Men jeg elsker ham jo...

[Gjest Kane]

Jeg sliter - har en veninne som går laangt tilbake - som jeg er så sinna på nå at jeg kunne sprekke! (Bær over med meg så kommer jeg til saken)

Hun har vært sammen med denne mannen siden vi var femten år gamle, han var da sjømann og festet og drakk hele frituren.. Den gang var det greit nok vel - ikke noe jeg stresset med, hun om det osv...

Nå derimot har de barn, og han drikker fortsatt - hver bidige dag!

Den elste er sengeveter, den yngste har mareritt hver eneste natt..

Min veninne har mer enn en gang søkt tilflukt med barna hos meg fordi han har vært voldelig i jakten på mer alkohol.. En episode jeg aldri glemmer er da han kastet henne ned trappen fra andre etasje og sto mellom meg og barna på veien ned - da var jeg så redd jeg trodde jeg skulle svime av.. Men det gikk da bra den gangen også.. Eller da politiet nektet å rykke ut - de mente de hadde vært der nok. Og siden hun ikke flytter fra ham orker de ikke mer, han får bare slå henne ihel som politivakta sa, da kan vi gjøre noe i saken - ellers trekker hun bare annmeldelsene tilbake når han er edru...

Jeg har vært i mange ekle situasjoner med denne mannen i full tilstand, han har truet meg på livet fordi jeg står mellom ham og henne når han drikker - men det får ikke hjelpe... Hun er min venn...

Nå vet jeg derimot ikke om jeg makter mer..

Denne mannen er så snill som dagen er lang i edru tilstand - han prater rundt alle.. Hun er god til å sminke seg....

Hva skal jeg gjøre??

Nå hadde vi et sabla oppgjør sist gang, og hun lovet meg at nå var det slutt - jeg sa jeg ikke maktet dette mer, og hun skjønte det sa hun...

Nå er hun av en annen oppfatning.

Jeg må jo skjønne at hun elsker ham og at han elsker henne... Han mener jo ikke å slå. Han trenger alkoholen stakkar.. Det er en sykdom... Barna har det bra de, mamma har snakket med dem så de vet han ikke mener noe med det...

HVa skal jeg vel gjøre for å nå inn til henne??? Eller kanskje til ham??

[Gjest Anonymous]

Ta kontakt med et krisesenter. Venninna de trenger hjelp av ekspert på dette. Hun ser ikke selv at hun trenger hjelp, og jeg sier bare stakkars barn.

Søk etter krisesenter for kvinner på nettet:-)

[Gjest Silda]

Tenk på barna som skal vokse opp med en alkoholisert og voldelig far. Ta ansvar! Du kan ikke stå passiv å se på dette! Venninnen din er hjernevasket og kommer ikke til å gjøre noe.

[Gjest Kane]

Ta kontakt med et krisesenter.

Opp igjennom årene etter at barna kom har jeg ikke lengre tall på alle de gangene jeg har kjørt henne til krisesenteret, hvor hun møter stengt dør siden de ikke har plass til alle... Joda, krisesenter er et godt tiltak der hvor det fungerer..... Det fungerer her også, bare så altfor godt..

Og så er det ikke bare å ta med barn i skolealder og fly til et krisesenter et annet sted heller kanskje..

[Gjest Anonymous]

Hva med barnevernet? Burde ikke de kontaktes snart?

[Gjest Kane]

Ta ansvar! Du kan ikke stå passiv å se på dette!

Ta ansvar ja.. Hva mener du jeg skal gjøre da når alt er prøvd fra før og hun fortsatt blir der????

Passiv?? Ikke mye passivt i det jeg har gjort for henne opp igjennom - la det ikke være tvil om det.. Etter snart 17 år med denne mannen har vi som veninner vært igjennom det meste..

[L@dy]

Må være en grusom situasjon å være vitne til. Jeg tenker at om venninna di ikke vil flytte fra denne mannen, så er det vel ikke noe en kan gjøre, utenom å stille opp når hun trenger det. Her tenker jeg først og fremst på barna. Har barnevernet vært koblet inn her? Jeg synest det er litt rart om de ikke er det når politiet tydligvis vet om situasjonen.

Som flere her sier så hadde jeg nok tatt kontak med krisesenter for kvinner, de har nok god erfaring med hvordan de skal hjelpe barna og så får jeg håpe di venninne tar til fornuft. Jeg vil og`tro de har god erfaring med kvinner som "alltid" tilgir.

