Barnemishandling

[Gjest made4u]

Mange barn blir programmert av foreldrene til å bli fete som voksne, jeg ser det som barnemishandling.

For all del, jeg mener ikke at foreldrene er onde mot sine små barn, men resultatet blir ille og foreldrene ser ikke selv hva dem bidrar til.

Hva vil dere si? Er man snill mot eget barn, dersom man sender med ungen saft på flaske når barnet skal legge seg. Eller dersom man gir eget barn så mye snop at man med rette kan kalle barnet en sukkerunge.

Hvorfor er det slik, at mange foreldre føler og tror at dem er snillere om dem gir eget barn en sjokolade eller en is heller enn en frukt eller en skrelt gulrot eller bær?

Men det er slik, mange foreldre føler at dem er snillere mot sitt barn dersom dem gir barna noe usunt. Er det egentlig slik, at et barn som får alt for mye usunt har det bedre enn et barn som ikke får det? Jeg bare spør...

Mange barn lærer også at mat er noe man koser seg med, veien for de barna er ikke lang før dem har lært at det ikke er mulig å kose seg uten mat. Akkurat det er en farlig lærdom, er jo dem som lærer dette som ender opp med å føle at filmopplevelsen ikke var like bra dersom dem ikke hadde noe spisende å kose seg med under filmen, som ender med å tenke at man kan ikke ha en sosial setting uten at dette ikke inkluderer mat etc.

Det er veldig enkelt å gi barn et veldig usunt forhold til mat, tenker da på det mentale aspektet og det at dem lærer å leve for å spise heller enn å spise for å overleve. Mange av de negative forholdene man har til mat som voksen, ja dem lærte vi da vi var barn. Bør barn virkelig lære denne mentaliteten til mat, eller hadde det vært mulig å oppdra barna til å få et sunnere forhold til mat?

Mange dytter mat inn i sine barn, de er redd for at dem ikke skal få i seg nok næring og med det ikke vokse og utvikle seg m.m. Tro meg, dette kan barn regulere selv. Er dem virkelig sulten så spiser dem... Og er det så farlig, dersom dem til ett måltid ikke spiser så mye? Da vil dem jo spise desto mer til neste måltid eller det deretter, ingen skade er dermed skjedd.

Man bør ikke trykke mat i barna. Når dem er små nok må man jo det, men ikke en treåring da dem kan styre mengden selv.

Selvfølgelig skal man forlange at de spiser litt av alt, men vi lever på mange måter i et "Spis opp maten din!"-samfunn hvor det ofte er de voksne som har forsynt barnet. Men man trenger ikke være redd for at barna ikke skal spise nok, for det vil dem. Alt man trenger er å gi dem tilgangen på sunn mat, så klarer barna fint selv å finne den mengden de trenger av dette - man trenger bare i veldig få enkelttilfeller å oppfordre barn til å skulle spise mer enn hva dem selv føler for og gjør automatisk av egen styring. (Unntakene er visse aldre og enkelttilfeller - samt man må oppfordre dem til å spise ting de ikke er så glad i også i en viss mengde).

Kunne skrevet mer om dette, men er dere enig i en del her og slik ser hvorfor jeg tar det opp?

Hva opplevde du som barn, og hvordan preger dette deg i dag? Og dine matvaner, er de mye likt det du har lært som liten?

[AnonymBruker]

Du skriver så lange, totalt intetsigende innlegg at man sovner før man er ferdig med de.

[Redbull]

Jeg er HELT enig med deg made4u!! Har ett eksempel fra da jeg jobbet fra skolen: læreren kommer inn i klasserommet til tredje klasse å sier at "nå skal vi kose oss skikkelig, jeg har med en film vi skal se" alle ungene benker seg ned og er veldig opptatt av filmen utenom en, han ser helt forvirret ut og ser seg rundt og sjønner ingenting... Jeg spør han hva det er, da svarer han "......vi skulle jo kose oss, hvor er snopet?" han var helt oppriktig, han var ikke vant med å kose seg uten snop!! (det ser man på han også stakkar...)

Jeg kommer til å være litt natsi på det området når dattera mi vokser til

[addict]

Er enig i det lille jeg leste før jeg døde av kjedsomhet..

