Brudd og småbarn

[AnonymBruker]

Lurer på hvordan du/dere har fordelt barnas ting ved et brudd (store ting som barnevogner, triller, bilstoler...) Har alt fulgt barnet, eller har evt. far fått beholde noe av det. (til bruk under samvær.)

Og noen som har erfaring med samvær når barnet er 1,5 til 2 år? Hvor mye, hvor ofte, overnatting o.l (kan nevnes at her blir foreldre boende i samme nabolag)

[liv]

Jeg tok med meg alt til barnet da far ikke skulle ha overnattingssamvær.

Det er vel egentlig slik at tingene følger barnet og skal eventuelt taes med under samvær - men senga blir jo vanskelig å ta med da.

[Gjest Gjest]

Lurer på hvordan du/dere har fordelt barnas ting ved et brudd (store ting som barnevogner, triller, bilstoler...) Har alt fulgt barnet, eller har evt. far fått beholde noe av det. (til bruk under samvær.)

Og noen som har erfaring med samvær når barnet er 1,5 til 2 år? Hvor mye, hvor ofte, overnatting o.l (kan nevnes at her blir foreldre boende i samme nabolag)

Er vel det beste om det følger barnet,og er med barnet der barnet er.

Nå det slik at en gjennstand eier den som har betalt den,enten det er far eller mor.

Dette synes jeg spesielt kvinner skal respektere, og ikke tro og

vite at det er automatikk alt utstyr blir hos mor når far har betalt dette. Da er det faktisk hans eiendeler.

Utstyret kommer til nytte hos far hvis han har samvær med barnet, og det er like kostbart for han og kjøpe nytt som for mor.

Det er vikig at en ike lurer den andre part i dette, for det vil bli oppdaget og som regel gjengjeldt når en er blitt lurt.

Dere skal også sammarbeide om felles barn.

Så den som har kjøpt, tv, komfyr, bilstol, seng til barn, eier dette på lik linje med alt annet en har anskaffet.

[AnonymBruker]

Vi gikk fra hverandre da barnet var et år. Jeg hadde hovedomsorg, men delt ansva (begge var enige på mekling). Alt som tilhørte barnet ble her, bortett fra at far tok med endel klær og leker til seg. For ordens skyld så var det jeg som hadde kjøpt og betalt alt selv av barneutstyr, utfra tidligere svar her.

Større ting som vogn, bilsete og vippestol fulgte barnet ved samvær.

Siden barnet var så liten så begynte vi så smått med dagsamvær, deretter økte vi på med ei overnatting, for så å ende opp med fredag-søndag. Far fikk seg ikke leilighet med engang (jeg beholdt leiligheta, da exen flyttet inn til meg da vi ble samboere, leieleilighet), så vi ordnet samværet sånn at jeg "flyttet ut" av leiligheta når far skulle ha samvær, så jeg campet hos ei vennine i nærheta da.

Etterhvert (og etter krav fra meg..) fant han seg ei egen leilighet og begynte å ha barnet hjemme hos seg. Pågikk vel i ca 6mnd at jeg flyttet ut annenhver helg, men det ble litt drygt i lengden..

[Gjest Gjest]

Legger ved noen linker om samvær som eksperter skal ha laget og utalt seg om. Men dere må finne ut av dette selv.

Virker som om du legger opp til at barnet sakl bo hos deg, håper BF er enig i dette. Hvis dere ikke er enige er det grobunn for konflikter i framtiden.

Blir det lite og dårlig samvær i begynnelsen,samtidig som BF føler seg overkjørt av BM gir dette dårlige utsikter framover.

http://www.regjeringen.no/upload/kilde/bfd/bro/2002/0011/ddd/pdfv/268543-q-0580_foreldreansvar_og_samvaersrett.pdf

http://www.advokat-hoie.no/publikasjoner/files/samvar-spedbarn.html

http://www.alenemedbarn.no/samv%C3%A6r%20nye%20regler.htm

http://tux1.aftenposten.no/nettprat/hjermann211206/

http://www.verdensbestepappa.no/artikkel11-mor_nekter_samvaer.html

http://www.regjeringen.no/nb/dep/bld/dok/regpubl/otprp/2008-2009/otprp-nr-104-2008-2009-/9.html?id=567802

[AnonymBruker]

Lurer på hvordan du/dere har fordelt barnas ting ved et brudd (store ting som barnevogner, triller, bilstoler...) Har alt fulgt barnet, eller har evt. far fått beholde noe av det. (til bruk under samvær.)

