Stå frem?

[Linemor]

du har vel ingen plikt. men hvis du får en annen partner vil vel de du omgås med finne det ut likevel.

kanskje vil de rundt deg skjønne det etterhvert og det er vel bedre det enn å skulle gå rundt og informere, for det er jo en privatsak. du forteller det til dem du vil, resten får leve i undring til den dagen de forstår det selv.

[Anna Lovinda]

:kysse: :kysse: :kysse: Til alle som tok seg tid til å skrive noen ord i tråden min.

Shivani; "nyoppdagelsens rus" var en flott og meget dekkende betegnelse. Right on the money.

Madam Felle; det var vel overraskelsen som var den verste kneika å komme over. Jeg er i utgangspunktet ingen fordomsfull person, så legningen min skremmer meg ikke. Det tar bare litt pusten fra en å oppdage nye sider av seg selv som går på identiteten løs.

Linemor; ja, jeg antar at mine omgivelser vil finne ut av ting etter hvert avhengig av hva jeg faller ned på. De skarpeste av dem ihvertfall.

En ting jeg har lurt på når det gjelder min romslige mann, er om han hadde vært like romslig hvis det hadde dreid seg om en annen mann...

[Gjest Madam Felle]

En ting jeg har lurt på når det gjelder min romslige mann, er om han hadde vært like romslig hvis det hadde dreid seg om en annen mann...

Godt spørsmål LH, men sitter samtidig med følelse av at han kanskje hadde gjort det. En sak er at menn "ofte" ønsker at dama skal være sammen med en annen dame, for "gøyen sin del. Men det blir litt annerledes når det er sterkere følelser innvolvert fra dama sin side. Tror neppe min kjære hadde sagt det samme som din mann om jeg hadde kommet i en slik situasjon

Din mann virker som en oppegående mann som virkelig er glad i deg for den DU er Det beste du kan gjøre er å ta tiden til hjelp, og se hva det bringer deg.

på veien

[Anna Lovinda]

Tusen takk for god klem, Madam Felle. :D

Ja, jeg har en unik mann. Det er både en velsignelse og en forbannelse - for hadde han bare vært drittsekk, hadde det gjort valget så mye enklere.

[Gjest Anonymous]

En ting jeg har lurt på når det gjelder min romslige mann, er om han hadde vært like romslig hvis det hadde dreid seg om en annen mann...

Ja det kan du lure på... Jeg er uansett imponert av ham. Slike menn vokser ikke på trær!

[Gjest Meg]

Den nåværende situasjonen er at jeg er forelsket i en kvinne. Forelsket på en måte jeg aldri har opplevd før. Jeg har valgt å holde igjen seksuelt grunnet flere ting. Jeg er gift og har barn - noe som er den viktigste årsaken. En annen grunn er at jeg lurer på om disse følelsene blir forsterket av min forvirring. Kanskje føler jeg såpass sterkt fordi dette er nytt og dermed spennede. Ikke minst seksuelt.

Har stått i akurat den samme situasjonen selv LH, det er ikke lett.

Jeg kom i hvertfall frem til at det var spenningen ved det, og min egen oppdagelse av meg selv, som ga den største forvirringen.

Var veldig i tvil om jeg skulle leve det ut, og "finne ut av meg sjøl" men kom til at det ikke hadde vært noen forskjell om jeg hadde vært forelsket i en mann.

Det seksuelle er selvfølgelig fristende å leve ut, men det kommer i bølger...

Jeg mener at det ikke er noen unnskyldning å ha et utenomekteskapelig forhold bare fordi man er tiltrukket av samme kjønn.

Selfølgelig litt annerledes for deg som "har fått lov"

Det hjalp faktisk meg å se at jeg ikke er alene, dempet forvirringen litt

[Gjest Madam Felle]

Tusen takk for god klem, Madam Felle. :D

Ja, jeg har en unik mann. Det er både en velsignelse og en forbannelse - for hadde han bare vært drittsekk, hadde det gjort valget så mye enklere.

Men da hadde han sikkert ikke vært den du hadde blitt så glad i

Som jeg sa tidligere, ta tiden til hjelp selv om det sikkert ikke er det letteste. Vi er ofte slik at vi ønsker at alt skal løses med en gang, men det er ikke alt som fungerer slik.

[Anna Lovinda]

Men da hadde han sikkert ikke vært den du hadde blitt så glad i

Det har du fullstendig rett i, madammen. :D

I kveld skal jeg snakke med "den andre kvinnen" (litt utradisjonell sammenheng). I denne omgang har jeg tatt et valg. Kanskje har jeg allerede tatt det valget for lenge siden. Jeg blir hos min mann, uten å ha smakt på den forbudne frukt.

Man vet hva man har, men ikke hva man får.

Jeg tror det ligger mye i det både *Meg* og Shivani har vært inne på; nemlig at dette er sterkt farget av nyoppdagelsens rus.

[Gjest Madam Felle]

I kveld skal jeg snakke med "den andre kvinnen" (litt utradisjonell sammenheng).

Lykke til

Man vet hva man har, men ikke hva man får.

Så sant som det er sagt

Mange

[Gjest Shivani]

Lykke til fra meg også

Husk at nå ser du i fullspekter. Med det samme er fargene og lyset så sterke og så overveldende at det slår knock out på sansene. Etterhvert venner du deg til det, og da vil alle de vidunderlige fasettene komme fram. Men for virkelig å se trengs det et viss ro. Et klart sinn. Og det kan kun tiden gi.

[Gjest gjesta]

"Forbudte" følelser for et annet menneske kommer vel de fleste ut flere ganger i livet. Når vi lever i et fast forhold er det helt uungåelig, tror jeg ihvertfall.

