Svigermor kritiserer familien min

[Gjest anonym nå]

Min svigermor er fæl til å kritisere andre. Heldigvis slipper jeg unna- hun finner vel ikke så mye å "ta" meg på; jeg innehar tilfeldigvis egenskaper og fritidsinteresser som rager høyest på hennes liste over egenskaper man bare MÅ ha for å være et bra menneske.

Nesten hver gang vi treffes, spør hun (veldig dårlig dårlig skjult, må nesten le hver gang) spørsmål for å avdekke og bekrefte min families "svakheter", høyt og tydelig. Mitt søsken og mine foreldre er nemlig ikke interessert i noe som helst av det HUN er interessert i. Og når mitt svar kommer (man må jo svare- man er jo høflig...) så kritiserer hun heftig akkurat denne måten å leve på.

Hva er formålet med dette?? Er det å såre meg hun er ute etter? Hun VET jo svaret- likevel taes dette opp utrolig ofte.

Det må legges til at hun mener bestandig at HENNES måte å gjøre ting på, hennes måte å leve på, er suverent best- i alle sammenhenger. Hun er også meget selvopptatt.

Jeg er glad vi ikke har barn, for det kommer til å bli et sant mareritt når eller om den tid kommer.

Jeg blir såååå lei. Hvordan skal jeg takle henne på best måte? Tips, anyone?

[AnonymBruker]

Dette synes jeg at typen/samboer/mannen din skal ta tak i. Han må rett og slett ta seg en prat med henne og si at han skal ha seg frabedt slike spørsmål og kommentarer. Det er UFINT

[AnonymBruker]

TS her. Jeg tror typen min og hans søsken er så vant til henne at de ikke ser hvor slem hun kan være. De ser det, de hører det, de sier ifra- men igenting hjelper. Typens eldste søsken greier ikke være sammen med henne mer enn noen timer...

[Gjest family]

Du får bare svare at folk er forskjellig, de lever på forskjellige måter uten at det finnes noen fasit på hvordan man er ment å leve. For noen så kan hennes måte å gjøre ting på virke merkelig. Eller så kan du spørre henne hvorfor hun lurer på hva de gjør.

Noen liker å kritisere, og mine svigerforeldre elsket å sitte og drikke kaffe og snakke stygt om naboer og alle som ikke gjorde ting på deres måte. Hun syntes det var vanskelig å snakke med meg for jeg gadd ikke prate om alle de fæle folka rundt omkring.

[AnonymBruker]

Bare hold deg vekk fra henne. Minimèr alt sosialt. Det er lite man kan gjøre med folk som bare er sånn.

[Gjest Serena]

Har nettopp skrevet ett innlegg i en annen tråd om mindreverdighets kompleks, så føler det blir litt hakk i plata, men det høres ut som det noe sånt på gang.

Mennesker som har det bra med seg selv og innehar sunn selvtillit og selvfølelse, har ikke behov for å konstant kritisere og rakke ned på andre. Det er en teknikk for å få seg selv til å føle bedre.

[missLynch]

Hah, høres ut som min svigermor i måten at stort sett alle skal kritiseres.

Og hun er veldig utrygg på seg selv. Tro meg. :gjeiper:

[Gjest pysepusen]

Høres ut som min svigermor også - som er veldig utrygg sosialt.

Jeg pleier svare "heldigvis er vi alle forskjellige ellers ville det blitt kjedelig her i verden". Men ja, det er utrolig plagsomt.

[AnonymBruker]

Moren min holder også på sånn, i tillegg til at hun er grønn av misunnelse ovenfor de som har mer enn henne. Det er utrolig slitsomt...

Men jeg støtter teorien til de over meg, at det bunner i usikkerhet. Så får vi andre heller vende det døve øret til og avfeie det som tullprat.

[missLynch]

Jeg pleier svare "heldigvis er vi alle forskjellige ellers ville det blitt kjedelig her i verden". Men ja, det er utrolig plagsomt.

Haha, det er akkurat dèt jeg pleier å si, også...og at det er bra vi er forskjellige! Men får aldri noe samtykke, for å si det på den måten.

