Andres fordommer

[Gjest Ts]

Går rundt og grubler litt for meg selv, og lurer på hvor mye jeg skal la andres fordommer styre livet mitt.

Jeg er i slutten av tyveårene, og tankene på familie har meldt seg. Jeg er godt utdannet, og i fast jobb.

Men så er det der vi skiller oss ut fra resten da...

Samboern er en del eldre enn meg, i en alder der en del andre er godt i gang med sitt andre barnekull. Ingen av oss har barn. For min del skiller jeg meg nok litt ut fra massen i forhold til trosretning (paganist).

Så tankene melder seg. Hvis jeg skal følge andres fordommer ender jeg opp med valgene:

a) Ikke få barn

b) Flytte fra min samboer gjennom mange år, pakke ned min tro og håpe at jeg finner en annen å få barn med

Ok, b) er egentlig ingen løsning for meg.

Vi har hus og romslig økonomi, så det er bare mine egne bekymringer som står i veien. Jeg har også med meg mye bagasje, så jeg vet så alt for godt hva et barn aldri skal måtte gå gjennom.

Så, hva gjør en egentlig?

Tanker og råd taes imot...

[AnonymBruker]

Går rundt og grubler litt for meg selv, og lurer på hvor mye jeg skal la andres fordommer styre livet mitt.

Jeg er i slutten av tyveårene, og tankene på familie har meldt seg. Jeg er godt utdannet, og i fast jobb.

Men så er det der vi skiller oss ut fra resten da...

Samboern er en del eldre enn meg, i en alder der en del andre er godt i gang med sitt andre barnekull. Ingen av oss har barn. For min del skiller jeg meg nok litt ut fra massen i forhold til trosretning (paganist).

Så tankene melder seg. Hvis jeg skal følge andres fordommer ender jeg opp med valgene:

a) Ikke få barn

b) Flytte fra min samboer gjennom mange år, pakke ned min tro og håpe at jeg finner en annen å få barn med

Ok, b) er egentlig ingen løsning for meg.

Vi har hus og romslig økonomi, så det er bare mine egne bekymringer som står i veien. Jeg har også med meg mye bagasje, så jeg vet så alt for godt hva et barn aldri skal måtte gå gjennom.

Så, hva gjør en egentlig?

Tanker og råd taes imot...

Først og fremst bør du vel snakke med mannen om dette, vil han ha barn? Hvis han vil ha barn så er vel saken løst. For meg virker det som at du også sitter med en del fordommer her, for det er ikke sikkert at folk bryr seg så mye som du tror. Og hvorfor bry seg om hva andre mener egentlig? Min svigerinne er paganist og det har aldri vært nødvendig for henne å pakke ned troen sin for at hun og min bror skulle få barn. Min bror er ikke paganist. Jeg har heller aldri hørt noen som har sagt noe om at man ikke bør få barn når man er paganist.

[Meadow]

Jeg skjønner ikke helt hva du mener med fordommer, kanskje også fordi jeg ikke vet noe om hva det betyr å være paganist.

Først og fremst er det vel uansett viktig å snakke med samboeren din, har han lyst på barn?

Hvis du har lyst på barn, og han har lyst på barn, og dere har lyst til å dele livet sammen og få barn sammen, da ser jeg ikke helt problemet?

[Gjest Spinell]

Jeg må innrømme at jeg ikke helt forstår problemstillingen din, men utfra det jeg leser kan jeg ikke for mitt bare liv forstå hva som er i veien for at dere skal få barn.

At samboeren er i en alder der mange er i gang med kull nr 2 er jo ikke så uvanlig. Slik jeg leser innlegget ditt, ser det ut som at det at han ikke har barn fra før er et større hinder enn alderen i seg selv. Det synes jeg i alle fall ikke du skal tenke på! Tenk så herlig å slippe å ha "dine, mine og våre", med alle sine ringvirkninger å bekymre seg for!

