Au-pair

[AnonymBruker]

Har begynt å snuse litt på det å være en Aupair.

Og lurer på om det er noen her som har vært det, og som kan komme med innspill.

Jeg har tenkt mest på ett sted i Europa.

[AnonymBruker]

Bumper litt på denne jeg da

[Kassiopeia]

Jeg har vært au-pair!

Har vel egentlig ganske delte meninger om det.

Har prøvd ut 4 forskjellige familier totalt, og av de funket bare den første sånn kjempebra.

Jeg var 17 år første gang jeg dro, og bestemte meg da for England. Brukte flere måneder på å finne en familie, og ble skikkelig kjent med de jeg hadde i siktet. Til slutt fant jeg en familie hvor vertsmor var norsk, og vertfar var engelsk. Faren hadde en sønn på 13 år fra tidligere forhold, som jeg ikke skulle passe, også hadde de en datter på 2 år som da ble min jobb. De ville at jeg skulle prøve å lære henne norsk når jeg passet henne.

Vi skrev en kontrakt før jeg dro nedover, og de var med å betale flybillett til meg. Alt klaffet utrolig bra med dem, men tror det hjalp veldig at vi snakket lenge på nettet før vi valgte hverandre. Jeg regnet liksom med at alt kom til å gå bra, siden vi hadde like personligeter osv. Det hjalp også VELDIG at de aldri hadde hatt en au-pair før, så vi var jo alle nye på hvordan dette skulle gjøres. Så det var noe vi fant ut av sammen.

Hadde det beste året i hele mitt liv sammen med dem, og har enda veldig god kontakt med vertsmoren og datteren (moren og faren ble skilt like etter at jeg flyttet). Var faktisk nettopp i England å besøkte dem og andre venner.

Etter jeg hadde jobbet for dem 1 år dro jeg hjem til Norge igjen, men trivdes så utrolig godt i England. Hadde fått venner for livet der, og jeg følte meg ikke hjemme i Norge lengere. Så jeg ville flytte tilbake, å finne meg en ny vertfamilie.

Denne gangen ble det mer vanskelig for meg å finne en familie. Jeg ville flytte i nærheten av der jeg bodde sist, og ville ikke ha en familie med alt for mange barn. Var også ganske ivrig på å flytte med en gang, hadde det alt for travelt.

Flyttet til en familie på tre, med pappa og to sønner. Moren var død. Alt gikk kjempebra der de første tre ukene, før jeg fant ut at faren hadde et forhold til deres tidligere au-pair, og hun ville komme tilbake fra polen og bo sammen med faren. Da mistet jeg jobben, og måtte finne en ny familie.

Hadde det enda mer travelt denne gangen med å finne ny familie, og måtte egentlig bare ta det første jeg fant. Det ble en familie på 5, med far og 4 sønner. Var VELDIG skeptisk før jeg sa ja, men ville ikke dra tilbake til Norge, så bestemte meg for å prøve. Hadde det helt grusomt med denne familien. De fire adhd-sønnene var helt forferdelige, og jeg jobbet mer som en slave enn en barnepasser. Måtte rydde og vaske huset etter dem hver eneste dag for de rotet så mye, måtte vaske barna, stryke og vaske klære til både barn og far, plukke opp ting etter dem, lage mat, hjelpe med lekser, vaske opp +++. Bare jeg som gjorde ALT i huset, skulle tro de var handikappet hele gjengen. Var ikke et minutt frihet for meg, for faren jobbet hjemme. De bodde i en så liten bygd at nærmeste matvarebutikk var 30 minutter unna....med bil. Ingen busser, ingenting i nærheten. Gråt meg i søvn hver natt, og følte meg som en fange. Sluttet etter et par uker der!

Så fant jeg meg en annen familie på fire, med mor, far, datter og sønn. Barna var 9 og 11. Var en god del hushjelp jeg måtte til med her også, men jeg overlevde det. De underbetalte meg VELDIG, men tross dette trivdes jeg ganske godt. Mye av det handler nok om at jeg var såppas nær vennene mine når jeg bodde hos denne familien. Men jeg kom i et ganske stygt miljø, og fikk tilslutt sparken hos denne familien. Noe jeg forstår veldig godt nå i ettertid.

Så for å konkludere, å være au-pair har vært både det aller beste jeg noen gang har gjort, og det verste. Er du forsiktig i prosessen med å finne deg en familie, og bruker GOD tid på å bli kjent med alle familiemedlemmene før du takker ja til noe, tror jeg det går kjempebra! Bli også enige om alle arbeidsoppgaver, detalj for detalj, så du ikke blir sjokket. MANGE bruker au-pairer til hushjelper den dag i dag, og ikke barnepassere. De tjener såppas på det, for vi tjener jo bare litt lommepenger til 'lønn'.

