Sutrete unger... :(

[La Guapa]

Jeg blir sprø.

Lørdag morgen starter som vanlig:

Sutre, sutre , sutre....

JA, jeg har sikkert medvirket til denne adferden

Nå sutrer 7-åringen fordi hun ikke får is til frokost (!) og 3- åringen fordi han ikke får plukke ut det han vil i kjøkkenskuffene til frokost (han vil gjerne ha sesamfrø og bakepulver ! )

Jeg blir litt fortvilet. Helgen skal være familiekos. Istedenfor snakker de med sutrestemme og MASER store hull i hodet mitt.

Jeg holder meg knallhard, de får ikkeno is til frokost...

Men jeg føler meg som verdens sureste, mest utolmodie mamma Sutringen driver meg til vannvidd.

Hva gjør jeg?

Har vurdert å sette dem på rommet tvært de starter med sutringen. Da går helgen med til å lingse unger inn på rommet....men det er kanskje det som må til..

Noen som har fått dette til på andre måter ?

Jeg blir veldig takknemmelig for tips

edit: leifer

Endret 30. april 2011 av La Guapa

[Gjest Blondie65]

Kanskje du er nødt til å ta en helg der du helt bestemt får slutt på sutringen og marsjerer ungene til rommet hver gang de gjør det for fremtidige helgefreders skyld?

Ellers hender det jo faktisk at unger forstår alvoret hvis man hermer etter dem? "Jeg vil ha avis nå, hvorfor kan jeg ikke få avis, ååååeeeee". Etc.

[La Guapa]

Ja...jeg tror nok kanskje at jeg må sette av en dag, bite i det sure eplet og få stoppet det

Jeg har prøvd å forklare dem alt mulig...men nå kjenner jeg at jeg har fått nok.

Jeg endte opp med å si til 3-åringen ( i morges etter 40 minutter med sutring) at "Troll spiser unger som sutrer".... Han stoppet der og da, men så var det på`n igjen.

Man vil jo så gjerne at helgen skal være en kosestund for mamma, pappa og barna. Isteden blir det en evig sutrerunde der vi voksne nesten ikke kan snakke to hele setninger sammen, før vi bli avbrutt av sutring.

[Anaconda]

Kanskje du er nødt til å ta en helg der du helt bestemt får slutt på sutringen og marsjerer ungene til rommet hver gang de gjør det for fremtidige helgefreders skyld?

Ellers hender det jo faktisk at unger forstår alvoret hvis man hermer etter dem? "Jeg vil ha avis nå, hvorfor kan jeg ikke få avis, ååååeeeee". Etc.

Ja, et forsøk a la "Super-nanny" med to valg;

1) slutte med sutringen -> få være på stua etc. og evt kanskje få en is ETTER middag e.l

eller

2)fortsette med sutringen -> gå på rommet

Evt så er det viktig at man er konsekvent på dette.

En 7-åring vil nok skjønne at du speiler h*n ("Jeg vil ha avis nå"++), men en 3-åring kan være litt i grenseland i forhold til hvor godt utviklet empatien/ evnen til å kunne se at dette blir det samme, men motsatt!

[Anaconda]

Isteden blir det en evig sutrerunde der vi voksne nesten ikke kan snakke to hele setninger sammen, før vi bli avbrutt av sutring.

Jeg tenker at det er viktig å ikke respondere på barnet om det prøver å komme i mellom når dere voksne snakker, selv om man kan bli tullete i hodet av alt surret. Forsøk med ignorering. Barnet må lære seg at ikke verden stopper opp når de sier noe, og at dets behov ikke kommer først bestendig.

Og dersom barnet ber om noe med sutrestemme kan det være lurt og presisere at du stenger igjen ørene helt til barnet snakker med vanlig stemme. Det kan være greit å forklare barnet hvorfor du ignorerer.

Endret 30. april 2011 av Anaconda

[Gjest Blondie65]

Første bud er i alle fall at sutring hører man ikke. Dvs. hvis man vil noe må man be om det pent og respektere svaret.

Og 3 åringen hermer etter 7 åringen slik at det er 7 åringen man må begynne med.

