Stå frem?

[Anna Lovinda]

Dette er en "problemstilling" jeg har tenkt mye over den siste tiden. I godt voksen alder oppdaget jeg at jeg ble tiltrukket av kvinner. Min aller, aller nærmeste famile vet om dette. Behøver egentlig flere å vite om dette? Er ikke seksuell legning en privatsak når det kommer til stykket? Må man på død og liv gå ut av det etter hvert så berømte skapet?

Ja; så er jeg bifil. Det har tatt meg mange og kompliserte runder å komme til den konklusjonen. Ikke fordi jeg har fordommer, men fordi det rokket ved identiteten min. Jeg har hele livet mitt tatt det som en selvfølge at jeg er hetrofil. Klart jeg ble "forskrekket" over å oppdage at jeg tente på kvinner både som personer og seksuelle objekter, men at det skulle berøre meg såpass fundamentalt som det gjorde hadde jeg ikke ventet.

Selvsagt vil omverdenen skjønne hvordan ting henger sammen, hvis jeg velger en annen vei enn den jeg har befunnet meg på hittil. Spørsmålet blir derfor: Plikter jeg å informere om min bifile legning? Til venner? Til øvrig familie?

[punkyB]

Burde jo være en naturlig ting - alstå ikke noe man bør informere om.

Kan du ikke bare tingene skje av seg selv ? Finner du en partner så vil jo folk skjønne det av seg selv etterhvert. Kommer jo litt an på hva slags forholde du har til de i dine omgivelser - og hvor tolerante de er.

Du deler jo 'skjebne' med ganske mange andre.

[Tilde]

Synes ikke det er en plikt..

Det er ditt privatliv,ditt sexliv,ditt kjærlighetsliv.Har man noen "plikt" til å opplyse hvilken legning man har?! De vil vel skjønne det uansett etterhvert som du sier.

Men om du føler det er rett for deg,at du på en måte trenger å fortelle så bør du jo gjøre det.De fleste (håper jeg) er vel så åpne for dette at det burde jo ikke være noe problem egentlig.

[Gjest Shivani]

Nei, det er ingen plikt. Det er ikke en plikt mer for biseksuelle og homofile, enn det er for heterofile. Har til dags dato aldri truffet noen som sa:

"Hei, jeg heter Bob-Kåre Hansen og er hetero".

[Gjest sexysadie]

Ingen som trenger å vite noe om d, i d hele tatt spør du meg.

[Gjest gjesta]

Noen mennesker vil alltid "gjøre krav på sannheten" uansett, det betyr ikke at du har noen plikt til å fortelle noe som helst. Fortell det til de du vil, når du vil - hvis du vil.

[Anna Lovinda]

Takk for svar, jenter. Som jeg skrev i dagboken min er det vanskelig enkelte ganger å se skogen for bare trær. Dette er en av de gangene. Man tenker seg så langt inn i en labyrint, at man har store vansker med å komme seg ut igjen.

Da hjelper det å få innspill fra utenforstående øyne. :D

[Gjest Anonymous]

Nei, det er ingen plikt. Det er ikke en plikt mer for biseksuelle og homofile, enn det er for heterofile. Har til dags dato aldri truffet noen som sa:

"Hei, jeg heter Bob-Kåre Hansen og er hetero".

Jeg er uenig med deg. Inntil de vet noe annet vil folk anta at

du er gjennomsnittelig og lever etter gjennomsnittelige verdier.

Dermed mener jeg at av og til bør man opplyse om det. I hvertfall

hvis det påvirker andre folk, deres bruk av tid m.m.

Men det at du ikke er gjennomsnittelig betyr ikke at du er unormal

eller at du skal skjule eller skamme deg over ditt "avvik".

Eksempel: Du er (kvinne og) ute på byen en kveld og blir sjekket

opp av en fyr. Hvis du er a) lesbisk/homofil og uninteressert i det

annet kjønn eller B) tilhører en religiøs sekt som bare har sex

innefor ekteskapet og bare gifter seg med partnere innen egen religion,

så synes jeg at det er rimelig at du forteller han det. Hverken a) eller B)

er unormale men ingen av de er gjennomsnittelige.

Når det gjelder familien så hadde jeg fortalt det. Normalt er de vel

interessert i hvordan du har det og hva du er opptatt av. Hvis du

oppdager at du har skiftet/utvidet din seksuelle legning så har vel

det en viss betydning for deg. Dessuten er det ofte slik at man

starter med å tenke at temaet ikke er så viktig så man kan jo

utsette det. Så blir det utsatt og utsatt og vanskeligere og vanskeligere

å ta opp. Det er mye bedre å hoppe i det i forhold til mennesker

man ønsker å ha et godt forhold til.

[Gjest Madley]

I hvertfall

hvis det påvirker andre folk, deres bruk av tid m.m.

Hehe...hvordan skulle det påvirke andres bruk av tid at LH er Bifil???

