Seriøs mot useriøs

[Steinar40]

Jeg liker ordtak og et gammelt godt ett er dette; det er viktig å kunne kjenne lusa på gangen.

Med andre ord, hvilke typiske tegn har du observert at seriøse "kandidater" oppviser?

Og hvordan opplever du oppførselen til de som ikke er seriøse?

For å oppsummere ovenstående problemstilling med enda et gammelt godt uttrykk; hvordan skiller du klinten fra hveten?

PS! Poenget er altså ikke å fortelle meg noe jeg allerede vet, men heller å få ulike gode og dårlige erfaringer opp på bordet. Noe som alltid er interessant i mine øyne

[Suzy]

Min erfaring er at seriøse menn er ærlige, viser ekte interesse (uten å telle etter om det er riktig å ringe etter en dag eller etter to), har tanker om fremtiden, forholder seg til fortiden (og tåler å snakke om den) og har et oversiktlig liv (ikke femten ekser med barn, bidragsgjeld, halv stilling i tre firmaer og forteller morsomme historier om forrige fyllekule da han våknet på Kongsberg, etter å ha vært på fest i Drangedal).

Utover det trenger han ikke minnes på å dusje, han har penger i lomma også på slutten av måneden og han har et bra forhold både til venner og familie (og han har begge deler!).

Hvordan dette korresponderer med hva du alt vet eller ei er vanskelig å si, men dette er nå mine erfaringer.

[Rainbow]

Før jeg møtte hun jeg er sammen med nå møtte jeg utrolig mange useriøse, og jeg syns det var vanskelig å vite før det var for seint, og jeg ofte begynte å få følelser.

Det var en jente som holdt meg i hånda og sa at hun var iferd med å falle for meg, for så å dumpe meg på sms. En annen flørta masse, for så å informere om at hun hadde fått kjæreste. Så har vi de som virka veldig ivrige og koselige på date, for så å aldri svare på hverken sms eller telefon (og da jeg ikke hadde data noe særlig tok det litt tid før jeg skjønte at dette var et sikkert tegn på å ikke være ineressert). Møtte så mange håpløse kvinnfolk at jeg ble helt deppa.

Hun jeg er med nå viste interesse ved å faktisk svare på meldinger, si rett ut at hun likte meg, vise meg at hun var interesset ved hjelp av kroppsspråk, og ved å sende mld fort etter date og fortelle hvor mye hun koste seg. Jeg hater spill og det "ikke ta kontakt på noen dager"-greiene. Prøvde å spille cool og avslappa for å ikke skremme kjæresten bort, men det gjorde at hun ikke trodde jeg var så interessert som jeg faktisk var.

Så...ærlighet!!! Det hadde hjulpet mye om de jeg har datet før i tida hadde vært modige nok til å være helt ærlige. Er du ikke interessert, si ifra. Ikke ignorer, ikke si du er det for så å ikke svare eller aldri ta kontakt. Gud, så langt man kommer hvis man bare tør å være ærlig!

[AnonymBruker]

Seriøse:

Vil treffes ofte

Svarer alltid på meldinger

Tar initiativ

Setter av tid til meg

Useriøse:

Holder ikke avtaler

Bruker lang tid på å svare på meldinger

Tar ikke initiativ til å treffes

Usikre på hva de vil

Blir sure ved konfrontasjoner

[AnonymBruker]

Synes også ærlighet er viktig.

Når det er sagt oppfatter jeg de som går inn i et forhold bare for å slippe å være alene, selv om de ikke selv føler det er det helt store, som useriøse.

Jeg er livredd for å falle for noen som anser meg som "ikke det helt store, men helt greit alternativ til å ikke være alene", ettersom jeg er ganske kresen på match, kjemi, sammenfallende verdier.

[FrøkenJosefine]

De seriøse holder det de lover.. tar kontakt, er ærlig og ser deg i øynene når de snakker..

Og så er det ikkenoe tull med de, ingen telefoner klokken tre på lørdager, ingen dårlige unnskyldninger og de svarer når du spør..

[AnonymBruker]

Jeg har lagt merke til at de av mine venniner som har fallt for de useriøse, faller for dem likevel- selv om disse gutta virker som captain obvious av useriøsitet.

Er det et tegn på useriøsitet selv, hvis man konsekvent faller for useriøse?

[FrøkenJosefine]

Jeg har lagt merke til at de av mine venniner som har fallt for de useriøse, faller for dem likevel- selv om disse gutta virker som captain obvious av useriøsitet.

