Greit at studenter får økonomisk hjelp hjemmefra?

[Genesis]

Er selv student og får ikke noe fast beløp hjemmefra! Jeg kjenner flere som får faste overføringer i måneden, blant annet fordi de ønsker at avkommet skal fokusere på studiene i stedet for en deltidsjobb.

Disse beløpene pleier å ligge i klassen fra 1500 - 3000 kr i måneden. Er vel ikke helt uskyldig selv, det hender mor eller far stikker en 500-lapp i neven etter besøk

Ønsker gjerne synspunkter fra dere voksne, som selv har barn i studiealder, hvordan håndterer dere dette?

Personlig er jeg ikke misunnelig på de som får endel støtte, studietiden handler jo litt om å bli selvstendig også! Det ligger jo litt sjarm i å måtte låne en hundrings til nudler siste uka for å overleve

Kjenner forøvrig enkelte som har fått eneboliger og leiligheter uten å måtte betlae leie også, men dette høres heldigvis til sjeldenhetene. Tror dette er et lite gjennomtenkt valg, og at man i realiteten gjør avkommet en bjørnetjeneste

[Gjest D.O.A.]

Hvorfor skulle ikke det være greit? Det er opp til enhver forelder om far/mor vil støtte barnet, om det er med flere hundretusen eller en hundrings er vel avhengig av økonomi og ønske om å hjelpe.

[Genesis]

Hvorfor skulle ikke det være greit? Det er opp til enhver forelder om far/mor vil støtte barnet, om det er med flere hundretusen eller en hundrings er vel avhengig av økonomi og ønske om å hjelpe.

Jeg sier ikke at det er galt, men jeg kan godt liste opp flere argumenter om hvorfor det går an å betrakte det som uheldig!

1. Man lærer ikke å leve med konsekvenser av egen livssituasjon (man får en kunstig god økonomi i forhold til egen arbeidsinnsats)!

2. Man lærer ikke å ta ansvar over eget forbruk (tenker spesielt på de som får store summer etter behov; Ringer mamma og ber om 5000 fordi studielånet er brukt opp første uka)

3. Man får ikke noe forhold til det å ha det stramt økonomisk ( jeg tror alle har behov for å leve litt stramt på et eller annet tidspunkt, om ikke annet så for å få mer empati med de i en tøff økonomisk situasjon)

4. For ikke å snakke om at det bygge karakter å vite at man står HELT på egne ben

[AnonymBruker]

Den økonomiske hjelpen jeg får fra mine foreldre er ikke gjennom penger (bortsett fra lån til depositum, som betales tilbake løpende) og ikke regelmessig, men av og til får jeg ting fordi de har lyst å bidra/være greie. Som et klesplagg eller et par sko i ny og ne (dog begrenset til 2-3 ganger i året) eller som sist gang jeg så min mor, hun kjøpte allergimedisiner til meg.

Jeg synes det er helt greit at studenter får økonomisk støtte/hjelp hjemmefra, så lenge det ikke går på bekostning av evnen til å øve seg opp i å være økonomisk uavhengig/selvstendig og blir til en krykke som bidrar til å gjøre at studenten ikke har et realitisk forhold til økonomi og forbruk. Men alt avhenger av familien og studenten, og hva slags omstendigheter de er i.

[Gjest D.O.A.]

Jeg sier ikke at det er galt, men jeg kan godt liste opp flere argumenter om hvorfor det går an å betrakte det som uheldig!

1. Man lærer ikke å leve med konsekvenser av egen livssituasjon (man får en kunstig god økonomi i forhold til egen arbeidsinnsats)!

2. Man lærer ikke å ta ansvar over eget forbruk (tenker spesielt på de som får store summer etter behov; Ringer mamma og ber om 5000 fordi studielånet er brukt opp første uka)

3. Man får ikke noe forhold til det å ha det stramt økonomisk ( jeg tror alle har behov for å leve litt stramt på et eller annet tidspunkt, om ikke annet så for å få mer empati med de i en tøff økonomisk situasjon)

4. For ikke å snakke om at det bygge karakter å vite at man står HELT på egne ben

Veldig sant, men jeg tror man kan lære mye om økonomi selv om man får støtte hjemmefra.