Store aldersforskjeller (du nevner riktignok ikke hvor stor) er da ingen ting å bry seg om! Det er vanligere enn du kanskje tenker over, tror jeg. Jeg kjenner i alle fall en håndfull par der han er over 20 år eldre enn henne, og et flertall av dem har barn sammen.

At du har en uvanlig tro skulle heller ikke være noe stort hinder for å få barn.

Hvis dere ønsker dere barn, kan gi et barn god oppvekst og ballast i livet, er i stand til å få barn, og ellers er skikket til å være foreldre: hva er problemet?

[AnonymBruker]

Paganisme

Ingenting her som tilsier at man bør legge bort troen sin hvis man vil ha barn. Så vil dere ha barn så er det bare å få barn. Det er ikke andres fordommer som er en hindring for et eventuelt ønske om å få barn.

[Ciara]

Du skriver om andres fordommer, men det virker på meg som om det er dine egne fordommer du egentlig snakker om. Eller har dere fått mange kommentarer på hans alder og din trosretning? Hvis dere ikke har fått kommentarer, hvorfor plager disse tankene deg? Du har jo valgt din trosretning selv (som altså burde være uproblematisk for deg), og mannen din kan ikke gjøre noe med alderen sin. Det er nesten så jeg begynner å lure på om du egentlig ikke vil ha barn (med denne mannen?) og prøver å finne grunner til at dere burde la være?

Jeg sier meg enig med Spinell - det er ingenting i veien for å få barn med deres utgangspunkt.

[AnonymBruker]

Jeg skjønner heller ikke helt problemstillingen her. At du er paganist kommer vel ikke i veien for å kunne gi barna en god oppvekst. Jeg vet om flere med mer eller mindre alternative livsstiler som er veldig gode foreldre. Og hvorfor vil du ikke ha barn med samboeren din? Er han for gammel (hvor gammel? 35-40 er ikke SÅ gammelt for å få barn..), eller vil han ikke ha barn?

[Gjest imli]

Kvifor kan du ikkje få barn med sambuaren din, då?

[Gjest Ts]

Takk for svar.

Jeg ser det at det trolig ligger mest i mitt eget hode.

Jeg vokste selv opp i en "unormal" familie, og fikk gjennomgå mye i barndommen. Det er nok derfor jeg er redd for alt som kan stikke seg ut vet oss når jeg tenker på egne barn.

Men så klart, i min familie var det rusmisbruk og omsorgsvikt det gikk på - og hvis jeg får barn skal de ALDRI måtte oppleve det jeg gjorde. Jeg har nok bare blitt ekstrem sårbar av mine egne opplevelser. Det er det som kanskje skremmer meg mest, en kan ikke beskytte dem mot alt vondt som skjer her i verden.

Det med at jeg er paganist har ikke i seg selv noe med det å få barn å gjøre. Jeg er bare engstelig for at et barn skal få høre "moren din er en heks - hun spiser blomstene i hagen" stil. Teit, ikke sant? Men det henger sammen med mobbing jeg selv opplevde.

Men jeg er så ytters takknemlig for å få bekreftet at fordommene mest lever i mitt eget hode, selv om jeg har blitt beskyldt for å være "ung og dum" og "ikke forstå mitt eget beste" når folk har hørt hvor mye eldre han er enn meg. Så det har sin bakgrunn i opplevelser jeg har hatt det også. Phu...jeg skal jobbe videre med å bli mer trygg på meg selv....

[Gjest Spinell]

Hvor stor er aldersforskjellen mellom dere, egentlig?

I denne tråden vil du se en del eksempler på ganske så stor alderforskjell mellom foreldre.

[Ciara]

Man kan aldri kontrollere hva andre tenker om en, og om ens barn vil bli mobbet. Noen mennesker er fordomsfulle av seg og kan godt kommentere andres måte å leve på, men det får stå på deres regning. Det er nok ikke så lett, men hvis jeg var deg ville jeg forsøkt å slappe av og bli trygg på deg selv og dine egne valg, det er ikke noe andre mennesker har noe med