Sutrete, vanskelig og bortskjemt niese som ikke godtar et nei

[AnonymBruker]

Min niese (på min manns side) er fryktelig bortskjemt. Hun er en del yngre enn søskenene sine og er nok vant til å få det som hun vil ha det. Får hun ikke det begynner hun å gråte. Dette synes jeg er fryktelig vanskelig. Jeg ønsker jo ikke å være en person som får henne til å gråte. Spesielt ikke når hele slekta er i nærheten.

Et eksempel er når hun spør meg om noe og jeg sier at det går desverre ikke så begynner hun å gråte og si "men jeg vil, jeg vil!" Så fortsetter hun bare å gjøre det jeg har bedt henne om ikke å gjøre. Tårene triller og hylinga øker i volum. Jeg kan ikke tenke meg å ha henne på overnattingsbesøk fordi hun aldeles ikke respekterer grenser. Jeg har ikke barn selv og vet rett og slett ikke hvordan jeg skal takle henne. Hun er søt og snill så lenge ingenting går i mot henne. Hun er ikke rampete, men hun tolererer bare ikke et nei. Det kan for eksempel dreie seg om at hun vil låne mobiltelefonen eller pc-en min. Og det er ikke alltid at det passer. Da synes jeg at hun må tolerere et nei, men hun fortsetter bare uanfektet å spørre om og om igjen til hun til slutt begynner å gråte og gjøre som hun vil allikevel. Hun er 6 år. Hva synes dere jeg skal gjøre?

[AnonymBruker]

Min niese (på min manns side) er fryktelig bortskjemt. Hun er en del yngre enn søskenene sine og er nok vant til å få det som hun vil ha det. Får hun ikke det begynner hun å gråte. Dette synes jeg er fryktelig vanskelig. Jeg ønsker jo ikke å være en person som får henne til å gråte. Spesielt ikke når hele slekta er i nærheten.

Et eksempel er når hun spør meg om noe og jeg sier at det går desverre ikke så begynner hun å gråte og si "men jeg vil, jeg vil!" Så fortsetter hun bare å gjøre det jeg har bedt henne om ikke å gjøre. Tårene triller og hylinga øker i volum. Jeg kan ikke tenke meg å ha henne på overnattingsbesøk fordi hun aldeles ikke respekterer grenser. Jeg har ikke barn selv og vet rett og slett ikke hvordan jeg skal takle henne. Hun er søt og snill så lenge ingenting går i mot henne. Hun er ikke rampete, men hun tolererer bare ikke et nei. Det kan for eksempel dreie seg om at hun vil låne mobiltelefonen eller pc-en min. Og det er ikke alltid at det passer. Da synes jeg at hun må tolerere et nei, men hun fortsetter bare uanfektet å spørre om og om igjen til hun til slutt begynner å gråte og gjøre som hun vil allikevel. Hun er 6 år. Hva synes dere jeg skal gjøre?

Du får da ikke gjort noe med det, det må foreldrene gjøre.

[NovaFlare]

Det er bare å fortsette å si nei og la henne hyle. Til slutt vil hun lære at taktikken hennes ikke funker på deg.

[AnonymBruker]

Men skal jeg bare si "nei" og la henne grine da..? det er så ubehagelig...

[AnonymBruker]

det verste er jo egentlig at hun ikke hører etter og bare kjører sitt eget løp uansett. Jeg måtte ut en tur sist vi traff henne og hun ville på død og liv være med. noe som ikke passet, fordi jeg hadde hastverk. men hun bare grein og sa "jeg vil jeg vil" MENS hun kledde på seg og gjorde seg klar til å være med. det prellet rett av på henne at jeg sa at "det kan du ikke" og hun diltet etter. fryktelig slitsomt. jeg ønsker jo ikke å ta tak i henne og BÆRE henne inn igjen...