Sånn som jeg ser det er det mer avhengig av hva man får penger til. Man kan feks få penger til fyll og shopping hver måned når man har brukt opp studielånet, men andre får får økonomisk støtte til mer seriøse/praktiske ting som feks depositum for leilighet, ny sykkel for å kunne slippe månedskort til/fra studier.

Man er så klart svært heldig i begge situasjoner, men førstnevnte er i mine øyne litt mer i bortskjemt kategorien.

[AnonymBruker]

Jeg ser på det som en selvfølge at jeg skal hjelpe.

Foreldre har sannsynligvis bedre råd enn noen gang i hele sitt liv.

Ungene er i den delen av sitt liv de er fattigst.

De 3-4 tusen jeg gir merker jeg ikke er borte engang, mens for mine barn betyr det en gjeldsfri utdannelse, og 20 år uten tilbakebetaling til lånekassen.

[lillemia]

Jeg sier ikke at det er galt, men jeg kan godt liste opp flere argumenter om hvorfor det går an å betrakte det som uheldig!

1. Man lærer ikke å leve med konsekvenser av egen livssituasjon (man får en kunstig god økonomi i forhold til egen arbeidsinnsats)!

2. Man lærer ikke å ta ansvar over eget forbruk (tenker spesielt på de som får store summer etter behov; Ringer mamma og ber om 5000 fordi studielånet er brukt opp første uka)

3. Man får ikke noe forhold til det å ha det stramt økonomisk ( jeg tror alle har behov for å leve litt stramt på et eller annet tidspunkt, om ikke annet så for å få mer empati med de i en tøff økonomisk situasjon)

4. For ikke å snakke om at det bygge karakter å vite at man står HELT på egne ben

Enig! Selv er jeg veldig glad for at jeg måtte klare meg selv som student. Ikke at foreldrene mine ikke hadde god råd, men de har lært meg opp til å være selvstendig og ta ansvar.

Det føles veldig godt å vite at jeg har klart med helt på egenhånd, selv leilighet har jeg kjøpt uten økonomisk hjelp, med egne oppsparte midler.

Selvsagt har de hjulpet meg litt ekstra sånn av og til, gjerne kjøpt en fin genser eller tilbudt seg å betale en tannlegeregning. Dette ser jeg på som en hyggelig gest, og jeg hadde strengt tatt klart meg uten disse gavene også, men setter pris på den ekstra luksusen det er å slippe å betale tannlegen, og heller unne meg en tur på kino.

[Nalla]

Så lenge foreldrene har mulighet til å støtte barnet økonomisk gjennom studietiden anbefaler jeg på det sterkeste å gjøre nettopp det. Grunnen er at i netopp denne perioden av livet kan du overføre relativt store summer (som skal gå til livsopphold), uten at det utløser noen skattemessig konsekvens.

Selvfølgelig er det enkelte studenter som har godt av å leve kun på studielånet/lønn, men mange trenger nok ikke den "opplæringen" som studenter.

Jeg har alltid hatt foreldre som har vært innstilt på at de skal støtte utdanningen til barna, bl.a. fordi de ble ferdige med å nedbetale huslån før vi begynte å studere. De har dekket husleien min fra jeg begynte på vgs. og til jeg nå går siste året på en bachelor (fra. 1.500 kr til 3.000 i måneden). Fordelen med dette er at jeg har kunnet spare hele studielånet, og står nok sterkere enn studenter flest ved enten å bli gjeldfri rett etter studier, eller kunne spytte inn 2-300.000 som egenkapital til bolig.

Men jeg synes det stiller seg annerledes hvis man får penger etter behov. Selv har jeg aldri (siden jeg var kanskje 14?) spurt foreldrene mine (eller noen andre) om penger. Jeg fikk inn den faste ukelønna/stipend/lønn/foreldrestøtten og har klart meg med det.

Jeg vil uten tvil tilby det samme til mine barn hvis jeg har muligheten til det. Økonomisk forståelse har jeg planer om å lære de er små!

[AnonymBruker]

Jeg syns det er greit, må nesten si det, siden jeg vet at mamma gjerne skulle kjøpt leilighet til meg om hun kunne (men jeg hadde nok måtte betale en liten leie, og hun hadde antakelig solgt når jeg var ferdig student og kunne ta opp lån selv). Jeg tror nok likevel det er lurt av foreldre å sette noen grenser, for eksempel gi et fast mindre beløp, for at studenten for eksempel skal kunne velge god og sunn mat, trene og lignende uten å jobbe for mye. Betalt ferie syns jeg gir bortskjemte barn, man har godt av å ha prøvd seg i en "drittjobb".