[Periwinkle]

Jeg er til dels enig, men jeg tror det finnes nivåer av både det å være for usunn og det å være for sunn.

For, jeg har vokst opp i en familie hvor min mor var på grensen til uansvarlig opptat av et SUNT kosthold. Mat skulle ikke smake godt, det skulle bare være sunt. Måltidene skulle ikke være store, og om man spiste mer enn to knekkebrød, eller ei brødskive til frokost var det for mye. Gjerne skulle man ha makrell i tomat på iallefall et av knekkebrødene, og det andre måtte for all del ikke inneholde noe med mye fett i. Det skulle være skummet melk, mager ost, magert smør, syltetøy forbeholdt lørdag, sjokoladepålegg forbudt, og frokostblandingen var av den groveste typen man kunne finne i butikken, og selvsagt også uten sukker.

Jeg vokste opp med kommetarer som "skal du spise SÅ mye", eller "skal du spise det DER". Mat var ikke bare noe man fikk i seg fordi man måtte leve, mat var så mye mer. slik som mat i den sammenhengen du beskriver er kos, var mat for meg forbundet med tvang. Jeg lærte meg fort at mat ikke var noe godt, og utviklet i en alder av 12 spiseforstyrrelser. Jeg utviklet anoreksi, og deretter anoreksi med bulimiske tendenser. Jeg kollapset på trening pga manglende næring, og min mor reagerte med å si "hvorfor gjør du dette mot oss? Har vi ikke lært deg sunne matvaner?".

Min søsters forhold til mat utartet seg på den motsatte måten. Når hun flyttet for seg selv hadde hun muligheten til å spise hva hun ville, begrensinger i usunn mat var ikke kjent for oss fordi vi spiste det så skjeldent. Vi visste ikke hva som var normalt, og av den grunn ble min søster overvektig av samme grunn som jeg utviklet spiseforstyrrelser.

Mat er et fryktelig vanskelig tema, men jeg tror at det har ikke så mye med hva vi spiser å gjøre, som hva vi legger i mat. Om mat bare er mat, noe vi må ha for å leve, tror jeg ikke det har så mye å si om man en dag spiser pizza, mens den andre spiser grønnsakssuppe, om man er vant til å spise for å bli mett, og ikke for å kose seg, så vet man å regulere, uavhengig av om maten er sunn eller ikke.

Jeg kan med håndet på hjertet si at jeg ikke aner hva som er normalt og ikke, fordi jeg har ikke hatt et normalt forhold til mat så lenge jeg kan huske. Jeg kjenner ikke de samme begrensningene i forhold til å spise til man er mett, jeg vet teoretisk sett hva som er riktig å spise, men klarer ikke praktisere det, jeg har vokst opp på kaloriunderskudd og har derfor en forbrenning som ikke fungerer slik den burde. Jeg OG har vært overvektig, selv om jeg nesten ikke spiser, eller spiser og spyr, fordi kroppen min ikke fungerer slik den skal.

Og alt dette fordi min mor var FOR sunn...

[Spøkelse]

Herregud, nå får dere gi dere!! Les heller innlegget hans ordentlig og kom med tilbakemelding på det, istedet for å skrive at det er kjedelig!

Det er et VIKTIG tema å ta opp, barn blir feitere og feitere og det er ingen andre å skylde på enn foreldrene. For nei, en åtteåring kan ikke ta bevisste valg på hva som er bra eller ikke, og vil mest sannsynlig velge det alternativet de har mest lyst på uavhengig av kalorier og sunnhet.

Husker selv da jeg var 14-15, ikke engang på den alderen er man klar på hva som er bra/best eller forstår verdien av å ta de sunne valgene.

Det er slemt å tillate barna sine å bli tjukke og feite (kjæledyr også forresten..).

Er totalt enig med det som blir sagt i startinnlegget om at "kos" nå til dags virker å være synonymt med godteri eller usunn mat.

Jeg har ikke barn selv enda, men jeg håper at jeg ikke blir en av dem man ser så mange av i butikken, som kjøper godteri flere ganger i uka og bestikker barna mine med sukker for å få dem til å oppføre seg..