Du er tiltrukket av en annen kvinne denne gangen; men hovedpoenget er vel at du er tiltrukket av en annen person? Og det skjer, det skjer deg, mannen din og det skjer meg og mannen min. Selv om jeg ikke liker å tenke på det....

Slike fristelser skal en jo motså når en er i et forhold, motstå helt til en ikke kan leve med å motså lenger....Da må en ta et valg. Først og fremst tror jeg en må ta et valg i forhold til det mennesket en lever sammen med; ønsker jeg å fortsatt ha deg som livspartner? Dersom en spør seg selv når en er i "forelskeses-rus"/betatt av en annen kan svaret fort bli nedslående; derfor tror jeg det i alle tilfelle er lurt å se tiden ann. Slik har ihvertfall jeg erfart det og er svært så lykkelig for det.

Hm...vet egentlig ikke helt hva jeg prøver å si..har rett og slett tenkt litt på dette her i dag, og ville bare lufte noen tanker!

[Litago]

Svarer på det første innlegget om du er pliktig til å informere folk om din bifile legning. Mitt svar er et klart og entydig NEI.

Du har allerede informert de som blir direkte berørt av dette, bl.a din ektemann. Flott at du har så åpen og positiv dialog med ham. Hvis du etterhvert velger å gå i fra ham så bør du selvsagt informere andre som blir berørt, på samme måte som du ville ha informert ved en hvilken som helst annen skilsmisse. Hvis det kommer andre partnere inn i det offisielle bildet etterhvert, er det kanskje greit å forbrede nær slekt og venner.

Men resten av verden trenger ikke å vite det. For å være helt ærlig så tror jeg ganske mange gir blaffen! Ihvertfall så gjør jeg det.

Misforstå meg riktig her, men jeg bryr meg ikke en døyt om en person er hetrofil, bifil eller homofil. Jeg synes det alltid er litt rart når jeg møter personer som tidlig i relasjonen trekker frem sin seksuelle legning. "Hei jeg heter NN og er bifil". Begynner alltid å lure litt jeg da. Det er har jo ingenting å gjøre med det forholdet jeg skal ha til personen.

Jeg skjønner at din bifile legning rokker ved din identitet og at det skaper kaos i en ellers ordnet verden. Men for de fleste andre av oss så blir ikke din identitet endret. Du har fremdeles de samme egenskapene og positive og negative sider som du hadde før. Hvem du forelsker deg i er bare en liten del av det bildet som utgjør deg.

Håper du ikke tror at jeg prøver å forminske den prosessen du skal igjennom nå. Den tror jeg nok blir stor og krevende. Men det er DIN prosess, og ikke alle andres. Del den med de du måtte ønske. Og forbered deg på at for mange så er du den samme uansett hvem du forelsker deg i.

[CeNedra]

jeg syntes du skal si det til dem det faller naturlig å si det til.

hilsen med-bi-CeNedra

[Gjest Anonymous]

Absolutt ingen plikt, men hvis du får en samboer av det motsatte kjønn vil det kanskje være naturlig å fortelle folk du omgås ofte om det.

Opplevde selv å få en ny arbeidskollega som jeg og en annen kollega raskt ble venninner med. Det opplevdes derfor veldig rart og skapte en kunstig stemning ved at hun aldri snakket om sitt privatliv. Vi har en jobb som gjør at vi jobber veldig tett sammen, og da blir det til at man kjenner kollegaene og deres privatliv godt etterhvert.

Vi fattet mistanke om at hun var lesbisk, og endte med å konfrontere henne med mistanken i fylla på en fest.(selvfølgelig veldig feigt) Hun bekreftet da våre mistanker, og virket lettet over at det endelig kom fram.

Nå vet alle de nærmeste kollegaene om det, det er helt uproblematisk, men hun ser ingen grunn til å informere et hvert tilfeldig bekjentskap om sin seksuelle legning.

Vet ikke om dette ga noen svar på det opprinnelige spørsmålet, men det var i allefall mine tanker rundt temaet.

[Anna Lovinda]

Atter igjen; takk for flote svar. :D Jeg tror desverre at KGs medlemmer ikke representerer gjennomsnittet av den den norske befolkning.

Samtalen gikk som forventet. Det var tøft å begynne den, men den avsluttet "bra". Hun hadde stor forståelse for at jeg valgte å ikke forfølge dette ytterligere. Vi kommer ikke til å holde kontakten. Det merkelige er at jeg faktisk følte det som en lettelse å "gi slipp" på henne.

Jeg har gjort meg noen flere tanker siden sist. Kanskje jeg ved en senere anledning velger å ha en seksuell opplevelse med en annen kvinne. En kvinne det ikke er aktuelt å forlate det jeg har for. Selvsagt vil jeg også her spille med åpne kort overfor min mann. På en irrasjonell måte virker det som om sex hvor sterke følelser ikke er involvert, er mer lojalt overfor mannen min.

Hvem vet; kanskje kan min ekspansasjon til og med berike forholdet vårt.

[Gjest sexysadie]

Bare si ifra til alle du, de i barnehagen blir sikkert kjempeglad of at Lille Petter eller Ole eller hva han nu het sin mor liker damer også.

Du må passe degslik at du ikke får noen tilbakemeldinger på at de føler at du legger opp til dem.....

Oss bifile imellom...

[Anna Lovinda]

Frk. Sexysadie. Jeg kan gjerne fleipe med deg i andre tråder, men ikke denne. Ok?

[Gjest sexysadie]

Unnskyld