Hjelp..

[AnonymBruker]

Jeg har en venninne som har en sønn på 1,5 år og er gravid i 7.mnd.

Selv sliter jeg med å bli gravid. Noe hun IKKE vet eller skal vite. (Dette er ikke en person jeg ser på som en veldig nær venninne)

Problemstillingen min er:

Jeg synes det er fryktelig vanskelig å forholde meg til andre gravide/med småbarn akkurat nå, da jeg blir så lei meg og stressa fordi vi ikke er i den situasjonen og vet ikke når og om dette kommer til å skje. Det er så vondt å se og høre om dette hele tiden og det hjelper å holde seg på avstand.

Akkurat i disse dager har jeg EL og hun ønsker å møtes (vi har ikke sett hverandre siden før jul). Er redd for at det å møte henne vil gjøre meg stressa og nedstemt og at dette igjen ødelegger for våre sjanser.

Hva tror dere om dette?

Bør jeg utsette å treffe henne til etter denne perioden?

Hvordan kan jeg eventuelt "utsette" møtet uten at det virker som jeg bevisst prøver å unngå henne?

Takker for svar...

[AnonymBruker]

Klart du bør møte henne.

At du ikke blir gravid er jo ikke noe hun skal svi for.

Har vært der selv og vet at det er tungt, men det er noe med å se litt utover egen navle.

[AnonymBruker]

Klart du bør møte henne.

At du ikke blir gravid er jo ikke noe hun skal svi for.

Har vært der selv og vet at det er tungt, men det er noe med å se litt utover egen navle.

Ja, jeg må jo møte henne, men tenkte at det kanskje ikke var så lurt akkurat rundt EL...

Er jo ikke den eneste som bare tenker på meg selv...for hun er jo bare opptatt av SEG selv. Det eneste hun snakker om er barn og graviditet.

[Tears.of.the.Sun]

Jeg tenker helt motsatt av første svar. Jeg tenker: Hvorfor møte henne hvis du ikke har lyst? Det er ingen som tvinger deg til å møte henne. Og du sier dessuten at hun ikke er en veldig god venninne. Det er forståelig at dine egne tanker om barn og graviditet vil blusse opp når du er i nærheten av hennes fruktbarhet. For din egen skyld så syns jeg kanskje at du har godt av å møte henne, da vil du på en måte trosse det vanskelige. Men det er ingen tvang.

Edit: Skriveleif

Endret 4. mai 2011 av Tears.of.the.Sun

[Gjest Spinell]

Jeg synes du høres så overfokusert ut på eggløsningen din og det eventuelle problematiske møtet med henne allerede, at det å faktisk møte henne neppe kan gjøre mye fra eller til.

[AnonymBruker]

TS her. takk for svar! Dere har rett i mye

Er nok overfokusert på eggløsningen, men det har sine grunner..

Hvorfor møte henne når jeg ikke har lyst? hun er den eneste som er igjen av vennene mine på bostedet mitt. Dropper jeg henne så har jeg ingen igjen... helt ærlig så hadde vi nok ikke hatt noe mer hverandre å gjøre om hun ikke var den siste av vennene mine som fortsatt bor her.

[Gjest Alabama]

Tviler på at EL forstyrres av at du møter venninna di, men om du synes det er helt grusomt å møte henne, så ville jeg kanskjke latt være. Men nå har hun altså fått et barn og venter nr. to, og disse vil hun alltid ha fremover. Enten må du venne deg til det, eller bare kutte henne ut. Det siste alternativet betyr at du mister den siste av dine gamle venner, og høres ikke ut som om du egentlig har lyst til det.

Hva med å ta opp vennskapet med henne igjen? Fortell henne om prøvingen og at det er dritvanskelig for deg å forholde deg til andre gravide. Tror mange som ikke har problemer med å bli gravide, ikke skjønner helt hva det vil si å slite. Kanskje dere kan få et bedre forhold?

[Raven Emerald]

Tviler på at EL forstyrres av at du møter venninna di, men om du synes det er helt grusomt å møte henne, så ville jeg kanskjke latt være. Men nå har hun altså fått et barn og venter nr. to, og disse vil hun alltid ha fremover. Enten må du venne deg til det, eller bare kutte henne ut. Det siste alternativet betyr at du mister den siste av dine gamle venner, og høres ikke ut som om du egentlig har lyst til det.

Hva med å ta opp vennskapet med henne igjen? Fortell henne om prøvingen og at det er dritvanskelig for deg å forholde deg til andre gravide. Tror mange som ikke har problemer med å bli gravide, ikke skjønner helt hva det vil si å slite. Kanskje dere kan få et bedre forhold?

