Skal det sosiale gå forran alt?

[AnonymBruker]

Det er jo viktig at barna er sosial og er sammen med venner, men skal det gå foran absolutt alt? Skal dem ikke kunne ha en dags pause?

Jeg og min mann er vist helt uenig i dette.

Jeg mener selvsagt at de skal ha venner og slikt, men noen dager så orker jeg rett og slett ikke å ha besøk. Er det galt? I går hadde jeg hatt en slitsom dag og hadde mest lyst til å være alene med familien bare, men plutselig så kom sønnen min hjem med to venner. Jeg sa at det ikke passet og at de fikk heller komme i gjen en annen dag (min sønn måtte gjerne være ute eller hos dem). Men så går han selvsagt og spør faren og han sier jo ja med en gang og ga gikk de bare inn. Jeg tok det opp med han, men han sier jo at ungen må jo få lov til å ha besøk og at det er viktig at han er med venner.

Og sånn er det svært ofte. Og stort sett så skal jo vennene være hos oss også.

Hva mener dere egentlig? Er det virkelig så galt om man sa nei en dag eller to? Er det nødvendig at barna har besøk hver eneste dag?

Jeg har selv sett flere ganger at sønnen min har gått en tur tl vennene sine for så å komme hjem i gjen siden de skulle gjør andre ting eller at det ikke passet for foreldrene.

Mannen min bryr seg heller ikke om om noen andre i familien er syk og mener at sosial omgang må gå forran alt.

Jeg synes dessverre at det går litt for labgt her egentlig.

Jeg liker egentlig litt selv å tilbringe tid alene med familien og jeg har visse ting jeg helst vil gjøre alene, som eks middag. Lørdagen som var skulle vi kose oss med pizza, men så kom det tre unger som spurte etter sønnen min og akkurat da jeg stod og var på vei til å si at de måtte kome tilbake senere for vi skulle spise middag så sa faren bare at de kunne også komme inn og spise med oss.

I påsken skulle vi egentlig på ferie, men mannen min nektet plutselig for han så at to av sønnen min sine venner var hjemme. Og det var ikke bare jeg som ble skuffet der, men datteren min ble så og si rasende.

Og hvordan gjør dere det når ungen skal ha besøk, må de spørre om lov først eller går de bare inn?

For barna mine, spesielt sønnen min har fått den vanen at de bare går inn fordi faren alltid sier ja.

Hører jo ikke på meg lenger om jeg skulle si nei, enten bare går de inn eller så spør de faren.

Og nå må dere ikke misforstå, jeg vil jo selvsagt at barna skal være sosial og ha venner. Men det er vel ikke nødvendig at det skal skje noe hele tiden? De blir vel ikke noen asosiale eienstøinger av å ikke få lov til å ha besøk eller at det ikke skulle passe å være med venner en gang?

Det går vel an å ta det litt rolig en dag eller være med familien uten at det går utover det sosiale? Nå er jo sønnen min sikkert den mest sosiale i hele byen uansett.

[MilliVanilli]

Jeg er helt enig med deg!

[Gjest Elfrida]

Uavhengig av problemstilling - du og mannen din bør alliere dere slik at ikke sønnen din kan løpe fra deg til han eller motsatt og spørre det samme spørsmålet. Han må vite at det første svaret er endelig og at den andre forelderen ikke vil endre på beslutningen uten videre.

[AnonymBruker]

Er helt enig med deg. Min mann har også store problemer med å si nei til slike ting.

Det virker som mannen din har missforstått. Det er noen som heter å ta vare på det sosiale også innenfor familien! Som f.eks pizza sammen en kveld.....

[Gjest gjest]

Nå er det bare min sønn og meg i dette hjemmet og han er bare 5 år, men jeg har allerede innført "mamma og X" dag. Vi koser oss hver dag så jeg ikke får slengt det tilbake fra noen gretne typer her inne, men selv om han er ung har han masse venner her i nabolaget.