Eksempel: Du er (kvinne og) ute på byen en kveld og blir sjekket

opp av en fyr. Hvis du er a) lesbisk/homofil og uninteressert i det

annet kjønn eller B) tilhører en religiøs sekt som bare har sex

innefor ekteskapet og bare gifter seg med partnere innen egen religion

Dersom jeg blir sjekket opp av det motsatt kjønn eller generellt noen jeg ikke er interessert i så sier jeg nei takk.. Ikke Nei takk jeg er lesbisk..hva har det med saken å gjøre???

For øvrig så er dette med å komme ut, noe man tar når man er klar, ikke før.

At andre mener at noen har KRAV på å vite om det, i mine øyne noe alvorlig tøvete.

Men det er sant som gjest skriver at dersom du skal si noe, så blir det bare verre og verre jo lengre du venter!

Men også der er det unntak. Dersom du tenner på jenter kun seksuelt og ikke kunne tenke deg å være kjæreste med ei, så vil jo det være en privatsak mener jeg.

Og dersom du liker jenter i form av at du kanskje kunne tenke deg til å være sammen med ei, så vil det vil mulignes være naturlig å si noe når du møter henne.

Uansett er det alltids lurt å ha noen å rådføre seg med IRL.

Ble litt rotete dette, men håper dere forstår litt iallefall da...

[Gjest Anonymous]

[Gjest Gjesta]

Det kan jo være at i gitte situasjoner vil dette gi seg selv - at det vil føles naturlig å si det i til noen i noen sammenhenger, og at det er unaturlig i andre.

Og har du sagt det til noen, så kan det jo faktisk spre seg selv.

Syns ikke du skal bekymre deg om du gjør det riktige eller ikke her - gjør det du føler er naturlig! :D

K

[Devi]

Javel du er bifil.

Det er en privatsak hvem du deler seng med.

Ingen har rett til å kreve å få vite at du har en annen legning, hverken venner eller familie.

Om du finner deg en kjæreste av samme kjønn, kan det jo være greit å informere familien litt i forkant, så de ikke får sjokk, og er litt forberedt.

Det er ikke alltid like enkelt å stå fram, for det er fortsatt fordommer der ute.

Spesielt andre jenter, vennene dine, kan dessverre få problemer med at du også liker jenter seksuelt.

Enkelte ser ut til å tro at bifile tenner på alt og alle, og de kan tro at du har lyst på dem bare fordi du sier du er bifil.

Jeg sier ikke at det kommer til å skje, bare ha det i bakhodet, for risikoen og fordommene er der ute fortsatt, selv om vi lever i 2003.

Uansett hva du velger, LYKKE TIL.

Dette er absolutt ingenting å skamme seg over !

[Diva]

Din legning er DIN sak og du velger selv om du vil fortelle andre om det eller ikke. Det er jo en privatsak, så jeg synes ikke folk rundt deg "har rett" til å vite noe.

[Gjest Anonymous]

Selvsagt vil omverdenen skjønne hvordan ting henger sammen, hvis jeg velger en annen vei enn den jeg har befunnet meg på hittil. Spørsmålet blir derfor: Plikter jeg å informere om min bifile legning? Til venner? Til øvrig familie?

Gratulerer Lady Heather!

Jeg har venta i spenning, kan man si :blunke: klem: Takk for tilliten :

Du plikter ikke noe som helst!

Så lenge din evne til å tenne på begge kjønn ikke medfører endring i familieforholda dine er tenningsmøsnster og kjærlighetsevner en sak for deg sjøl og dine aller nærmeste.

Den dagen du evt dukker opp med ny dame kan det nok være en fordel å ha informert omgivelsene på forhånd, men det skal du ta når den tida evt kommer. Først skal du bli trygg på at den "nye" LH er den samme gamle jenta.

Du har gått fra å være A4 (hetero) til å bli bevisst at du er A3 (bifil) og dermed har dobbelt så stor plass å utfolde deg på. Flott! sier jeg, men hvorfor skal det være nødvendig å informere hele verden om det dersom du ikke har lyst? Det er ingen av oss som forteller følgende til familien:

Du, mamma... jeg har funnet ut at jeg er heterofil, så det er svært sannsynlig at min neste partner også er en mann.

Jeg ønsker meg et samfunn der det er helt naturlig å fortelle hvilke mennesker, hvlike ting og handlinger man tenner på, men der er vi dessverre ikke ennå. Mitt sadomasochistiske sexliv er en sak for meg, min kjære, og de vi evt velger å informere. Det er ikke mange nok som har gått foran meg ennå. Ditt bifile liv er en sak for deg, din(e) kjære og de du evt velger å informere. I den rekkefølgen.

Hva rådet mitt blir? Si det...

Når, og hvis, du føler deg trygg nok til å offentliggjøre at du er bifil, så gjør du det. Til den eller de du føler for å fortelle det til. Hvis ikke lar du være.