Det er en overvektig gutt i familien til kjæresten, han er vel kanskje 8 år gammel. Sist middagsselskap så vi jo grunnen til det, det eneste han hadde på tallerkene var saus, potet og yorkshire pudding! Dette hadde han selv valgt. Jeg følte ikke det var min plass å si noenting, men kjæresten klarte ikke å holde seg og spurte moren hvor grønnsakene var hen (for det var masse grønnsaker på kjøkkenet). Nei, han likte ikke grønnsker nemlig! Så da fikk han bare lov til å spise saus og poteter..

Edit: Periwinkle, du har nok rett i at det var litt FOR sunne nivåer i din familie. Det er jo som med alt annet, ingenting er bra i for store mengder. Ikke engang fokus på sunnhet, det går til en viss grad og så tipper det over. "Balansert kosthold" som så mange snakker om er vel kanskje av og til ikke så ille

Endret 29. april 2011 av Spøkelse

[AnonymBruker]

Herregud, nå får dere gi dere!! Les heller innlegget hans ordentlig og kom med tilbakemelding på det, istedet for å skrive at det er kjedelig!

Det er et VIKTIG tema å ta opp, barn blir feitere og feitere og det er ingen andre å skylde på enn foreldrene. For nei, en åtteåring kan ikke ta bevisste valg på hva som er bra eller ikke, og vil mest sannsynlig velge det alternativet de har mest lyst på uavhengig av kalorier og sunnhet.

Husker selv da jeg var 14-15, ikke engang på den alderen er man klar på hva som er bra/best eller forstår verdien av å ta de sunne valgene.

Det er slemt å tillate barna sine å bli tjukke og feite (kjæledyr også forresten..).

Er totalt enig med det som blir sagt i startinnlegget om at "kos" nå til dags virker å være synonymt med godteri eller usunn mat.

Jeg har ikke barn selv enda, men jeg håper at jeg ikke blir en av dem man ser så mange av i butikken, som kjøper godteri flere ganger i uka og bestikker barna mine med sukker for å få dem til å oppføre seg..

Det er en overvektig gutt i familien til kjæresten, han er vel kanskje 8 år gammel. Sist middagsselskap så vi jo grunnen til det, det eneste han hadde på tallerkene var saus, potet og yorkshire pudding! Dette hadde han selv valgt. Jeg følte ikke det var min plass å si noenting, men kjæresten klarte ikke å holde seg og spurte moren hvor grønnsakene var hen (for det var masse grønnsaker på kjøkkenet). Nei, han likte ikke grønnsker nemlig! Så da fikk han bare lov til å spise saus og poteter..

Edit: Periwinkle, du har nok rett i at det var litt FOR sunne nivåer i din familie. Det er jo som med alt annet, ingenting er bra i for store mengder. Ikke engang fokus på sunnhet, det går til en viss grad og så tipper det over. "Balansert kosthold" som så mange snakker om er vel kanskje av og til ikke så ille

Hva forventet du at han skulle spise i et selskap? En halv gulrot?

Jeg forakter slike mennesker som deg og kjæresten din. Eier dere ikke oppdragelse?

[AnonymBruker]

Veldig enig med både mad4u og Spøkelse. Og er livredd for at jeg/vi skal påføre datteren vår et dårlig forhold til mat. Hun har flere matvareallergier og det er derfor begrenset hva hun kan spise. Tåler f.eks. ikke melk. Og når hun i tillegg ikke har så god apetitt er det veldig vanskelig å få i henne nok energi. Har vært på grensen til underernært lenge. Vi blander olje og/eller melkeestatninspulver i maten hennes for å få opp vekta, og det ser heldigvis ut til å hjelpe.

Men det blir til at vi "maser" mye om mat. Tilbyr det ene og det andre. Før vi fikk barn var vi veldig klar på at det skulle vi ALDRI gjøre, men slik som situasjonen har vært er vi nesten vært nødt. Så hun får spise ganske mye frukt. Det er jo sunt, men er redd for at hun blir veldig avhengig av søtt. "Melka" hun får eg også veldig søt, men det kan vi jo ikke gjøre noe med. Og så får hun havrekjeks (typisk HobNobs, Bixit) en stund etter måltider om hun ikke har spist godt, også de ganske søte, men er hvertfall fullkorn og en del fett også. Prøver å holde det adskilt i tid slik at hun ikke skal lære seg at om hun ikke spiser middag så får hun kjeks.