Og noen som har erfaring med samvær når barnet er 1,5 til 2 år? Hvor mye, hvor ofte, overnatting o.l (kan nevnes at her blir foreldre boende i samme nabolag)

Ser ike problemet. foreldre som samarbeider godt,har ike problemer med dette.

Selvfølgelig må det kjøpes inn en seng ekstra der samværsforelder bor.

Bilstol kan vel følge barnet i helgen,ferie. En trille klappes fort sammen i en bil.

[Gjest imli]

Eg meiner barnas klær/utstyr må vere der barna bur mest. Har foreldra delt omsorg, må dei nesten ha ein del dobbelt opp...

For så små ungar som 2 år, anbefalast jo ikkje delt omsorg, så det er kanskje ikkje aktuelt.

Eg blei i alle fall skilt frå barnas far då dei var 8 mnd og 2 år. Eg fekk med meg barneseng, kommodar, alt av klær, omtrent halvparten av leikene og hovudbarnevogna. Barnas far har altså ein god del leiker samt ei "ekstrabarnevogn" me kjøpte brukt. Seng til ungane og den slags har faren måttet skaffe (fekk noko brukt frå andre i familien). Klær sender eg med kvar gong dei skal overnatte hos faren, og så sender han det med tilbake igjen. Eg står for alle utgifter til ungane sidan eg har dagleg omsorg. Far har kun bidraga som utgift.

[Gjest Gjest]

Ser det blir praktisert at også større ting som vogn,seng,bil stol ovs. blir der barnet har bosted.¨

Har BM betalt dette hver gang?

De som har betalt eier tingen på lik linje som tv og sofa ved samlivsbrudd.

Det som er tenkt være med på lasset ved samvær er det daglige som barnet trenger,dvs klær,sko, ol. det må ikke forveksles med f.eks. seng.

[FangeLiv]

Jeg synes ikke det er så lett som å si at den som har kjøpt det eier det.

Vår familie er meg og mannen sin bedrift og vi bidrar begge til å forvalte denne bedriften. Pengene vi tjener brukes til å betale hus, mat, møbler, ting barna trenger osv.

Sparepenger eies av den personen som eier kontoen, så de er deg ingen tvil om ved evt brudd.

Men når vi kjøper hageutstyr, tv, barnevogn og seng avtaler vi aldri at "denne er det du som eier". Alt sånt eies av bedriften som vår lille familie utgjør.

Og sånn er det vel for veldig mange?

For øvrig har jeg også erfart at de store tingene er hos den forelderen som har hovedomsorg.

[skruf]

Ser det blir praktisert at også større ting som vogn,seng,bil stol ovs. blir der barnet har bosted.¨

Har BM betalt dette hver gang?

De som har betalt eier tingen på lik linje som tv og sofa ved samlivsbrudd.

Det som er tenkt være med på lasset ved samvær er det daglige som barnet trenger,dvs klær,sko, ol. det må ikke forveksles med f.eks. seng.

Strengt tatt er det vel hverken mor eller far si seng, uavhengig hvem som cashet den ut. Det er BARNET si seng, og da bør senga være der barnet har sin hovedboplass, uavhengig om det er mor eller far som har hovedomsorg...

Faren min fikk hovedomsorgen for oss barna, mamma flyttet ut. Men møblene vi hadde på rommene våre ble der vi bodde, nemlig hos pappa. Selv om jeg er sikker på at det var mamma som i sin tid kjøpte senger, kommoder, skap og skrivepulter til oss....

Du kan ikke likestille tv og sofa med barneseng og barneklær...

[Gjest Gjest]

Jeg synes ikke det er så lett som å si at den som har kjøpt det eier det.

Vår familie er meg og mannen sin bedrift og vi bidrar begge til å forvalte denne bedriften. Pengene vi tjener brukes til å betale hus, mat, møbler, ting barna trenger osv.

Sparepenger eies av den personen som eier kontoen, så de er deg ingen tvil om ved evt brudd.