[La Guapa]

Jeg ser at jeg og mannen har svart på sutringen for mange ganger istedenfor å ignorere. Nå skal det ignoreres (skal forklare at de må vente på tur og snakke med orntlig stemme)

Takk for svar , jeg følte meg så sur og sliten i morges. En sånn mamma vil jeg jo ikke være.

[Vibi]

Jeg ville vært forsiktig å bruke soverommet som "straff" hvertfall for 3-åringen. Kan være dumt å forbinde det stedet man sover med noe negativt. Da ville jeg heller ha brukt et annet rom eller en annen plass.

Skjønner frustrasjonen din - jeg kan være tålmodig med mye, men ved konstant sutring går grensen!

[Lady in blue]

Det kan være effektivt å si at "når du sutrer/snakker med sånn stemme (er ikke sikkert de skjønner hva sutring er), da hører jeg ikke hva du sier. Snakk på en ordentlig måte så skal jeg høre på deg". Da må man selvfølgelig være flink til å være konsekvent på å overhøre.

Oppmerksomhet er ofte alfa og omega for barna. Selv negativ oppmerksomhet er bedre enn å bli ignorert. Derfor er ignorering ofte en veldig fin måte å få slutt på uønsket adferd, i hvertfall hos de yngste. Husk bare å gi ekstra mye positiv oppmerksomhet når de gjør sånn som du vil i den perioden dere jobber spesielt med dette.

Bedre med ei helt grusom helg/uke etterfulgt av mange fine helger, enn en uendelig rad med slitsomme sutrehelger.

[Løvetanten]

Det tar nok mer enn èn helg å reparere dette. Sutringen er en (u)vane det har tatt tid å legge seg til, og det vil også ta tid å redigere den bort.

Ungene sutrer fordi de har lært at det fungerer, så derfor må du vise at det ikke fungerer lengre. Og nummer to er at de har lært av DEG at det fungerer, så at du er den samme som skal avlære vil gjøre at du må forklare godt og være svært tydelig.

Ikke vent deg at ungene dine skal endre seg på en eller to dager. Alt etter viljestyrken deres og hvor konsekvent og ok du klarer å være så snakker vi heller uker eller måneder.

Jeg har selv hatt sutreunger, og ble etterhvert smertelig klar over hvor "flink" jeg var til å holde sutringen ved like. Hos oss tok det veldig lang tid å snu skipet, så jeg håper det går greiere for deg.

[Gjest Harriet]

Send de ut for å leke.

[AnonymBruker]

Jeg ville seriøst latt han ene får sesamfrø og bakepulver, så kanskje han lærer hvorfor han bør høre på hva du sier Ellers er det nok lurt å ignorere sutring, og foreslå andre måter å si ting på, i de tilfellene hvor det er et alternativ (det hjelper jo ikke å si kan jeg få is på en søt og blid måte, når man uansett ikke får is). Også er det viktig at de har mulighet til å bli hørt og snakket med når de IKKE sutrer, og får positiv respons på dét.

[Sugerøret]

sutring= mor/far hører ikke på slikt.En må prate for at mor/far skal reagere.Ros masse når barnet går fra å sutre til å prate.Men dere må være konsekvente og ikke gi etter for sutringa.

bakepulver og sesamfrø? jøss artig kombinasjon.La barnet smake da vel?

[Gjest imli]

Ignorere sutring, ja Sikkert ikkje så lett alltid, men eg trur det er det som funkar. No sutrar ikkje mine ungar noko særleg (dei er meir sinna i stadet ), men viss dei gjer det, seier eg berre at "mamma skjønner ikkje kva du seier når du ikkje pratar skikkeleg", og så gidd eg ikkje gje respons før det kjem med tilnærma normal stemme.

Gje positiv oppmerksomheit når dei snakkar med normal stemme. Prøv å reagere med ein gong (og svare vennleg og blidt, uansett om du må seie ja eller nei) i dei tilfellene dei snakkar normalt. Kanskje sutrar dei fordi dei har lært at når dei snakkar med normal stemme, så høyrar ikkje mamma/pappa på kva dei seier, men at sutring fungerar.