Desverre har det blitt slik at siden han begynte leke med andre har jeg endt opp som barnevakt for andre sine barn i gaten. De sender barna hit etter bhg og jeg sender de hjem på kvelden. Bor jo veldig nært, men jeg vet flere av dem sover middagshvil og studerer. Som oftets sjekker de ikke dem engang. Veien her er litt farlig så jeg følger med på lekeplass, passer på de ikke går på veien osv, og etter full jobb dagtid er jeg jammen sliten når gutten er i seng;)

Så i vinter innførte jeg som sagt "mamma og X" dager. Kan høres snålt ut men da baker vi, spiller spill, sykler tur, går tur med hunden osv, BARE vi to. Han elsker disse dagene, og er snar med å gi beskjed når noen ringer på at idag skal han bare være med mammaen sin.

Jeg er kjempeglad sønnen min har mange venner her vi bor. Jeg er også glad barna vil være her, ser for meg at barna syns jeg er ok og jeg syns jeg opplever mye morsomt med å ha de her. Ser for meg foreldrene i gata her også syns jeg er ok;)

Men uansett hvor flott det er med venner jeg bare menneskelig og jeg trenger litt alenetid med sønnen min og han trenger litt tid med bare mamma.

Syns du skal snakke med din mann og kreve at du også blir hørt.

Forresten; noen som har peil på hvordan jeg skal ta opp at jeg syns andre kan komme litt på banen? Jeg syns 4 åringer er for små til å sykle alene her når det kun er bilveier tilgjengelig. De barna ut uten hjelmer og jeg er jo på livet for at noe skal skje. I tillegg vil jeg jo hjelpe mitt eget barn da jeg tenkte fjerne støttehjul.

Noen andre som har vært borti å bli barnevakt for gatas barn dag etter dag?

[missLynch]

Jeg har ikke barn enda selv, men jeg mener at man godt kan si nei til at ungene har besøk en dag eller to i uka.

Noen dager kan det godt være en rolig-dag i huset.

Man er slett ikke hverken vanskelig, gretten, sær eller egoistisk selv om man setter ned foten en gang i blant.

[AnonymBruker]

Nei, hvorfor skal barna ha besøk hele tiden? Kan de ikke leke sammen ute f.eks?

Er det bare jeg som syns barn er for mye inne?

[Gjest weeepo avirulent]

Nei, hvorfor skal barna ha besøk hele tiden? Kan de ikke leke sammen ute f.eks?

Er det bare jeg som syns barn er for mye inne?

Kan ikke se at TS har skrevet at barna sitter inne hele tiden.

Deg skrev lenger opp om min 5-åring som har besøk hele tiden. Det betyr IKKE at du sitter inne, men at de er hjemme hos oss å leker.

Er enig med deg i at mange barn er for mye inne men fikk ikke forståelse for det her. I tillegg kommer det jo an på alder. En 12-åring har litt andre intr. enn en 4 åring.

[AnonymBruker]

Kan ikke se at TS har skrevet at barna sitter inne hele tiden.

Deg skrev lenger opp om min 5-åring som har besøk hele tiden. Det betyr IKKE at du sitter inne, men at de er hjemme hos oss å leker.

Er enig med deg i at mange barn er for mye inne men fikk ikke forståelse for det her. I tillegg kommer det jo an på alder. En 12-åring har litt andre intr. enn en 4 åring.

Joda, hun skriver at de er inne.

For barna mine, spesielt sønnen min har fått den vanen at de bare går inn fordi faren alltid sier ja.

[Gjest gjest]

Joda, hun skriver at de er inne.

Ok, my mistake;)

Da må jeg si meg enig med deg!

Send de ut.

[skruf]

For det første synes jeg du og mannen din skal ta en prat, det er tydelig at sønnen deres vet at det er bare å spørre pappa, så får han ja. Ergo har han ikke respekt for dine regler og meninger iht det med venner.