Selv spiste jeg omtrent ingenting inntil jeg begynte på ungdomskolen, som oftes kun ett måltid til dagen. Likte rett og slett ikke mat, syntes ikke noe var godt. Mulig jeg ble presset mer enn jeg hadde godt av når jeg var liten? Vet jeg var vanskelig å få i mat da også. Eller jeg ble presset for lite slik at forbrenningen min etterhvert ble veldig lav? Var veldig aktiv selv om jeg ikke spiste, og ikke speielt tynn. Uansett så har det både gjort noe med forbrenningen min i voksen alder og evnen til å begrense mattinntaket. Er ikke direkte overvektig, men kunne veldig gjerne ha tatt av 8-10 kg.

[Spøkelse]

Hva forventet du at han skulle spise i et selskap? En halv gulrot?

Jeg forakter slike mennesker som deg og kjæresten din. Eier dere ikke oppdragelse?

Ok, for å klargjøre litt da; middagsselskap. Ikke bursdag, ikke fest, bare søndagsmiddag med et par standard kaker til dessert. Jeg snakker om MIDDAGEN hans nå, ikke om han fikk dessert eller ei.

Syns du det er ok å spise kun saus, yorkshirepudding og potet? Fordi man ikke "liker" grønnsaker så skal foreldrene bare la barnet bestemme?

Har aldri sagt noe som helst om en halv gulrot eller kun grønnsaker, det ville heller ikke vært sunt.

Poenget var at han er allerede stor, og foreldrene gjør ingenting for å bremse det. Er det riktig?

Edit: familien til kjæresten er også veldig åpne og nære hverandre, så det var ikke sånn at han sa dette til noen han ikke kjente godt.

Endret 29. april 2011 av Spøkelse

[Marshmallow]

Jeg synes til en viss grad at det er ok å forbinde kos med god mat/søtsaker, men dette bør kun skje på spesielle dager som bursdager, 17. mai og til jul.

Så lenge man lærer barna at det går an å kose seg uten å spise godteri mesteparten av tiden, tror jeg ikke de tar skade av å få søtsaker og pizza ved spesielle anledninger en gang i blant.

[Gjest made4u]

Min mening er ikke at man skal bli helsefanatikere, men det er ingen tvil om at barn blir dyttet innpå alt for mye sukker i for mange sammenhenger, sågar på hverdager.

Vi snakker absolutt ikke om store kropper her, enkeltdager kan så mye som over 50% av all den energien de spiser den dagen komme fra nettopp sukker, det er skremmende.

Dagen kan for et barn starte med en frokostblanding som er så søt at den inneholder alt for mye sukker. Barn får av noen foreldre servert loffskiver med de søteste pålegg man kan finne (raffinerte matvaner er alle enige om at skal begrenses), sågar melk har tine fått for seg at dem må smakssette med sukker og sjokolade eller jordbærsmak etc. Og hva er galt med Yoghurt naturell med bær i, som er mye bedre enn den oversukrede varianten etc. Alt dette sees som vanlig mat for barn, i tillegg kommer snopet og på enkeltdager er snopinntaket ekstremt. Dessuten bør ikke små barn få saft på hverdager, sukrede drikker er kaloririkt for voksne mennesker, for små barnekropper kan det bli ekstremt da dem gjerne får den søte drikken med snop og søte matvaner.

Dels er det produsentenes skyld også, som tilbyr frokostritualer rettet mot barn som er hinnsides fatteevnen min oversukret. Skal man virkelig ha noe søtt så spise frokostblandinger ment for barn sier bare jeg, det værste er at alt dette sukkeret fremstilles som sunne og næringsrike valg til barna også (???!!!???), vell...

Det er gjort forsøk på dyr, og det samme er tilfellet hos mennesker, at sukker (og for stort inntak av raffinerte matvarer) setter kroppens sult og metthets-signaler ut av funksjon i større eller mindre grad, avhengig av inntaket man har.

Ved en viss mengde av dette, så får dyrene problemer med å finne riktig energibalanse. Økes mengden sukker så vil dyrene bli overvektige og få store problemer. Økes inntaket enda mer så blir dyrene helt satt ut av spill og blir sjanseløse til å ha kontroll på inntaket og vite når det er nok - og det gir en negativ spiral av forsterkede problemer.