Er det et tegn på useriøsitet selv, hvis man konsekvent faller for useriøse?

Eller usikkerhet og commitment-issues...

[AnonymBruker]

Seriøse:

Vil treffes ofte

Svarer alltid på meldinger

Tar initiativ

Setter av tid til meg

Useriøse:

Holder ikke avtaler

Bruker lang tid på å svare på meldinger

Tar ikke initiativ til å treffes

Usikre på hva de vil

Blir sure ved konfrontasjoner

Hm, min samboer (og forlovede) bruker (og har alltid brukt) lang tid på å svare på sms-er. Ikke fordi han ikke er seriøs, snarere tvert om, men fordi han vil vie hele sin oppmerksomhet til svaret han skriver. Og er han opptatt når han får sms-en, så hender det at han glemmer å svare på noen timer. Jeg oppfatter ham da ikke som useriøs av den grunn.

Selv mener jeg at de som er useriøse ikke viser et ekte engasjement. De vil ikke at man møter hverandres venner, de skyr snakk om fremtid, og kan gjerne parere snakk om nært forestående begivenheter som "ja, hvis vi er sammen enda da ...".

De seriøse er de som viser at de bryr seg om deg og det som skjer i livet ditt, som lurer på hvordan det vanskelige jobbmøtet gikk (uten at du har minnet om at det var i dag) og som ønsker å ha deg med på den tradisjonelle vennefrokosten på 17. mai. For eksempel.

[Cata]

Hm, lurer på hva det er for noe jeg treffer på da.

Useriøs 1:

Svarte alltid på SMS.

Inviterte meg hjem.

Lot meg hilse på barna sine (ganske store).

Inviterte meg med på familiebesøk.

Ville forlove seg etter 3 mnd. (Jeg blånekta - for kort tid)

Dumpet meg etter 1,5 år

Useriøs 2:

Ville ikke inn i noe forhold eller nytt giftemål.

Hadde aversjoner mot å la meg hilse på barna (også store)

Inviterte meg på middager hjem til seg.

Reiste på ferie og langhelger sammen med meg.

Hilste på foreldrene mine.

Var sammen med meg 2-3 kvelder hver eneste uke (niks, sex og overnatting var slett ikke alltid med på "programmet").

Dumpet meg etter godt og vel 2 år.

På nr. 2 var det jo forsåvidt klartekst at han ikke ville inn i noe forhold, selv om han ikke levde opp til det i praksis, men når man ser på de to fremgangsmåtene som endte med samme "resultat" etter ca. like lang tid så er det neimen ikke lett å vite på forhånd hvilke tegn man skal se etter. Synes de to der illustrerer ganske forskjellige fremgangsmåter og "signaler", men begge endte altså på samme måte.

Endret 30. april 2011 av Cata

[FrøkenJosefine]

Hm, lurer på hva det er for noe jeg treffer på da.

Useriøs 1:

Svarte alltid på SMS.

Inviterte meg hjem.

Lot meg hilse på barna sine (ganske store).

Inviterte meg med på familiebesøk.

Ville forlove seg etter 3 mnd. (Jeg blånekta - for kort tid)

Dumpet meg etter 1,5 år

Useriøs 2:

Ville ikke inn i noe forhold eller nytt giftemål.

Hadde aversjoner mot å la meg hilse på barna (også store)

Inviterte meg på middager hjem til seg.

Reiste på ferie og langhelger sammen med meg.

Hilste på foreldrene mine.

Var sammen med meg 2-3 kvelder hver eneste uke (niks, sex og overnatting var slett ikke alltid med på "programmet").

Dumpet meg etter godt og vel 2 år.

På nr. 2 var det jo forsåvidt klartekst at han ikke ville inn i noe forhold, selv om han ikke levde opp til det i praksis, men når man ser på de to fremgangsmåtene som endte med samme "resultat" etter ca. like lang tid så er det neimen ikke lett å vite på forhånd hvilke tegn man skal se etter. Synes de to der illustrerer ganske forskjellige fremgangsmåter og "signaler", men begge endte altså på samme måte.

et og et halvt år og to år er jo ikke akkurat kvalifisert som useriøse forhold vil jeg si...:S

Og er man ikke fornøyd med måten man blir behandlet på er det jo ditt ansvar og si ifra og gjøre noe med det eventuellt avslutte det hvis du ikke er fornøyd...