Og unnskyld meg....men å avlyse påskeferien fordi gutten skal få leke med to venner? Nei, da har jeg eksplodert og tatt med meg dattera på tur så har far og sønn bare kunne vært hjemme med venner..

Jeg er helt enig med deg at det ikke skal være et evig renn og venner på besøk til enhver tid. Familietid er og viktig! Jeg synes det er helt kurrant å f.eks be vennene vente på rommet mens barnet spiser middag, hvis de kommer å ringer på idet en skal til å spise så går det an å si at XXX skal spise nå, så kommer han ut å leker etterpå. Jeg praktiserer dette med mine barn, og jeg husker at det var sånn da jeg var barn. Er det lørdag f.eks og familien skal ha litt sein lørdagsmiddag og jentene har hatt besøk hele dagen så sender jeg vennene hjem..

Å komme hjem tili fullt av unger etter jobb må være slitsomt.. Vi har en regel om at, med mindre det er avtalt på forhånd at en av ungene har fått invitert med ei vennine hjem fra skolen, ingen venniner på besøk rett etter skolen. Barna er hjemme kl ca 14.15, og jeg er hjemme 15.30, mannen litt senere. Når jeg kommer hjem så har barna gjort lekser, vi lager middag, og spiser sammen. Uten fullt av andre barn i huset. Utrolig godt å samle familien ved middagsbordet etter en lang dag for store og små. Deretter er det fritt fram med vennebesøk og utelek..

Av og til føler jeg meg litt som barnevakt, særlig for ei jente. Jentene er 8, og de er så og si uten unntak, alltid hjemme hos oss! Det har vært noen få ganger at jenta mi har gått på besøk, også kommer de hjem til oss. Har og ganske mange ganger fått spørsmål fra moen til den andre jenta om jebta kan være med min jente hjem fra skolen. Jeg sier og, og moren sender melding "Fint, du kan sende henne hjem etter barnetv.."..

[Kosemose]

Helt enig med deg, TS! Høres ut som om mannen din er litt over gjennomsnittet engstelig for at sønnen ikke skal ha venner, kanskje han har noen dårlige erfaringer selv? Uansett, jeg hadde blitt gal om det alltid skulle være et ekstra barn eller to i huset. Jeg syns godt man kan innføre "familie kosekveld" i tillegg til at man kan ha en regel om at nabounger går hjem når familien spiser middag.Og som du sier, de andre familiene rundt dere har det jo sånn. Lykke til med å snakke med mannen din om dette!

[Gina_]

Enig med deg.

Mannen din har ikke hatt problemer med å ikke ha venner i barndommen selv da? Eller har han hatt mange venner? Noe må det jo være siden han er så opphengt i at venner går foran familien og sin kones lykke...

[Gjest imli]

Einig med TS

Eg meiner rett og slett at det er for stor fokus på "det sosiale" for barn og ungdom no for tida. Det er då heilt greit ikkje å orke å vere sosial heile tida, både for barn og vaksne. Barn må lære seg å respektere andres grenser.

[Piper]

Det første du bør og skal gjøre når noe slikt skjer, er å ikke la sønnen din vinne på den måten. Her i huset er det det første svaret som gjelder, og det er førstemann som eventuelt må si ja om den først sa nei. Jeg hadde gått rett på rommet, og sagt klart i fra til de alle sammen at sier jeg nei så mener jeg nei og at jeg ikke hadde akseptert at han gikk bak ryggen på meg på den måten. Deretter hadde jeg bedt besøket gå,siden jeg allerede hadde sagt nei.

Og etter det var gjort, hadde jeg tatt for meg mannen og hans respekt for meg. Greit han mener det er fint at han har besøk, men når du allerede har sagt nei bør han respektere det. Men du kan ikke la de overstyre deg på denne måten heller, for du har et valg i dette også, og det er å stå på det du først sa. Hadde faren sagt ja først, hadde saken stilt seg helt annerledes.