Tenkte det samme.

Ja, kanskje det blir stressende for deg å møte henne, men som noen annen sa, det er jo ikke hennes feil at du sliter med å få barn. Og da kan det like gjerne bli til at sitter med en form for dårlig samvittighet om du ikke møter henne. Og da er du egentlig like langt, eller?

Jeg tenker også som Alabama; hva om du møter henne, og kanskje forteller henne hva du går gjennom?

[AnonymBruker]

TS her.

Setter pris på tilbakemeldinger. Har vurdert det dere sier over..men...når jeg finner ut på facebook at hun skal ha barn så viser det (synes jeg) at hun ikke forteller meg ting akkurat..og jeg hadde vært mer komfortabel med å fortelle henne noe hvis jeg fikk noe igjen...og i tillegg så har samboeren min og jeg en avtale om å ikke si det til noen..

det er gravide jeg synes er vanskelig å forholde meg til. ikke ungene når de har kommet ut.

[Gjest Alabama]

Det kan være en grunn til at hun ikke forteller deg at hun er blitt gravid, i tilfelle hun mister. Når man offentliggjør det, så kan like gjerne alle få vite på en gang.

Kanskje du og samboeren skulle revurdere å holde det hemmelig. Man trenger å lufte ut frustrasjonene i blant. Godt å ha noen venninner som man kan prate med.

[Rockymor]

Jeg vil bare si at både jeg og min samboer var enige om å være åpne på at vi drev med prøverørs og at jeg ikke kunne bli gravid på normalt vis. Det gjorde at jeg fikk støtte fra uventede hold, i tillegg til at venninnene mine tok hensyn til meg og mine følelser.

Nå syns jeg selv det var vondt å se gravide venninner, men gud som jeg gledet meg på deres vegne!! Så når jeg hang med venninnene mine, så spurte de om det gikk greit å prate "baby/barneprat" og så sa jeg ifra når jeg kjente det ble nok!

Vi var prøvere i nesten 5 år før vi lykkes, så jeg kunne risikert å blitt venneløs om jeg skulle unngått mine gravide venninner!!

Dessuten sies det at spebarn og gravide kvinner trigger ens egne eggstokker til å produsere gode egg... Om det har noe for seg vet jeg ikke, men greitt å ha i bakhodet! :gjeiper:

Lykke til!!

[AnonymBruker]

Du tør ikke å møte henne pga du er redd for stress osv. Det virker egentlig som du stresser utrolig mye allerede.

[AnonymBruker]

Jeg synes du skal bestemme helt selv om du ønsker å møte henne eller ikke. Jeg har selv tenkt mye på hvordan jeg skal eliminere stress og triste tanker fra livet mitt, og noen ganger betyr det å si nei til å møte folk. Det krever selvfølgelig at du gir henne en god forklaring for at dere ikke kan møtes. Som noen andre allerede har skrevet kan det hende at du bør vurdere å være åpen om barnløsheten. Jeg og mannen min har selv vært det og opplevde å få mye støtte, og det har dessuten blitt mindre ubehagelige spørsmål.

For øvrig handler det ikke om at det ikke er andres feil at en selv ikke kan bli gravid, selv om jeg forstår at det kan oppfattes sånn av de som ikke har vært der selv. Faktisk så har det aldri falt meg inn at noen av mine venner ikke fortjener å bli gravid før meg, og med mindre anstrengelse. Men likevel er det i perioder veldig vondt å bli påminnet det som faktisk er realitetene, nemlig at man ikke kan få barn på egen hånd. Og når man ikke klarer å ha en normal samtale om temaet uten å bryte sammen, ja da er det kanskje best å bli hjemme og heller ta venninnetreffet en annen gang når man føler seg bedre.

[Gjest Alabama]

Dessuten sies det at spebarn og gravide kvinner trigger ens egne eggstokker til å produsere gode egg... Om det har noe for seg vet jeg ikke, men greitt å ha i bakhodet! :gjeiper:

Ikke for å være frekk, men hvis det var tilfellet, så hadde vel ikke du vært ufrivillig barnløs i fem år!?

[AnonymBruker]

Dessuten sies det at spebarn og gravide kvinner trigger ens egne eggstokker til å produsere gode egg... Om det har noe for seg vet jeg ikke, men greitt å ha i bakhodet! :gjeiper:

Hadde spilt liten rolle i mitt tilfelle, ettersom eggene aldri finner veien inn i egglederen.