Men når vi kjøper hageutstyr, tv, barnevogn og seng avtaler vi aldri at "denne er det du som eier". Alt sånt eies av bedriften som vår lille familie utgjør.

Og sånn er det vel for veldig mange?

For øvrig har jeg også erfart at de store tingene er hos den forelderen som har hovedomsorg.

Ordet "felleseie" kunne kanskje tyde på at ektefellene nå eier alle ting sammen. Det er ikke riktig. Det er den av ektefellene som har anskaffet eiendelen, som er eier av den. Dette vil for det første si at hver av ektefellene er eiere av det de eide før ekteskapet ble inngått. Videre er det den av ektefellene som har kjøpt, arvet eller fått en eiendel under ekteskapet, som er eier av denne eiendelen. Hvis den ene ektefellen for eksempel eier en bil når hun gifter seg, er bilen hennes også etterpå. Hun kan alene bestemme om den skal repareres eller selges. Det samme gjelder hvis den ene av ektefellene under ekteskapet kjøper en båt for sine egne penger. Den andre får ikke noen eiendomsrett til båten selv om de er gift.

For samboer er det enda løsere forbindelse

[FangeLiv]

Ordet "felleseie" kunne kanskje tyde på at ektefellene nå eier alle ting sammen. Det er ikke riktig. Det er den av ektefellene som har anskaffet eiendelen, som er eier av den. Dette vil for det første si at hver av ektefellene er eiere av det de eide før ekteskapet ble inngått. Videre er det den av ektefellene som har kjøpt, arvet eller fått en eiendel under ekteskapet, som er eier av denne eiendelen. Hvis den ene ektefellen for eksempel eier en bil når hun gifter seg, er bilen hennes også etterpå. Hun kan alene bestemme om den skal repareres eller selges. Det samme gjelder hvis den ene av ektefellene under ekteskapet kjøper en båt for sine egne penger. Den andre får ikke noen eiendomsrett til båten selv om de er gift.

For samboer er det enda løsere forbindelse

Joda, i forhold til lover som gjelder så er det klart. Men jeg snakker om i praksis.

For eksempel kjøpte vi nye hagemøbler før helgen. 5000 kr. De ble kjøpt med et kredittkort som står i mitt navn. Når det må betales (før den femtende), er det godt mulig det er mannen sin konto disse pengene går fra hvis det er det som passer best.

Jeg har allerede glemt hvem som egentlig betalte for tven vi kjøpte i høst. For ikke å snakke om barnvogna som ble kjøpt for over to år siden, hvem i all verden eier den?

Greit med bil og båt, det har vi oversikt på, men alt som bare blir kjøpt inn etterhvert er det verrre med.

Det hadde hvertfall ikke hjulpet oss noe som helst ved et eventuelt brudd å se på hvem som kjøpte hva. Hvertfall ikke når det gjelder barna. Kanskje kjøpte jeg nye dresser og sko en måned mens strømregning ble betalt fra hans konto. Vi forvalter jo ut fra at vi er et fellesskap.

[Gjest imli]

Ser det blir praktisert at også større ting som vogn,seng,bil stol ovs. blir der barnet har bosted.¨

Har BM betalt dette hver gang?

De som har betalt eier tingen på lik linje som tv og sofa ved samlivsbrudd.

Det som er tenkt være med på lasset ved samvær er det daglige som barnet trenger,dvs klær,sko, ol. det må ikke forveksles med f.eks. seng.

Det er jo barnas ting, ikkje mors eller fars. Er vel naturleg at større ting som seng og vogn havnar der barna bur mest?

I vårt tilfelle var for øvrig sengane arvemøbler frå min familie, så dei var mine uansett. Kommoden til det eine barnet blei igjen hos far, då den var arva frå hans familie. Med mindre det gjeld arva møbler ein har ein forhald til, meiner eg alt barna eier/brukar skal havne der barna bur mest.

[Gjest hermine]

Lurer på hvordan du/dere har fordelt barnas ting ved et brudd (store ting som barnevogner, triller, bilstoler...) Har alt fulgt barnet, eller har evt. far fått beholde noe av det. (til bruk under samvær.)