[Gjest Anonymous]

Still et ultimatum: Si at du sender en bekymringsmelding til barnevernet dersom hun ikke forlater ham. Vis forståelse for at det er vanskelig, men understrek at barna er de som lider mest her, og at ingenting kan rettferdiggjøre det de må gå gjennom. Det holder ikke at hun snakker med dem og forklarer aldri så mye dersom de må gå i konstant redsel. Vis at du stiller opp for henne dersom hun flytter ut og si at alt du ønsker er å hjelpe henne, men at hun faktisk også må ta ansvar selv her, og at dersom hun ikke gjør det, kontakter du barnevernet. Du risikerer selvfølgelig å miste henne, men det er faktisk livene til to barn det står om her, og det er så alt for opplagt hvordan det vil gå med dem dersom de ikke kommer seg bort fra faren snart. det er jo ikke dermed sagt at de aldri vil se ham mer. Bare at han kansje kan se dem når han er edru!

[Gjest Kane]

Har barnevernet vært koblet inn her? Jeg synest det er litt rart om de ikke er det når politiet tydligvis vet om situasjonen..

Barna bodde i en periode i fosterhjem, men dette kjempet moren mot og vant saken. Hun er en meget egnet omsorgsperson i følge retten, som veier opp for farens alkoholisme. Og siden slkoholisme er en sykdom som kan behandles ble faren dømt til behandling - noe som faktisk virket i tre år før han tok en drink igjen... De siste to årene har han bare drukket mer og mer, og nå er han full hver helg... Ikke voldelig hver gang - men full...

[L@dy]

Hun er en meget egnet omsorgsperson i følge retten' date=' som veier opp for farens alkoholisme. [/quote']

Så retten mener at siden hun er en god omsorgsperson for barna, så har de det best sammen med mor og en alkolisert og voldelig far? Makan!

Men har barna det bra midt oppi dette?

[Gjest ikke innlogget Sissi]

Politiet har faktisk plikt til å rykke ut, høres helt "på tryne ut" at de ikke "gidder fordi der er det så mye bråk". Hadde vurdert å anmeldt de for tjenesteforsømmelse (selv om det forsåvidt ikke er politiet som er det største problemet her....)

Ettersom jeg har forstått har det også kommet en lovendring, som gjør at politiet på selvstendig grunnlag kan/skal anmelde vold, slik at det ikke spiller noen rolle om hun anmelder for så å trekke anmeldelsen. Politiet kan selv gjøre det, og da blir jo ikke anmeldelsen trekt.

Hva skal du gjøre? Svikte veninna di fordi du ikke orker mer? Det er jo det du ser for deg som et alternativ. DU mener (og ser) at hun burde kommet seg vekk fra mannen, han er alkoholisert, han er voldelig. HUN mener at "jamen jeg elsker han/han elsker meg, han mener det ikke".

Det er veldig enkelt å ha de rette meningene og de opplagte løsninger når man ikke står midt oppi det. For DEG er løsningen enkel å se, for henne er det det ikke. Dette handler også om å måtte gi opp noe som hun har holdt på med i MAAAANGE år, det handler om å erkjenne at mange år av hennes liv er "bortkasta". Og det er faktisk ikke helt enkelt. Så lenge hun kan si/tro/mene at "han forbedrer seg, han elsker meg, blabla" så er jo ikke 17 år av hennes liv bortkasta. Den dagen hun må innse at han IKKE vil forbedre seg, da må hun samtidig erkjenne at hun har brukt en del år av sitt liv på noe som ikke var verdt å satse på.

Hun må være moden for den erkjennelsen, ikke du.

For meg - som har vært litt i en sånn situasjon som din veninnne - så høres det ut som det viktigste fremdeles er at DU ER DER FOR HENNE. At du IKKE svikter, selv om du ikke orker mer. At neste gang det blir bråk så kjører du henne på krisesenter i en annen by. Ungene i skolealder, ok, men hva er viktigst?

At du gidder å bry deg, at du gidder å prate med henne, prøve å få henne til å forstå at livet hennes ikke er bortkasta. Kanskje du sjøl burde ta deg en samtale på krisesenteret (vet at de gjør det i Oslo iallfall) slik at du kan få litt mer kunnskap om hvilke mekanismer som funker sånn at hun - til tross for atl - bare blir.

Det er kjempevanskelig hele situasjonen, og jeg skjønner at du er lei. Men - som sagt - svikter du ei veninne fordi du er lei?

[Gjest Anonymous]

Først og frems synes jeg du skal ha mange for at du har stilt opp alle disse årene for henne, det er ikke alle som hadde holdt ut så lenge og hun er heldig som har en venn som deg.

Dette er fryktelig vanskelig og forstå for de som ikke har vært i denne situasjonen.

Råd som krisesenter og barnevernet er forsåvidt gode råd men for henne det gjelder vil jeg tro at det er helt utenkelig.

Jeg tror jeg vet hvordan venninen din har det og føler, har nemlig vært i en ganske lik situasjon selv, han var ikke alkoholiker men brukte crack. Han banka meg også gul og blå.