Selv sponses jeg med tannlege en gang i året, bruker familietannlegen på hjemstedet mitt, noe jeg setter veldig pris på. Har også fått låne penger, men har alltid betalt tilbake etter sommer/julejobb. Har også fått penger på konto i ny og ne når de har visst at jeg har vært blakk, uten at jeg har spurt om det.

I tillegg har jeg blitt sponset med ny pc en gang, da min røk rett før jeg begynte på bacheloroppgaven min. Dette ble gitt som bursdagsgave, men var selvsagt mye dyrere enn det vi normalt gir i gave.

Føler meg heldig som har fått den hjelpen jeg har fått, men er samtidig veldig bevist på at når jeg har fått penger skal de brukes på mat fremfor fest, og på støvler når jeg trengte det, fremfor fine, men ufornuftige sko. Noe med at jeg føler at det er riktigere å få penger til noe som er nødvendig for helsen, fest og ferie syns jeg at jeg må spare til selv. Tror vissheten fra mamma om at jeg har denne holdningen gjør at hun gjerne hjelper meg litt.

[AnonymBruker]

Hvorfor skulle ikke det være greit? Du har ikke rett til å bestemme over andre økonomi. For å være ærlig, så syns jeg det er så utrolig mye misunnelse i Norge når det gjelder penger. Greit nok, at en har dårlig råd, kan vel unne andre å ha god råd fordet.

[eksospalme]

I det folk begynner på studiene (dvs. høyere utdanning) er de gamle nok til å ta vare på seg selv. Jeg klarer meg fint uten støtte fra foreldre når jeg studerer. Det er selvsagt opp til den enkelte hva han/hun vil bruke pengene sine til, men jeg setter pris på å kunne være selvstendig.

[Genesis]

Jeg ser på det som en selvfølge at jeg skal hjelpe.

Foreldre har sannsynligvis bedre råd enn noen gang i hele sitt liv.

Ungene er i den delen av sitt liv de er fattigst.

De 3-4 tusen jeg gir merker jeg ikke er borte engang, mens for mine barn betyr det en gjeldsfri utdannelse, og 20 år uten tilbakebetaling til lånekassen.

Det gjelder å se litt utover din egen nesetipp! Selvom ikke du merker det, kan det ha uheldige konsekvenser for barnets økonomiforståelse på sikt. Hva er så farlig med å ha lån hos lånekassen? Det er det billigste lånet du kan få?

Hvorfor skulle ikke det være greit? Du har ikke rett til å bestemme over andre økonomi. For å være ærlig, så syns jeg det er så utrolig mye misunnelse i Norge når det gjelder penger. Greit nok, at en har dårlig råd, kan vel unne andre å ha god råd fordet.

Hvor har jeg påberopt meg retten til å bestemme over andres økonomi? Personlig har jeg null misunnelse, jeg kommer fra en meget veletablert familie og vet at hvis jeg skulle kommet inn i en økonomisk krise, kunne jeg fått hjelp med MEGET høye beløp fra familie.

At man har muligheten til å hjelpe, vil ikke si at det automatisk er det beste alternativet i alle tilfeller!

[Nalla]

Det gjelder å se litt utover din egen nesetipp! Selvom ikke du merker det, kan det ha uheldige konsekvenser for barnets økonomiforståelse på sikt. Hva er så farlig med å ha lån hos lånekassen? Det er det billigste lånet du kan få?

(...)

At man har muligheten til å hjelpe, vil ikke si at det automatisk er det beste alternativet i alle tilfeller!

Økonomisk forståelse er da virkelig noe en bør lære barna før de blir 19-20 år gamle? Selv et barn på barneskolen bør kunne begynne å lære om økonomi (de har jo matte på skolen). Når de blir 13-14 år gamle kan de begynne å ta på seg småjobber for familien, og selvfølgelig må de lære at hvis det er noe de ønsker seg (ikke et nødvendig gode), så må de spare til dette.

Men jeg er enig i at i de tilfellene denne økonomiske oppdragelsen har sviktet er det selvfølgelig dumt å fortsette å sy puter under armene på poden.

Økonomi/budsjett burde virkelig vært et eget fag/kurs på ungdomsskole/videregående nivå!