Det er dette mange barn opplever, og problemene får dem med seg inn i voksenverden.

[Gjest made4u]

Glad for at andre enn meg ser problemstillingen her, og sier seg enig i at dette er et problem.

Er ikke slik at min datter aldri skal få is av meg, eller bli tatt med på McDonalds, for begge deler skal hun selvfølgelig få oppleve. Men jeg skal være veldig bevisst å ha tilgjengelig frukt og grønt for henne til enhver tid, frukt og bær vil bli hverdagssnopet og hva gjelder frokostblandinger så skal hun få ha sunne alternativer å velge mellom og ikke verstingene.

At mange barn ikke liker grønnsaker er et voksende problem, dess mer sukker vi gir dem dess mindre er sjansene for at dem vil spise grønnsaker (det er en brutal sannhet også). Samme med frukt, den vil oppleves som søtere dersom man spiser mindre sukker, da vil den også friste mer - men er man vant med karameller så vil jo ikke frukt oppleves så søt som den kunne opplevdes om barna fikk mindre søtt.

[Spøkelse]

Er mange som spiser blodsukker til frokost, f. eks meg selv da jeg var liten.

Leste dette blogginnlegget for en stund tilbake, og det er jo interessant å se hvordan målingene hennes ble da hun spiste honnikorn sammenlignet med de andre frokostene:

http://blisunn.no/2011/01/blodsukkermalinger-2/

[Teriyaki]

Jeg er stort sett enig, bortsett fra dette med grønnsaker. Foreldre bør tilby grønnsaker til barna, og man bør prøve å tilberede dem på ulike måter i håp om at barnet skal spise, men noen barn liker det rett og slett ikke. Jeg var en av de som overhode ikke spiste grønnsaker. Foreldrene mine prøvde å tvinge meg og sånt, men det var nyttesløst da jeg var utrolig sta. Om det så var at de ba meg sitte ved middagsbordet til jeg hadde spist maten, så var det jeg som vant. Sovnet heller ved bordet enn å spise ting jeg ikke likte.

De senere årene har jeg likevell begynt å spise mer og mer grønnsaker. De fleste modnes i matveien, så at et barn går gjennom en kresen periode, og at foreldre ikke gidder å ta opp grønnsakskampen i et middagsselskap, det bør være i orden uten at folk skal "tenke sitt" om oppdragelsen og foreldrenes matvaner.

Nå skal det også sies at det at jeg ikke spiste grønnsaker gjorde ikke at jeg ble overvektig. Jeg var veldig tynn hele barndommen, fikk så det typiske "tenåringsfettet" som forsvant fort da jeg ble litt mer bevisst på kostholdet mitt fra rundt 16-17-årsalderen. Så det at den gutten det ble snakket om er overvektig, kan ha helt andre årsaker enn mangel på grønnsaker. Tipper det heller er det at de serverer gutten mer enn han har godt av.

Ellers blir jeg målløs over folk som mater barna sine med det ene og det andre. Ble faktisk oppgitt over min egen far og stemor her i påsken. De hadde vært på grensen en av dagene på hytten, og der kjøpte de sånn "barnejuice". Sånn der fruktjuice i sånne poser med sugerør. Jeg leste bak på den, og det er så lite som 12% frukt i juicen. Derimot er den proppet med sukker. Lillesøsteren min på åtte år fikk ubegrenset av denne juicen, hun var til og med under den forståelsen av juicen var sunn. DET synes jeg for det første at de burde ha sagt til henne at den ikke er. Etter fire-fem stk nesten på rappen, så blir hun hyper og "sukkerfull", og DA må hun roe seg ned ja. Snakk om å være selvmotsigende.

Selv kommer jeg til å gi barnet mitt frukt og kjeks på lørdager så langt det lar seg gjøre. Sjokolade, potetgull og slike barneyoghurter vil jeg unngå så lenge som mulig. En dag kommer hun eller han i barnehagen og finner ut at de andre får snop på lørdager, og først da kommer jeg til å innføre litt snop, men det blir ikke mye. Frukt er vel så bra og går an å kose seg masse med.