Og noen som har erfaring med samvær når barnet er 1,5 til 2 år? Hvor mye, hvor ofte, overnatting o.l (kan nevnes at her blir foreldre boende i samme nabolag)

Svaret gir seg vel selv i overskriften din!

"Barnets ting" sier du, og det har jo lite å si hvem som har betalt det. Tingene skal selvfølgelig være der barna skal bo.

[flickan]

Ordet "felleseie" kunne kanskje tyde på at ektefellene nå eier alle ting sammen. Det er ikke riktig. Det er den av ektefellene som har anskaffet eiendelen, som er eier av den. Dette vil for det første si at hver av ektefellene er eiere av det de eide før ekteskapet ble inngått. Videre er det den av ektefellene som har kjøpt, arvet eller fått en eiendel under ekteskapet, som er eier av denne eiendelen. Hvis den ene ektefellen for eksempel eier en bil når hun gifter seg, er bilen hennes også etterpå. Hun kan alene bestemme om den skal repareres eller selges. Det samme gjelder hvis den ene av ektefellene under ekteskapet kjøper en båt for sine egne penger. Den andre får ikke noen eiendomsrett til båten selv om de er gift.

For samboer er det enda løsere forbindelse

Det er riktig at felleseie ikke er det samme som sameie, og at utgangspunktet er at den som har kjøpt tingen eier den. Men det er jo ikke så enkelt, ved opphør av ekteskap skal likevel verdien gjenstanden deles likt, så på en måte blir det et slags felleseie likevel. I praksis vil det derfor ofte være hensiktsmessig at en annen enn den som kjøpte gjenstanden får gjenstanden.

Det skilles forøvrig mellom ting som er ervervet i ekteskapet, og ting som var ervervet før ekteskapet ble inngått, eller som er tilkommet ved arv eller gave (som åpner for skjevdeling). Det hjelper ikke å eie en ting alene dersom du uansett må betale ut eksen med halve verdien.

Endret 3. mai 2011 av flickan

[AnonymBruker]

TS her.

Hvordan fungerer samvær da? når barnet nærmer seg to år.

Her er det slik at far gjerne vil ha barnet opp mot 40 prosent om sommeren

Har vanlig samvær vinteren pga jobb.

Barnet virker like trygt og "fornøyd" både hos far og mor (som begge har nye samboere)

Noen erfaringer?

[AnonymBruker]

Vi lot store og evt dyre ting som barnestol, vogn, dresser, vinterutstyr etc gå mellom hjemmene og følge samværet. Det fungerte veldig bra og sparte penger. Når han vokste fra utstyret så solgte jeg det og brukte pengene på annet utstyr han trengte.

Vi hadde 50/50 da han var 2 år, men det fungerte ikke så bra pga lav alder. Vi gikk derfor over til kortere og hyppigere samvær med hovedvekten hjemme hos meg. I dag, mange år etter, så er han fremdeles mest hos meg.

[AnonymBruker]

TS her.

Hvordan fungerer samvær da? når barnet nærmer seg to år.

Her er det slik at far gjerne vil ha barnet opp mot 40 prosent om sommeren

Har vanlig samvær vinteren pga jobb.

Barnet virker like trygt og "fornøyd" både hos far og mor (som begge har nye samboere)

Noen erfaringer?

50/50 her fra barnet var 9 måneder... Har fungert supert for alle

[AnonymBruker]

Vi lot store og evt dyre ting som barnestol, vogn, dresser, vinterutstyr etc gå mellom hjemmene og følge samværet. Det fungerte veldig bra og sparte penger. Når han vokste fra utstyret så solgte jeg det og brukte pengene på annet utstyr han trengte.

Vi hadde 50/50 da han var 2 år, men det fungerte ikke så bra pga lav alder. Vi gikk derfor over til kortere og hyppigere samvær med hovedvekten hjemme hos meg. I dag, mange år etter, så er han fremdeles mest hos meg.

Hvorfor fungerte det ikke?

[AnonymBruker]

Hvorfor fungerte det ikke?

Det fungerte ikke fordi det virket som om gutten ikke "slo seg til" ro. At fraværene fra den andre forelderen ble for lange. Vanskelig å forklare, men det bedret seg når samværene ble kortere og hyppigere.