[Genesis]

Økonomisk forståelse er da virkelig noe en bør lære barna før de blir 19-20 år gamle? Selv et barn på barneskolen bør kunne begynne å lære om økonomi (de har jo matte på skolen). Når de blir 13-14 år gamle kan de begynne å ta på seg småjobber for familien, og selvfølgelig må de lære at hvis det er noe de ønsker seg (ikke et nødvendig gode), så må de spare til dette.

Det er selvfølgelig ønskelig at økonomiforståelsen skal være inntakt før man når studiealder. Desverre er ikke dette tilfellet i praksis hos mange. Inkassostatistikken viser at unge er værst når det kommer til å betale regninger. Spesielt gutter mellom 20 og 30, men også mange jenter, er dårlige betalere.

for ikke å snakke om underøkelsen gjort for en tid tilbake, hvor bare halvparten av 20-åringene kunne forklare hva rente innbærer.

[Ego]

Det kommer veldig an på hvor stor denne økonomiske støtten er.

Selv fikk jeg sponset stort sett alle hjemreiser, og jeg fikk gjerne med meg noen hundrelapper når jeg hadde vært hjemme på ferie. Dette var ikke penger jeg trengte, men det er jo greit å ikke måtte bekymre seg over utgifter absolutt hele tiden.

Er man derimot en person som prioriterer fyll og shopping, så synes jeg ikke det er rett at foreldre fortsetter å overføre penger.

[AnonymBruker]

jeg er selv student og får hjelp av familien. dette fordi jeg skal slippe å jobbe i skoleåret. (jobber hele sommeren). Pengene jeg tjener selv sparer jeg på BSU. og de pengene jeg får av familien går til å betale regninger og trening. Jeg syns jeg er veldig heldig som får hjelp og prøver å gjøre mitt besgte på skolen slik at det skal lønne seg. Tar meg ikke råd til å gå ut hver helg eller shoppe som en gal. Hadde jeg brukt penger fra lånekassen på tull hadde det vært en annen sak.

Jeg kommer selv til å hjelpe mine barn med det samme i fremtiden, men alt avhenger selvsagt av personen.

[AnonymBruker]

Mine foreldre betaler husleien min hver måned. Dette har jeg ikke bedt om, men de ville hjelpe meg og da synes jeg det er greit. Dette gjør at jeg slipper å bekymre meg for om jeg har penger nok til å klare regninger generelt. Penger som blir til overs sparer jeg og har både sparekonto og BSU. Jeg har også en jobb, ville klart meg uten bistand hjemmefra.

[Gina_]

Får hjelp til store ting som tannlege og pensum jeg (har veldig mye dyrt pensum). Ingen faste beløper, og det vil jeg heller ikke ha:)

Nå jobber jeg da, og ser nok på de andre som gjør det med litt større respekt enn de som får månedlige beløp hjemmefra.. De fleste klarer å ha en jobb ved siden av, med mindre det er noe spesielt:)

[AnonymBruker]

Det kommer helt an på hva pengene går til syns jeg og om de gidder å ta seg en liten jobb ved siden av skolen.

Jeg har venner som øser ut penger til poden som ikke gidder å jobbe, men fester bort stipendet med en gang det kommer.

Andre venner vil at ungene skal klare seg selv og at de skal ta seg en jobb. Passe på pengene de får og ikke sløse. De gir dem penger hvis det er krise eller til større ting de trenger. Sistnevnte unger klarer seg bedre på skolen og har mer penger enn førstnevnte. My av grunnen er nok at de ikke fester så mye, har lært seg økonomi og at de må ha en liten jobb.

[AnonymBruker]

Det gjelder å se litt utover din egen nesetipp! Selvom ikke du merker det, kan det ha uheldige konsekvenser for barnets økonomiforståelse på sikt. Hva er så farlig med å ha lån hos lånekassen? Det er det billigste lånet du kan få?

Lånekasselån er fortsatt lån, uansett om det har bedre betingelser enn andre lån. Det koster mer penger enn du fikk i utgangspunktet(også i forhold til inflasjon).

Økonomiforståelse kommer fra å disponere penger selv, å ha jobb(i ferier), og hvordan du har blitt oppdratt. Å være fattig under studietiden er absolutt ikke nødvendig(eller lurt, dersom det kan unngås) for å ha "økonomiforståelse".