[Moscato]

Jeg ville snakket med foreldrene, og sagt hvordan du opplever at hun er(trå forsiktig, foreldre kan være vanskelige på sånt). Fortell at du ikke har lyst til å la henne få viljen sin de gangene det ikke passer seg sånn (bruk eksempel med data/mobil), og at hvis hun blir sint og vrang på grunn av det, så er det ikke fordi du har vært vanskelig med henne med vilje.

Forhåpentligvis skjønner de hva du mener, og det vil da kanskje bli lettere for deg (og foreldrene hennes) å takle at hun blir sint når hun ikke får det som hun vil (det er jo viktig at foreldrene hennes ikke underbygger hennes oppfatning om at du er "den slemme"). Hun må jo vennes av med dette før eller senere uansett.

[FrøkenJosefine]

grunnen til at hun skriker er at den taktikken fungerer for å få det som hun vil... og det gjør det jo på deg og!

[Moscato]

Slik som i situasjonen med turen som du nevner over her, så er det viktig at foreldrene er klar over din stilling til problemet, for i slike situasjoner skal foreldrene selv sørge for at jenta hører etter hva du sier, og evt holde henne igjen hvis hun fortsatt ikke gir seg etter å ha fått beskjed av dem også.

[NovaFlare]

Men skal jeg bare si "nei" og la henne grine da..? det er så ubehagelig...

Ja, selvsagt. Hva mener du ellers? Si ja, okey da, så hun stopper å gråte fordi det er så ubehagelig? Hun er en unge, og trenger grenser! Du sier nei, og ferdig med det. Grininga bare overser du, bare lat som du ikke ser henne når hun oppfører seg sånn eller se dumt på henne og spør hva hun griner for. En 6 år gammel jente forstår dette.

Endret 2. mai 2011 av NovaFlare

[AnonymBruker]

Takk for svar

Et annet spørsmål; hadde dere orket å ha henne på overnattingsbesøk? Jeg tror foreldrene hennes godt kunne tenke seg det, men jeg orker ikke tanken på sutring og grining ei hel helg eller å danse etter hennes pipe hele helga. Men kanskje jeg er urimelig?

[NovaFlare]

Du kan jo si til foreldra hvordan hun er, og at du gjerne passer ho, men at det er dine regler som gjelder når hun er hos DEG og at de gjerne kan forberede jenta på det.

[Moscato]

Jeg tror hun hadde hatt godt av det, i alle fall, så lenge foreldrene hennes er enige med deg og backer deg opp (det er jo absolutt ikke bra om hun kommer hjem og klager, og foreldrene sier seg enige med henne). Men ja, hvis du avtaler med foreldrene hva som skal gjøres og kanskje blir enige om noen regler (spesielt om leggetid, godterispising og denslags), så vil det bare bli hyggeligere og hyggeligere for dere alle

[AnonymBruker]

Du har full rett til å nekte henne å låne din private mobil og pc. Når det gjelder overnatting så hadde jeg sagt at det ikke er aktuellt fordi du syns det er vanskelig å takle henne og at du derfor ikke vil ha ansvar for henne.

Det er foreldrenes ansvar og sørge for oppdragelsen av ungene. Gjør de ikke det så kan de heller ikke forvente at noen orker å sitte barnevakt.

[NovaFlare]

Det er foreldrenes ansvar og sørge for oppdragelsen av ungene. Gjør de ikke det så kan de heller ikke forvente at noen orker å sitte barnevakt.

Nå kan det jo hende at ungen er i en fase som foreldrene ikke har kunnet påvirke. Kanskje hun er litt vanskelig akkurat nå i en periode. Men du har rett. Jeg håper foreldrene setter grenser. Å "lage drittunger" er det mange foreldre som gjør, og jeg synes nesten det er å forsømme ungene på lik linje med mye annet. Man har plikt som forelder å sørge for, så godt som mulig, å oppdra barna til å bli individer som oppfører seg slik at det er forenlig med å bli godtatt i samfunnet når det gjelder normal folkeskikk. Men hun er 6 år, så løpet er jo ikke kjørt akkurat

[la Flaca]

Takk for svar

Et annet spørsmål; hadde dere orket å ha henne på overnattingsbesøk? Jeg tror foreldrene hennes godt kunne tenke seg det, men jeg orker ikke tanken på sutring og grining ei hel helg eller å danse etter hennes pipe hele helga. Men kanskje jeg er urimelig?