Husk for guds skyld å skrive under kontrakt før du drar dit, jeg gjorde den feilen på de siste familiene mine. Ble kastet ut, og hadde 1 time på å få alle tingene mine ut, når jeg bodde hos den siste familien. Så da ble jeg jo liksom bare kastet på gata. Kunne jo ikke protestere, for vi hadde ikke kontrakt.

Men som sagt, jeg synes absolutt du burde gjøre det!! England er mitt andre hjem nå, og har bådde venner og min "andre familie" der som jeg kommer til å ha for resten av livet! England formet meg til den person jeg er i dag, så tenker bare positivt på opplevelsen!

Endret 2. mai 2011 av Suvana

[AnonymBruker]

Tusen takk for flott og langt svar! Har tenkt mye på England, og heller vel mest mot det sånn det ser ut nå. Er det lett å komme i kontakt med andre på sin egen alder der nede? (er i begynnelsen av 20årene). Og hvordan er det egentig med forskjellene ? Bare greit, eller byr det på endel utfordringer?

Har ikke noe imot husarbeid, men vil ikke være hushjelpen deres heller. Tenker og at 2 barn egentlig holder, men det kommer vel ann på andre elementer og? Hvordan kom du i kontakt med familiene? Over nettet?

[Minttu]

Bare å komme med tips ang. hvordan man kan bli det, og hvor man kan finne info

Vurderer selv å bli au pair når jeg er ferdig på høgskolen, hadde vært lettvint i England siden jeg skjønner engelsk, men her blir det nok Finland, helst Helsinki

[Kassiopeia]

Tusen takk for flott og langt svar! Har tenkt mye på England, og heller vel mest mot det sånn det ser ut nå. Er det lett å komme i kontakt med andre på sin egen alder der nede? (er i begynnelsen av 20årene). Og hvordan er det egentig med forskjellene ? Bare greit, eller byr det på endel utfordringer?

Har ikke noe imot husarbeid, men vil ikke være hushjelpen deres heller. Tenker og at 2 barn egentlig holder, men det kommer vel ann på andre elementer og? Hvordan kom du i kontakt med familiene? Over nettet?

Vil absolutt anbefale England, det er mitt absolutte favorittland! 'Sommeren' kommer i mars, alt er så mye billigere der, folk er mye mer hyggelig osv. Jeg ble veldig godt tatt i mot der! Den største kulturforandringen var vel maten for min del. Det er ikke sånn kjempestor forskjell, men for meg ble det litt "kultursjokk". De bruker ikke noe særlig med krydder eller sauser til mat, vanlig å spise en liten potetgull pose der hver eneste dag til lunch, og litt sånne småting. Det finnes forresten ikke ostehøvel i England, så ta med deg det!

Jeg var veldig heldig med å komme i kontakt med folk der. Vertsmoren min kjente en nabojente som var 1 år eldre enn meg, så hun snakket med henne da jeg flyttet nedover, og ordnet en "playdate" til oss. haha. Jenta tok meg med på kino en kveld sammen med hennes venner. Trodde aldri det skulle gå bra, og har vel aldri vært så nervøs for noe i hele mitt liv. Jeg var VELDIG innesluttet og sjenert før jeg flyttet til England, var vandt til å ha lite venner, festet aldri, brukte ikke sminke, hadde aldri hatt kjæreste eller noe slikt. Men det gikk utrolig bra denne kvelden da jeg ble med dem på kino. Jeg gikk overens med alle, og gikk rett inn i gruppa deres. Begynte å feste sammen med dem, og ble da kjent med andre ungdommer og gjenger, og plutselig så kjente jeg alle ungdommene i bygda og hadde massevis av venner.

Så jeg anbefaler deg å finne en familie som kjenner noen som er på din alder. Kanskje har de en slektning på din alder, eller kanskje en nabo, eller kanskje et vennepar av dem har et barn på din alder. Det hjalp i alle fall meg veldig.

Ellers er det jo veldig vanlig at au-pairer blir venner med andre au-pairer i området, men dette liker jeg ikke. Opplevde det selv hos den siste familien min, men det klaffet aldri med dem. Bare pinlig tørrprat. Vi var liksom bare sammen siden vi alle var au-pairer, men det betyr jo nødvendigvis ikke at man kommer til å bli "best friends forever". Tror de aller fleste får slike "venner" når de er au-pair. Så jeg ville heller satset på å bli kjent med britiske ungdommer. Det er jo sånn man får oppleve den "britiske kulturen" skikkelig!

2 barn holder nok absolutt, det spørs jo veldig på alder også. Men som sagt, skriv kontrakt der du får absolutt alle arbeidsoppgavene dine skrevet ned detaljert. Jeg var så heldig å slapp noe som helst husarbeid med den første familien min. Som sagt så brukes jo mange som hushjelp.

Jeg gikk ikke igjennom et byrå, og det funket best for meg. Ble med på flere sider på nettet, men den jeg likte best var http://www.aupair-world.net/?ggl=en

Var der jeg fant alle familiene mine!