Ellers er sånt som vafler som lørdagskos en mye medre ting enn sjokolade. Vaflene kan tilsettes havre, begrense sukker og i tillegg er det mer mettende, altså blir inntaket lavere.

Det er MYE man kan gjøre for å gjøre ting litt sunnere, samtidig som man har litt kos i helgene.

Ellers har snop ingenting å gjøre i et hust på en vanlig hverdag.

Dette ble kronglete..Hatt en lang dag.

Endret 29. april 2011 av Teriyaki

[Gjest made4u]

Sant som du sier, at mange av disse sunne alternativene ikke er så sunne likevel.

Er skremmende at mange frukdrikker, for å nevne ett eksempel, ikke er så fruktige likevel, men har desto mer sukker tilsatt. Dessuten burde det ikke være nødvendig med tilsatt sukker i allerede naturlig søte matvaner.

Hvor mye bær finner man i syltetøy om jeg tør spørre, minimalt i de fleste alternativene, desto mer sukker og "unaturlige" ingredienser.

Det er derfor jeg liker å ha fokus på naturlige råvarer fremfor disse ferdigmatvarene man ikke har kontroll med.

Konditorbransjen er like ille, dem kan ha fargestoffer i bakverket for mørkere brød så de ser grovere ut enn hva dem i virkeligheten er - man kan IKKE se på hvor mørkt et brød er, og slik vurdere hvor grovt dette er (mange tror misoppfattet det) og tror dem handler grovt brød mens de i virkeligheten ikke gjør det... Langt fra bra, og således for mange en "usynlig" dårlig matvane dem tror selv at er sunnere enn den er.

Eksemplene er mange, og man hadde hatt en omfattende oppgave med å gjennomgå alt som selges. Det skremmende er dog at det er lett å gjøre noe med, til det sunnere og mye bedre - dette gjelder alle matvaner. Dog er jo ikke det noe produsentene er tjent med, dessuten hadde vi da blitt slankere med økt fokus på sunnhet og dersom produktene ble sunnere (mer bær, mindre sukker i f.eks. syltetøy, grovere brød, mindre søtede frokostritualer, naturlig søtning i stedet for masse sukker i yoghurter m.m.). Selvfølgelig tar ikke produsentene den regningen, og dem vil at vi skal bli større så dem får solgt mer - dessuten er sukker blandt de billigste råvarer og de bruker råvaren i stor skala...

Kroppen trenger ikke sukker slik vi kjenner sukker som Farin i all slags matvaner. Ikke ett gram trenger vi, likevel er det slik at de fleste av oss får i oss mer enn 100 gram av dette om dagen (ofte skjult og usynlig i mange av matvarene vi spiser - vi ser derfor ikke det meste av sukkeret vi spiser). Noen spiser langt mer sukker enn dette...

Mange matvaner kan lages så mye sunnere, kjempeenkelt om produsentene bare tilbyr oss slike matvaner og ikke kjører på oss disse drittmatvanene slik dem gjør.

[Teriyaki]

Ang. brød så er det lett å se om det er grovt eller ikke. Vi har jo brødskalaen på de fleste brød i dag, så det er ingen vits i å se på brødets farge lenger for å se om det er grovt eller ei. Dette tror jeg nok de aller, aller fleste er klar over.

Folk ville blitt mye sunnere dersom sunn mat (frukt, grønnsaker, hvitt kjøtt, laks, grove kornprodukter osv.) ble billigere, mens usunn mat ble dyrere. Men det kommer aldri til å skje, for det har ikke Norge råd til, vistnok.

[AnonymBruker]

Jeg kommer til å være litt natsi på det området når dattera mi vokser til

[Redbull]

Nasi? Hihihi!

[baltazar]

Nå skal det sies at veldig mange er blitt flinkere og mer bevisst på å gi barna sine et sunnere kosthold. Jeg tror ikke foreldre gir snop og saft på flaske til barna sine for å være snille. De gjør det fordi det er den enkleste løsning da de ikke orker sipping og masing. Synd men sant.

[AnonymBruker]

Nasi? Hihihi!

Ikke helt. Nazi som i nazisme, som igjen er kortform av nasjonalsosialisme.