Det som er så sprøtt med disse situasjonene er at du ser ikke hvor jævlig du har det , din egen oppfattelse av situasjonen du befinner deg i er en helt annen en de som ser den utenfra. Derfor er det også utrolig vanskelig og hjelpe. Det var mange som prøvde og hjelpe meg, men jeg ville ikke ha hjelp, det kom til å bli bedre og desutten var jeg redd han ville bli surog naturligvis de ngode gamle setningen - Jeg elsker ham jo

Du kan ikke hjelpe en som ikke vil hjelpes, dessverre.

Jeg ble gravid med denne mannen og etter fødselen var det som om noen dro opp rullgardinen, jeg skjønte at dette ikke var et sted for datteren min og vokse opp. Og jeg var mest redd for hennes sikkerhet.

Dessverre så virker det ikke som om sikkerheten til barna til venninen din bekymrer henne nok til å dra. Mitt eneste råd til deg er forsett og være der for henne, hvis hun ber deg om å ta kontakt med barnevernet- GJØR DET!!, La oss bare håpe at noen eller noe klarer og løfte på rullgardiden hennes også. Ingen fortjener og ha det slik, og ihverfall ikke uskyldige unger.

[Gjest Kane]

Men har barna det bra midt oppi dette?

Jeg kjenner ungene, det eneste problemet jeg kan se som kan være relatert til dette er at gutten er sengevæter.. De er som unger flest ellers. Han er veldig flink i fotball - et naturtalent som trenerene sier, hun er begavet innen musikk og får kjempeoppfølging der.. Ingen, hverken skole, sfo, idretten eller musikken klager på noe... Så jeg tror de har det like greit som unger flest egentlig, jeg er ikke bekymret for dem i den forstand, de har hatt fire gode år nå og slapper godt av på en måte..

Det som bekymrer meg i så fall er at de - som tusenvis av andre barn - vokser opp i et alkoholpreget hjem....

[Gjest Kane]

Det er kjempevanskelig hele situasjonen, og jeg skjønner at du er lei. Men - som sagt - svikter du ei veninne fordi du er lei?

Takk for pep-talk`en - den var god!

[Gjest Kane]

Først og frems synes jeg du skal ha mange    for at du har stilt opp alle disse årene for henne, det er ikke alle som hadde holdt ut så lenge og hun er heldig som har en venn som deg..

Takk :-) det varmer å høre fra noen som vet....

[Gjest sexysadie]

Politiet er ett problem her fordi kan faktisk ta ut tiltale på egen hånd uten anmeldelse.

Ble forbannet når jeg leste innlegget; på kjerringa som ikke setter sine barn først. Denne typen kommer til bare til å holde på han.

[Quinden]

Tenk på barna som skal vokse opp med en alkoholisert og voldelig far. Ta ansvar! Du kan ikke stå passiv å se på dette! Venninnen din er hjernevasket og kommer ikke til å gjøre noe.

Syns ikke hun står passiv og ser på dette, men hun skal jo ikke gå helt til grunne selv heller da... En plass går grensen, når ikke venninnen tar ansvar selv.

[Gjest Poirot]

Politiet har faktisk plikt til å rykke ut, høres helt "på tryne ut" at de ikke "gidder fordi der er det så mye bråk". Hadde vurdert å anmeldt de for tjenesteforsømmelse (selv om det forsåvidt ikke er politiet som er det største problemet her....)

Ettersom jeg har forstått har det også kommet en lovendring, som gjør at politiet på selvstendig grunnlag kan/skal anmelde vold, slik at det ikke spiller noen rolle om hun anmelder for så å trekke anmeldelsen. Politiet kan selv gjøre det, og da blir jo ikke anmeldelsen trekt.

Her ville jeg klaget på politiet, for dette er så sant så sant. De kan selv ta ut påtale, nettopp fordi det er så altfor vanlig at kvinner trekker anmeldelsen pga trusler eller en bedre uke rett etterpå.

Vet ikke hvor man må klage, men det vet nok politiet...og de har plikt til å henvise deg til rett sted (i henhold til forvaltningsloven).

[Gjest sexysadie]

D er vel ett eller annet interntavsnitt som får jobben m å etterforske ev misforhold.

[Gjest Abelone]

Hvis drikkinga har tatt seg opp i det siste, og det har vært flere alvorlige voldsepisoder med barn tilstede, er dette helt klart en barnevernssak. Dette tar barn skade av. Selv om de er ressurssterke, tilpasningsdyktige osv. Hvis det er sånn at situasjonen har endret seg den siste tiden, til det verre, så ville jeg sagt fra til venninnen min at om hun ikke flytter, blir det en ny melding til barneverntjenesten. Selv om situasjonen bedret seg sist, og hun fikk tilbake omsorgen, betyr ikke det noe. Barneverntjenesten er forpliktet til å gå inn og undersøke omsorgssituasjonen på nytt.

Det er den eneste løsningen i så tilfelle.