Endret 2. mai 2011 av Suvana

[AnonymBruker]

Tusen takk for svar! Blir bare mer og mer gira kjenner jeg! Du har mettet nysgjerrgheten min for en stund nå, men håper det er greit at jeg spør igjen senere

Kan jeg forresten spørre i hvilket område i england du var i

[Kassiopeia]

Tusen takk for svar! Blir bare mer og mer gira kjenner jeg! Du har mettet nysgjerrgheten min for en stund nå, men håper det er greit at jeg spør igjen senere

Kan jeg forresten spørre i hvilket område i england du var i

Det er bare å spørre i vei, blir så glad av å snakke om minnene mine igjen!

Jeg bodde i Wiltshire, som er i Sørvest-england. Bodde midt på landet, med åkre overalt og hele pakka. Men det var mange store byer i nærheten, som f.eks Bristol og Bath (som er en veldig vakker historisk by), Stonehenge og London er 2 timer unna med bil. Veldig historisk plass med masse å oppleve! Er veldig glad for at jeg bodde der, og føler at jeg fikk litt av alt. Ville aldri bodd i London, hadde ikke følt at jeg hadde fått den engelske kulturen 100 %. Men dette er jo selvsagt veldig individuelt

[Lista]

Har selv vært au-pair, gikk gjennom STS. Anbefaler ingen å gå utenom byrå. Da står du der helt uten rettigheter! Du vet heller aldri hva du går til.. Gjennom byrå så er du tryggere på at familiene er vettuge, og det er vanskeligere for de å utnytte deg (da tar du bare kontakt med byrået) etc. Det er mange au-pairer som blir brukt som hushjelper nærmest! Gjennom STS skal du bare gjøre husarbeid som er i forbindelse med barna (vaske deres klær, rydde deres rom), ikke vaske gulvet, gå tur med bikkja, med mindre man har lyst selv da.

[Kassiopeia]

^Jeg ser ikke helt vitsen, for slike byråer tar ALT for mye penger! Har man vett i huet, og tar seg sikkelig tid før man velger familie, funker det akkurat like greit når du står på egne bein.

[adelle]

Jeg er au pair i England nå. Vært her siden starten av januar og reiser hjem i juli. Jeg trives kjempegodt! Er i en familie med mor, far og to små gutter. Det er en del jobb, men jeg er likevel kjempefornøyd!

Det viktigste er at du kommer godt overens med familien du bor hos! Følg magefølelsen! Ikke svar ja til en familie du er usikker på. Jeg var heldig - jeg søkte via STS, og det tok ikke mange dagene før en familie kontaktet meg. Og det er de jeg bor hos nå! Førsteinntrykk er viktig. Jeg snakket med min nåværende vertsmor bare en gang på telefon før jeg reiste, og det var faktisk nok til at jeg visste at de kom til å være en bra familie!

Nå kan jeg ikke tro jeg har vært her fire mnd alt! Blir litt trist å reise hjem til Norge igjen!

[Lumos]

Hvilke byråer kan man bruke, utenom STS og EF?

[saltvann]

Det spørs veldig på hvem du bor hos om hvordan du får det der.

[AnonymBruker]

Dronning Sonja av Norge var au pair ett år i Sveits da hun var ung.

Queen Sonja of Norway was an au pair for one year in Switzerland when she was young.

[Lista]

^Jeg ser ikke helt vitsen, for slike byråer tar ALT for mye penger! Har man vett i huet, og tar seg sikkelig tid før man velger familie, funker det akkurat like greit når du står på egne bein.

Vitsen? For det første koster det ikke spesielt mye. La oss si 2000 kroner. Tror det var noe sånt jeg betalte da jeg var au-pair. For det andre har du jo en organisasjon i ryggen om noe skulle gå galt. Du får hjelp med å bytte familie om du trenger det etc. Man har au-pairmøter hver måned hvor man kommer i kontakt med andre au-pairer, slik at man alltid har et lite nettverk rundt seg, før man evt. kommer seg ordentlig ut og blir kjent med folk fra landet man er i. Man har en kontaktperson i området å forholde seg til, snakke med om ting som er vanskelig, problemer med familien etc. Det er utrolig mange fordeler med å gå igjennom et byrå! Dessuten, for å få visum til USA så må man ta det gjennom en organisasjon.

Pluss: jeg fikk et kurs på fire dager i New York gratis, samt flybillett tur/retur, penger til å ta fag på et lokalt college etc.

Endret 8. mai 2011 av Fraise

[AnonymBruker]

Er det noen byråer man kan bruke, for andre land enn England og USA?

[AnonymBruker]

Hvor gammel er for gammelt i forhold til å bli en Au pair`?

Og da tenker jeg for at man skal kunne trives med det, og med miljøet rundt.

[Lumos]

EF skal holde informasjonsmøte på nettet på torsdag, send de en mail for å få invitasjon, jeg fikk en hyggelig telefon fra de i ettermiddag

[AnonymBruker]

Men EF er bare til USA er det ikke?

[davidwh]

no i am none but my friend have alot