Hjemmespikket dikt: Kom frem!

[Lotusblomsten]

Har et lite dikt jeg har lyst til å dele med "verden", eller i allefall her på Kvinneguiden:

Kom frem!

Se meg i øynene,

vær ikke sjenert

Hva er det du frykter,

hva har gjort ditt sinn impregnert?

Impregnert av frykt

for en fortid så grusom og slem

men ro deg nå ned,

jeg er ikke dem!

Jeg er ikke dem,

som slår og sparker

som påfører smerte,

som hoster og harker.

Jeg vil deg ei vondt,

så kom nå ut.

Vis med dine sår,

så jeg kan ta frem min klut.

Jeg er ikke akkurat noen poet, og dette er faktisk mitt første dikt. Men jeg syntes det var overraskende befriende å få ut følelsene mine på denne måten. Jeg hadde satt kjempestor pris på om folk kunne kommentert på det og sagt hva de syntes. Jeg har jo på en måte min egen tolkning på det, men det hadde vært hyggelig å høre hva andre føler når de leser diktet, positivt eller negativt!

[AnonymBruker]

Synes det med impregnert var litt snodig. Og det med kluten. Hvorfor skal du ta fram en klut?