Tenk å ha det så ille med seg selv, da?? Jeg synes synd på de, jeg.

[Gjest Eurodice]

Det er allerede mengdevis av tråder om umulige (jente)svigermødre. Hvordan er deres egne mødre? Hvordan tror dere mannen deres ser på henne? Det kan jo tenkes hun også har noen dårlige svigermortrekk i mannens øyne. Og hva med far og svigerfar?

[AnonymBruker]

TS her. Vet du hva? Min svigerfar er en kjernekar, og han kritiserer ingen men fokuserer på det positive alltid.

Mine egne foreldre har sikkert sine sider, men de sitter da ikke å åpent kritiserer min manns familie.

Det skal da bare mangle.

[Gjest Eurodice]

TS her. Vet du hva? Min svigerfar er en kjernekar, og han kritiserer ingen men fokuserer på det positive alltid.

Mine egne foreldre har sikkert sine sider, men de sitter da ikke å åpent kritiserer min manns familie.

Det skal da bare mangle.

Selvfølgelig er det en ufyselig uvane å kritisere andre mennesker bak deres rygg. Min mor var sånn. Feig var hun også, stod ikke ved det hun hadde sagt når hun ble konfrontert. Da het det at hun mente det ikke sånn, vi hadde misforstått, blablabla.

[AnonymBruker]

Det er bare å innse det. Svigermødre er svigermødre. Du har stjålet sønnen hennes! Han var hennes lille gutt og nå kommer DU her og er den vigtigste kvinnen i hans liv. Hvordan våger du!

Svigerfar er bare glad gutten flytta hjemmefra og det er f*n meg ikke til å tru at den slampen klarte å finne seg ei dame. Ikke minst ei så fin ei.

Du blir slik selv om noen år.

[Gjest Eurodice]

Det er bare å innse det. Svigermødre er svigermødre. Du har stjålet sønnen hennes! Han var hennes lille gutt og nå kommer DU her og er den vigtigste kvinnen i hans liv. Hvordan våger du!

Svigerfar er bare glad gutten flytta hjemmefra og det er f*n meg ikke til å tru at den slampen klarte å finne seg ei dame. Ikke minst ei så fin ei.

Du blir slik selv om noen år.

Da må jeg gjennomgå en personlighetsforvandling først . Jeg er både mor og svigermor og har et utmerket, om ikke like nært, forhold til alle sammen og blander meg uhyre sjelden inn i ting jeg ikke har noe med. De "klager" over meg noen ganger og synes de ser for lite til meg. Jeg er hjertelig velkommen til alle sammen. Ingen av oss er redd for å si ifra om det ikke passer med besøk. Jeg er veldig populær som barnevakt og har de små hos meg rett som det er. Det er så koselig . "Mormor, jeg elsker deg" er ord jeg ofte får høre.

Nå høres jeg ut som rene engelen. Det er jeg jo ikke. Som singel har jeg et liv som ingen av mine barn trenger å vite særlig om før det skulle bli alvor med noen. Av den grunn vil jeg heller ikke bo i gåavstand fra noen av dem og slett ikke bo i samme hus eller være nabo.

[AnonymBruker]

Min svigermor styrer skuta når jeg og kjæresten besøker familien hans. Våre ønsker og interesser eksisterer ikke, mamma vet best. I tillegg behandler hun kjæresten min som en 11-åring, maser, bekymrer seg og kontrollerer, så han mister mer manndom i mine øyne jo lengre vi er der. Det pussige er at hele familien ser klart og tydelig hvordan mor i huset preger stemningen, men INGEN er klare og tydelige på hva de ønsker og ikke ønsker. Det gjelder både aktiviteter som skal foregå, veivalg i livet etc. De humrer og ser vekk, men hun får fortsette å holde på.

Hun er egentlig veldig snill og liker meg godt, men vi er ikke så kompatible. Jeg får aldri feriedagene jeg trenger når jeg er på besøk der. Løsningen? Maks fire døgn sammen med familien hans om gangen. Og det er litt lenge.