[AnonymBruker]

Jeg hadde aldri orket å være sammen med en mann som konstant overkjørte meg og mine ønsker og beslutninger. Det er vel det egentlige problemet her, dere må være samkjørte, eller så vil du aldri få ro, samt at dere ender opp med en utspekulert drittunge!

[AnonymBruker]

Jeg hadde aldri orket å være sammen med en mann som konstant overkjørte meg og mine ønsker og beslutninger. Det er vel det egentlige problemet her, dere må være samkjørte, eller så vil du aldri få ro, samt at dere ender opp med en utspekulert drittunge!

Strengt talt er vel ungen allerede utspekulert når han har lært seg at det alltid funker å gå til pappa når mamma sier nei. Gutten mangler respekt for sin mor.

[Gjest Glad i reiser]

Jeg er helt enig med deg at det ikke skal være et evig renn og venner på besøk til enhver tid. Familietid er og viktig! Jeg synes det er helt kurrant å f.eks be vennene vente på rommet mens barnet spiser middag, hvis de kommer å ringer på idet en skal til å spise så går det an å si at XXX skal spise nå, så kommer han ut å leker etterpå. Jeg praktiserer dette med mine barn, og jeg husker at det var sånn da jeg var barn. Er det lørdag f.eks og familien skal ha litt sein lørdagsmiddag og jentene har hatt besøk hele dagen så sender jeg vennene hjem..

Du tuller nå? Ang det at hvis barna har besøk så syns du det er kurrant at de besøkende sitter på rommet til barnet ditt mens dere spiser middag? Enten må den/de besøkende få mat også ellers bør de sendes hjem. Jeg syns ikke det høres særlig koselig ut å vente på rommet, mens dere spiser.

Til TS, bare et lite spørsmål. Hvordan skriver du datteren min og sønnen min, ikke vår?

[skruf]

Du tuller nå? Ang det at hvis barna har besøk så syns du det er kurrant at de besøkende sitter på rommet til barnet ditt mens dere spiser middag? Enten må den/de besøkende få mat også ellers bør de sendes hjem. Jeg syns ikke det høres særlig koselig ut å vente på rommet, mens dere spiser.

Til TS, bare et lite spørsmål. Hvordan skriver du datteren min og sønnen min, ikke vår?

Jeg ser ikke problemet med at venner venter på rommet mens mitt barn spiser? Hadde ikke problemer med det selv heller da jeg var barn. Ofte hadde jeg f.eks spist middag hjemme, mens vennina mi brukte å ha senere middager. Hadde ikke orket to middager. Noe annet er hvis vi har en avtale med at ei klassevennine er med jenta mi hjem fra skolen, da spiser hun selvfølgelig middag med oss! Og sende vennina hjem når det tar barnet mitt 15min å spise middag er heller dumt. Skal jenta mi sende ei meld da; "nå kan du komme på besøk igjen, jeg er ferdig å spise"...Dette er iallefall vanlig blandt mine venniner, naboer og blant klassevenner.

Jeg beregner middag utifra hvor mange som skal ha middag, to voksne og to barn. Lager ikke til 6 eller 7 personer i tilfelle noen barn er på besøk, Gjør du det?

Noe annet er det hvis barna har besøk av venner i helgene, og det er lunsjtid, da spør jeg selvfølgelig om de og er sultne og vil ha mat..

[Gina_]

Du tuller nå? Ang det at hvis barna har besøk så syns du det er kurrant at de besøkende sitter på rommet til barnet ditt mens dere spiser middag? Enten må den/de besøkende få mat også ellers bør de sendes hjem. Jeg syns ikke det høres særlig koselig ut å vente på rommet, mens dere spiser.

Når jeg var liten var det vanlig praksis å vente på rommet mens venner spiste mat Så det varierer vel etter hvor man vokste opp det, og hva man syns er greit.