forleden krevde eksen (fordi denne dama ville feire med datteren vår) å få 17 mai med datteren min også. Eksen prøvde å få til at vi kunne feire sammen? Det måtte jo gå ann? Mine to store barn som ikke er hans ville også måtte gjøre det da? I et lite lokalmiljø med en liten barnehage og grendeskole? ALDRI!!! Eksen og denne dama har knapt sett hverandre i 20 dager til sammen, nå krever eksen at vår datter skal se denne nye dama overnatte, være kjærest med pappa etter så kort tid. Jeg har satt meg fullstendig på bakbeina. Syns det er altfor tidlig! Datteren min på 4 år trenger ikke blandes inn i deres forhold ennå.

Jeg greier ikke skille her, er eksen jeg skal være sint på, men hva tror hun at hun er? Inn i mitt hus? Og skal liksom ta over hele greia? Jeg er så skuffa fordi eksen neglisjerte at jeg var gravid, et ønske han har hatt i to år, og når jeg endelig ble det, forsvant han iskaldt. Han vil ha barn med henne nye sier han nå, hyggelig sagt forresten.

Vi har flyttet i sokkel, ungene har begynt å venne seg til sin nye tilværelse på ny skole, ny barnehage. Vår felles enebolig nekter han å selge, og krever og krever. Mener jeg godt kan gi han tid så han kan ta over med tiden, noen år så han og nydama kan bo der?? Jeg lurer virkelig på hva denne nye dama hans er laget av? Som ser hva eksen gjør og som godtar det?

Jeg ønsker ikke at min datter skal se denne kvinnen på lang tid, helst ikke før det blir kjent at hun flytter inn til ham. Men det blir ikke i mitt hus! Jeg vil få solgt huset på tvangssalg, komme meg videre i livet, og ikke ofre meg for eksen i mange år fremover. '

Jeg er sliten fryktelig sliten...Savner denne mannen innimellom, samtidig som jeg hater han intenst og inderlig. Måten han endte oss på var fryktelig stygg, og det gjør slik at jeg ikke greier å samarbeide bra med han nå..Kanskje om et år, kanskje mer, men ikke nå..jeg greier bare ikke..

Noen synspunkter eller råd taes imot med takk...

Åj...Du virker veldig bitter. Først vil jeg si en ting: den nye dama til din eksmann bør ikke møte barnet før DU har tatt deg sammen og fått skilsmissen litt på avstand. Du må også godta den nye dama, ikke for din del, men for barnets del. Barnet vil merke utrolig fort om du ikke liker nydama, noe som kanskje er til fordel for deg, men ikke for barnet ditt. Den dagen du klarer å si til barnet ditt at "den nye kjæresten til pappa virker som en hyggelig dame", kan barnet ditt få møte henne.

Jeg skjønner at du synes dette er vanskelig, å føler så med deg. Men en dag kommer du også til å finne deg en ny kjæreste som skal møte barna dine.

Jeg synes 3 måneder var litt vel kort tid å introdusere ny kjæreste. Først må barnet få finne sin nye plass, som kan ta 1/2 år til 1 år eller kanskje lengre tid. Barn i så ung alder er gjerne veldig tilpasningsdyktig, men det er så klart individuelt.

Men jeg synes ikke du skal kjempe mot den nye dama, eller mot eksmannen din. Det han gjorde mot deg var grusomt, men du kan ikke la det gå ut over barna. Du må komme over eksmannen din, ha kjærlighetssorg en stund. Det er lov selv om han var en stooor tosk!

En dag er det dags for nye kjærester og voksenpersoner til barna dine. Når en får barn må en være klar over at samlivsbrudd kan skje, og det da som oftest kommer nye personer inn i bildet.

Jeg håper ikke du nekter fars nye kjæreste å møte barna i åresvis, det vil være til ulempe for alle parter (fordi det kommer til å føre til krangel, det er trossalt også fars barn, ikke bare dine). Men jeg er enig i at voksenperson etter 3 måneder var i litt snareste laget...

Og det var din eksmann som var utro mot deg, ikke elskerinna. Hadde han ikke møtt henne, hadde han sikkert funnet seg en annen. Så jeg synes ikke du skal legge skylden for deres samlivsbrudd på henne.

Ang huset osv har jeg ingen innspill.

Klem

[Gjest Likesinnet]

Åj...Du virker veldig bitter.

Er det noe rart?

Først vil jeg si en ting: den nye dama til din eksmann bør ikke møte barnet før DU har tatt deg sammen og fått skilsmissen litt på avstand.

Det kan dessverre ikke TS styre. Min x lot våre barn møte elskerinna si dagen etter at han flyttet fra familien sin.