[Gjest glamourgirl]

Heather, du har ikke plikt til noe som helst! Det er vel mer et spørsmål om hva du ønsker, og har behov for. Av og til kan man ha behov for å lette litt på trykket, hvis det er noe trykk da, og det vet ikke jeg. Men å informere andre om sin legning er ingens plikt, og ingen har krav på å få vite andres legning heller...

[Bø]

Jeg har ikke fortalt til noen at jeg er heterofil!

Hvorfor skulle det være mer nødvendig å spre informasjon til hele verden når man har en annen legning en den "normale"? Det beste er vel å fortelle det til de man har lyst til å fortelle det til, NÅR man har lyst til det

[Gjest Poirot]

La det skje naturlig.

Kjenner en homofil som var ny på jobb og litt usikker på om/hvordan han skulle si det. en dag kom en annen kollega (kvinnelig) til ham, og ba ham ta et møte for henne. "Hun fra den andre bedriften er kjempelekker" sa hun for at han skulle ha ekstra lyst. Da sa han " kan du ikke ehller komme å spørre meg når de sender en lekker mann"?, og hun tok hintet. Og når det ikke er en hemmelighet er det heller ikke noe kolleager hvisker om, men det spres seg på naturlig vis hvis det skulle bli aktuelt.

[Anna Lovinda]

Igjen takk for fine svar! Må bare kommentere dette litt.

Men det at du ikke er gjennomsnittelig betyr ikke at du er unormal

eller at du skal skjule eller skamme deg over ditt "avvik".

Eksempel: Du er (kvinne og) ute på byen en kveld og blir sjekket

opp av en fyr. Hvis du er a) lesbisk/homofil og uninteressert i det

annet kjønn eller B) tilhører en religiøs sekt som bare har sex

innefor ekteskapet og bare gifter seg med partnere innen egen religion,

så synes jeg at det er rimelig at du forteller han det. Hverken a) eller B)

er unormale men ingen av de er gjennomsnittelige.

Hva skulle denne kvinne ha sagt? "Neitakk, men jeg er lesbisk"?Gjelder isåfall denne ærligheten alla situasjoner? Eks: En kvinne blir sjekket opp av en fyr som er langt styggere enn gjennomsnittet. Skal hun da måtte si; "Jeg er ikke interessert fordi du er stygg."

Tror forøvrig at kvinner som tilhører religiøse sekter sjelden eller aldri er ute på byen.

Nu vel; det har seg slik at jeg lever i et fast forhold med en mann. Faktisk så fast at vi er smidd i lenker - hymens lenker. Vi har også barn sammen - og hver for oss.

Mannen min er informert om tingenes tilstand, og har gitt meg carte blanche til å finne ut av ting. For han er det viktig at jeg blir hos han fordi jeg velger det og ikke fordi jeg "må".

Den nåværende situasjonen er at jeg er forelsket i en kvinne. Forelsket på en måte jeg aldri har opplevd før. Jeg har valgt å holde igjen seksuelt grunnet flere ting. Jeg er gift og har barn - noe som er den viktigste årsaken. En annen grunn er at jeg lurer på om disse følelsene blir forsterket av min forvirring. Kanskje føler jeg såpass sterkt fordi dette er nytt og dermed spennede. Ikke minst seksuelt.

Kanskje hadde jeg kunnet blitt like intenst forelsket i en annen mann, hvis jeg ikke hadde hatt de gifte bremsene mine på i forhold til andre menn. Å ha disse bremsene på i forhold til kvinner har liksom ikke vært aktuelt før. Litt rotete dette her, men jeg håper at det er forståelig.

Ja, det er mye som skal fordøyes og finnes ut av. Jeg tror vel ikke at jeg velger å forlate min mann på grunn av denne forelskelsen. Ikke på grunn av henne. Skal jeg forlate min mann, må det bli av andre grunner. Jeg tror ikke på å gå fra det ene forholdet og rett inn i det neste.

Herre min hatt! For et kaos. Fristelser i alle retninger.

[Gjest Shivani]

Herre min hatt! For et kaos. Fristelser i alle retninger.

Hehe.. Ja, ikke sant Det er bare å nyte det.

Men har sansen for det resonnementet ditt, ta den tiden du trenger til å finne ut om dette er "nyoppdagelsens rus" eller noe annet. Du er heldig som har fått carte blanche som du sier, for det betyr at du kan prøve og utforske. Se hvor det fører deg og vurdere tingenes tilstand i ro og mak.

[Gjest Madam Felle]

Vil bare si at jeg er enig med mange andre her inne. Det er opp til deg hvem du vil fortelle hva til. Ingen andre mennesker har rett til å vite hvem og hva du tenner på.

Kan forstå at det sikkert kom som en overraskelse, men du får gjøre det du føler er det beste for deg i den situasjonen du nå er i. Som sagt ingen andre har noe med det, og det er du selv som velger hvem du vil fortelle hva til.

Klem fra

Madammen