[Cata]

et og et halvt år og to år er jo ikke akkurat kvalifisert som useriøse forhold vil jeg si...:S

Og er man ikke fornøyd med måten man blir behandlet på er det jo ditt ansvar og si ifra og gjøre noe med det eventuellt avslutte det hvis du ikke er fornøyd...

Joda, poenget var at begge ganger ble jeg "avsluttet" uten så voldsomt mye varsel, ergo kan det ikke ha vært seriøst. Er man seriøs så ønsker man jo faktisk å være sammen, ikke sant? Selvsagt har de vært misfornøyde med noe begge to, men hvis man er voksen og seriøs så synes jo jeg det er greit om man tar opp hva det nå enn er som er problemet litt før det blir så seriøst at man dumper noen. Enkelte ting kan jo faktisk løses via en diskusjon.

Nr. 1 sa aldri hva som var galt. Nr. 2 gav i allfall en slags forklaring på hvorfor i det han dumpet meg, så der skjønner jeg litt mer selv om jeg ikke er enig i at "det" var noe uoverkommelig problem.

Uansett - useriøsiteten for meg her ligger i at man ikke prøver å løse problemer før man erklærer forholdet for over.

[Steinar40]

Synes også ærlighet er viktig.

Når det er sagt oppfatter jeg de som går inn i et forhold bare for å slippe å være alene, selv om de ikke selv føler det er det helt store, som useriøse.

Jeg er livredd for å falle for noen som anser meg som "ikke det helt store, men helt greit alternativ til å ikke være alene", ettersom jeg er ganske kresen på match, kjemi, sammenfallende verdier.

Men hvis du er fornøyd med han, og han syns du er bra nok, hva er da egentlig problemet?

[AnonymBruker]

Men hvis du er fornøyd med han, og han syns du er bra nok, hva er da egentlig problemet?

Fordi det forholdet kommer kun til å vare frem til han finner noen han har mer følelser for, såklart.

[Steinar40]

Fordi det forholdet kommer kun til å vare frem til han finner noen han har mer følelser for, såklart.

Ja, men det kan jo alltid skje allikevel, og det er langt ifra sikkert at det noen gang kommer til å skje.

Man må være litt realistisk i kombinasjon med seriøs. Begge parter selvfølgelig.

[AnonymBruker]

Ja, men det kan jo alltid skje allikevel, og det er langt ifra sikkert at det noen gang kommer til å skje.

Man må være litt realistisk i kombinasjon med seriøs. Begge parter selvfølgelig.

Problemet er at ulike mennesker har ulike formeninger om hva som er "bra nok".

Noen ønsker partner hvor man har solid fundament av kjemi/verdier/attraksjon/følelser.. andre tar det de får for å slippe å være alene.

La oss si at jeg hypotetisk sett faller for en mann pga overnevnte faktorer (kjemi, felles verdier, attraksjon)- han går med på et forhold, fordi jeg er tilgjengelig.. selv om han egentlig ønsker seg en penere dame, f.eks. evnt noen som er mer livlig?

Da vil han ha meg som en pausestasjon, mens han fortsatt er på let etter noe bedre.. mens jeg er av feil oppfatning av at dette er det helt store.

DET er det jeg mener med useriøst.

[Sunchild]

En useriøs mann er en som dater deg i påvente av/mangel på et bedre alternativ.

En seriøs mann er en som ser deg som det beste valget.

[Steinar40]

Problemet er at ulike mennesker har ulike formeninger om hva som er "bra nok".

Noen ønsker partner hvor man har solid fundament av kjemi/verdier/attraksjon/følelser.. andre tar det de får for å slippe å være alene.

La oss si at jeg hypotetisk sett faller for en mann pga overnevnte faktorer (kjemi, felles verdier, attraksjon)- han går med på et forhold, fordi jeg er tilgjengelig.. selv om han egentlig ønsker seg en penere dame, f.eks. evnt noen som er mer livlig?

Da vil han ha meg som en pausestasjon, mens han fortsatt er på let etter noe bedre.. mens jeg er av feil oppfatning av at dette er det helt store.

DET er det jeg mener med useriøst.

Det du beskriver over med å være pausestasjon mens han fortsatt er på let etter noe bedre, betyr i mine øyne at han da tenker IKKE "bra nok".

Og da er jeg helt enig med deg i at det er useriøst, og en fullstendig uakseptabel oppførsel selvfølgelig.

[Steinar40]

Uansett - useriøsiteten for meg her ligger i at man ikke prøver å løse problemer før man erklærer forholdet for over.

Ja, helt enig med deg i dette.