Den dagen du klarer å si til barnet ditt at "den nye kjæresten til pappa virker som en hyggelig dame", kan barnet ditt få møte henne.

Igjen, når barnet skal møte nydama styrer ikke TS. Det bestemmer x'en hennes. Etter å ha vært skilt i 3 år synes jeg fremdeles at det mennesket min mann pula på er et ludder. Jeg sier aldri noe stygt om henne til barna mine, jeg rett og slett later som hun ikke eksisterer. Tror ikke barna tar skade av å forstå at jeg ikke er overbegreistret for det mennesket som er skyld i at de ikke lenger ser faren sin hver dag.

Jeg synes 3 måneder var litt vel kort tid å introdusere ny kjæreste. Først må barnet få finne sin nye plass, som kan ta 1/2 år til 1 år eller kanskje lengre tid. Barn i så ung alder er gjerne veldig tilpasningsdyktig, men det er så klart individuelt.

Som sagt - ikke noe TS styrer....

Så jeg synes ikke du skal legge skylden for deres samlivsbrudd på henne.

Damer (i dette tilfellet, mener det samme om menn) som legger seg etter gifte eller samboene menn er i mine øyne ikke noe annet enn luddere som ikke fortjener et snev av respekt. Jeg vet at hun som min mann var utro med bevist gikk inn for å få han og tok alle midler i bruk. Hun uttalte til venninner "..at hun dreit oppi om han hadde kone og barn" og at han lenge hadde samvittighet til å motstå tok hun bare som en ekstra "utfordring".

Den dagen hun gikk inn i mitt hun og hadde sex med min man i min seng mistet hun for alltid muligheten for å få min respekt.

I mine øyne vil hun alltid være et ludder.

Til TS -

[Gjest Gjest]

Damer (i dette tilfellet, mener det samme om menn) som legger seg etter gifte eller samboene menn er i mine øyne ikke noe annet enn luddere som ikke fortjener et snev av respekt. Jeg vet at hun som min mann var utro med bevist gikk inn for å få han og tok alle midler i bruk. Hun uttalte til venninner "..at hun dreit oppi om han hadde kone og barn" og at han lenge hadde samvittighet til å motstå tok hun bare som en ekstra "utfordring".

Den dagen hun gikk inn i mitt hun og hadde sex med min man i min seng mistet hun for alltid muligheten for å få min respekt.

I mine øyne vil hun alltid være et ludder.

Til TS -

Så enig, så enig!

Man kan ikke være unnskyldt fra normal folkeskikk, og man HAR faktisk et ansvar/hensyn overfor andre mennesker - selv om man er singel.

Denne dama misbrukte sin mulighet til å få din respekt. Så enkelt!

Hvorfor skal alltid den bedratte dama (som i mange tilfeller gjennomgår et sant helvete) være den som skal være "romslig"?

Da blir det vel standardfrasen "For barnas skyld". Men tenkte far på barna? Og den nye kjæresten som ofte synes å være så oppofrende for barna og glad i dem, tenkte hun på barna og hva som faktisk er best for barna, da hun dekket sitt behov??

[AnonymBruker]

Og mannen er ett lett bytte fordi han har det helt perfekt med sin kone og mor til sine barn?

Man er vel 2 i et forhold? så når den ene velger å "fåsegnoeutenomhjemmet" er det vel stort sett en god grunn.

Selv om man ikker sier ordrett at man hater den nye dama til pappa, så merker barna hva mor egentlig mener, og det er jo rett og slett stygt overfor barna som elsker sin MOR og FAR.

Så hvor lang tid det skal gå før barn får møte ny kjæreste er vel opp tilhver enkelt å avgjøre.. ikke den andre part. Når far har ansvar for barna så har han ansvar ikke mor og omvendt.

Man kommer såå mye lengre og får det såå mye lettere ved å samarbeide.

Lykke til

[Gjest Oppgitt]

Det er så utrolig arrogant å si at man er to i ett forhold , og at den bedratte er medskyldig i utroskapen. De er to om utroskapen, den patatiske mannen og et umorals billig kvinnfolkn, som syns det er spennende med mann med kone/samboer og barn.

Det er klart forholdet ikke er perfekt , men hvilke forhold er det ?

Til ts ta deg advokat , selv om det koster . Gjør hva du kan for at han holder kvinnemnnesket unna barnet til forholdet eks og nykjærest er stabilt !

Ikke bli overrasket om han kommer krypende til deg om noen månder, for da har han kanskje skjønt at gresset ikke var grønnere .

Det er da du trenger styrke til å stå imot. For han er ikke verdt det , og du er verdt mye mer enn han kan tilby ...