Føler det er det som ligger under her ja, at du føler deg presset til å ha henne på lengre besøk. Og kanskje ikke liker henne en gang? Det er jo ikke så greit når det er familie, men sånn som du beskriver henne og episodene så skjønner jeg deg godt hvis du ikke akkurat ser frem til å ha henne hos dere.

Hvis du ikke har barn selv (virker ikke sånn?) så er det nok mye vanskeligere å håndtere sånt. Så orker dere ikke overnatting så bare la være å tilby dere, og ta opp problemet hvis dere blir spurt.

Men jeg ville invitert henne på overnatting, og gitt foreldrene beskjed om at det var på betingelse av at dere kan si ifra, og at hun retter seg etter deres regler.(og deres "nei") Og at det sannsynligvis vil bli en del grining, fordi hun har så sterke meninger. Hvis foreldrene syns det er greit, så prøver dere, og gjennomfører. Men det kan godt tenkes de også syns det er best å vente, til hun har modnet litt?

[AnonymBruker]

Nå kan det jo hende at ungen er i en fase som foreldrene ikke har kunnet påvirke. Kanskje hun er litt vanskelig akkurat nå i en periode. Men du har rett. Jeg håper foreldrene setter grenser. Å "lage drittunger" er det mange foreldre som gjør, og jeg synes nesten det er å forsømme ungene på lik linje med mye annet. Man har plikt som forelder å sørge for, så godt som mulig, å oppdra barna til å bli individer som oppfører seg slik at det er forenlig med å bli godtatt i samfunnet når det gjelder normal folkeskikk. Men hun er 6 år, så løpet er jo ikke kjørt akkurat

Ja, unger kan ha vanskelig perioder og da må foreldre ikke regne med barnevakt akkurat på det verste.

[AnonymBruker]

Ja, unger kan ha vanskelig perioder og da må foreldre ikke regne med barnevakt akkurat på det verste.

Men det er jo da de virkelig vil ha barnevakt

Mange gode svar her. Nei, jeg har ikke barn selv. Jeg jobber mye og har rett og slett ikke lyst til å bruke helgene mine på å sitte barnevakt. Foreldrene hennes vet at hun er vanskelig og synes det er greit at jeg sier nei, men det følges ikke noe særlig opp at hun ikke får lov til ting, synes jeg. Jeg synes det er godt å høre at jeg ikke er helt forferdelig som tante fordi jeg synes dette er slitsomt og ikke ønsker en hel helg med dette.

TS

[NovaFlare]

Du er IKKE en dårlig tante selv om du ikke vil passe henne. Det hadde vært verre om du passet henne og lot henne få viljen sin hver gang hun gråt

[AnonymBruker]

Man er ikke forpliktet til å sitte barnevakt selv om man er tante, bestemor eller venn....

Jeg har selv sagt nei fordi jeg ikke taklet barnet. Jeg torde ikke å ta noe ansvar for henne. Hun var forferdelig vanskelig på de aller fleste områder og jeg følte meg ikke særlig kompetent til å ha ansvar for henne alene over natten. Derfor føler jeg meg ikke som en dårlig venn. Jeg syns det er viktigere at jeg er ærlig om det.

[xinnia]

Av en eller annen grunn så bruker barn å være greiere å ha med å gjøre når mor ikke er i nærheten. Så om dette skjer når moren er tilstedet så behøver ikke barnet å være slik når hun er hos deg alene.

Prøv å ta henne med deg alene i parken eller noe.. barn skjønner fort hvor de kan gjøre hva..

Hun har tydeligvis funnet ut at å sutringen gir resultater:)