Hilsen erfaren

[Gjest Gjest]

Det er klart forholdet ikke er perfekt , men hvilke forhold er det ?

Det er sant, men dette kan faktisk også skje i forhold som er bra. Perfekte er vel ingen som du sier. Men jeg vet om flere forhold som har røket pga. utroskapet, uten at forholdet på noen måte var dårligt. Den andre parten fikk nærmest sjokk, fordi han/hun ante ikke at de hadde problem, de hadde det jo veldig bra, sexlivet var på topp og alt det der...

Så det skjer, uansett. Samme hvor bra man har det så kan det dukke opp "fristelser", eller at man gjør dumheter, eller rett og slett forelsker seg. Det trenger ikke være et dårlig forhold for at det skal skje.

Og det er rett og slett for dumt å skylde på at partneren ikke var "flink" nok i forholdet, og dermed gjorde slik at den andre var utro. Hvis noen elskerinner tror på den klassikeren der, så er de ikke bare billige og mindre smarte, men de er naive også!

[Sissan9]

Det skjedde. Han fant en annen.

Det finnes luddere som legger seg etter gifte menn for sport, og det finnes jenter som forelsker seg bunnløst i menn som er gift. Det finnes gifte menn som er utro i årevis uten å bli oppdaget, og som ikke ønsker annet enn uforpliktende sex, og det finnes gifte menn som forelsker seg bunnløst i en annen enn sin kone. Og med omvendt kjønnsfordeling selvsagt.

Det finnes måter å unngå å forelske seg bunnløst i andre enn sin partner, og det lærer man kanskje litt om første gang man gjør feilen. Forhåpentligvis i tidlige tenår, men noen lærer det ikke før i ekteskapet. Og noen lærer det kanskje aldri. Og noen tror det ikke kan skje dem og at det ikke er noe å lære fordi de har så god moral...

Å bruke energi på bitterhet og skyldfordeling i TS sin situasjon, prøve å gå i seg selv om man ikke var "god nok kone", tenke gjennom om man "burde skjønt det" osv. mener jeg er helt bortkastet.

Livet er som livet er. Ekteskapet er over. Han har funnet en annen. Om han vil være trofast med henne eller hoppe videre vet ingen. Men ikke vent på at han skal komme tilbake, ikke drøm om det en gang. Best å ikke bygge illusjoner, men jobbe med realitetene.

[Gjest Pirripirri]

Jeg vil bare si først at jeg skjønner at du er såret og lei deg, men dessverre må du bare innstille deg på at det er lite du kan gjøre med din eksmanns oppførsel og hvordan han gjør det med deres felles barn (tenker på å introdusere kjæreste osv)

Så vil jeg be deg få tak i en advokat med en eneste gang!!! Bruk litt til i forkant, sett opp det du vet av økonomi (feks hvem hadde egenkapital, hvem har feks arv osv) og tidspunkt for de forskjellige ting. Mail til advokaten slik han/hun får tid til å sette seg inn i ditt liv.

Så må du sette opp forslag til samværsavtale... Dette er nok ikke det gøyeste du gjør, men på sikt vil du være takknemlig for at du klarte å få alt på papiret (og avklart nå allerede)

Forslag:

'

17. mai 2011 mor - 17. mai 2012 far

St. hans 2011 far - st hans 2012 mor

Sommerferie 2011 mor to første ukene av fellesferien, samt uken før, far to siste ukene av fellesferien, samt uken etter.

Sommerferie 2012 omvendt

Høstferie 2011 mor - høstferie 2012 far (eller ev dele)

Jul 2011 første del (feks fra julaften kl 1400 til 3 juledag kl 1600) mor og far andre del (feks fra 3. dag kl 1600 til 1. nyttårsdag kl 1600) og jul 2012 første del (samme tidspunkt) far og mor andre del (samme tidspunkt)

Vinterferie og påskeferie likedann...

Prosentandel samvær må føres opp, samt forslag om at (feks ved 50/50) at mor har partallsuker og far oddetallsuker - og at det ved behov kan byttes på ukene, men da med god varsel (for å unngå at den ene parten vil bytte uke annen hver måned - tror at man kan gjøre lurt i å strekke seg, men at man ser ting an over tid - feks over et halvt år osv)

Likedan kan det være lurt at man noterer i avtalen at man feks ved merkedager som bursdager, konfirmasjon og bryllup i fars familie, får ha felles barn selv om det er mors uke - og at man noterer at begge parter bestreber for å gjøre det som er best for BARNET.

Mye å notere, men det er utrolig hvor mye en sånn avtale kan være verdt når mor eller far tverker og stikker kjepper i hjulene.

Lykke til, og husk at bak skyene finnes det alltid sol