Ah, føler meg så DUM!

[AnonymBruker]

Jeg ble interessert/avstandsforelsket i en mann fra nabobyen. I et impultsivt øyeblikk sendte jeg han men mail på facebook, om at jeg syntes han virket kjent og at jeg fant han interessant. AH...

Nå angrer jeg selvfølgelig på mitt dumme innfall. Oppdaget også at han er venn med et par stykker som har barna sine i samme barnehage som mitt barn. Så nå føler jeg meg så tåpelig og barnslig (jeg er 27, han er i tredveårene en plass)...

Trengte bare å få ut litt frustrasjon. Jeg tviler egentlig på at han blir å svare på facebook mld mi

[AnonymBruker]

Du er tøff!

[iskaffe]

Den som intet våger, intet vinner.

[tette-nette]

Wow.. Skulle ønske jeg kunne tørt slik!

Husk bedre å angre på noe man har gjort en for noe man ikke tørte

[AnonymBruker]

Trådstarter her. Takk for oppmuntrende ord...

Er nervøs her jeg, har enda ikke fått svar. Tviler sterkt på at han orker å svare, han vet jo ikke hvem jeg er en gang

Jeg er egentlig kjempefeig og tør aldri slike ting, men etter å ha vært singel i 2 år, så føler jeg meg klar. Men jeg er alenemor og egentlig ikke noe særlig til fangst for gutta. Skulle ønske jeg IKKE sendte den meldinga

[MissStiles]

Så tøft gjort!!

[Sunniva81]

Trådstarter her. Takk for oppmuntrende ord...

Er nervøs her jeg, har enda ikke fått svar. Tviler sterkt på at han orker å svare, han vet jo ikke hvem jeg er en gang

Jeg er egentlig kjempefeig og tør aldri slike ting, men etter å ha vært singel i 2 år, så føler jeg meg klar. Men jeg er alenemor og egentlig ikke noe særlig til fangst for gutta. Skulle ønske jeg IKKE sendte den meldinga

Du viser at du har guts uansett om han svarer eller ikke. Og gjør han ikke det, så bare gå videre, og du er ei erfaring rikere. Du må ikke bli redd for å gjøre det igjen selv om han her evt ikke gir respons.

[nattsvermer]

Syns du er flink, jeg!

Dette er uansett ikke en person du kommer til å tilfeldigvis treffe på hele tiden. Og er det ikke sånn at det er bedre å ikke angre på at du aldri sendte den mailen?

Endret 28. april 2011 av nattsvermer

[Rosenrød]

Lykke til!

[Gjest fireflies]

Har du fått svar?

[Gjest Tidssone]

Jeg synes det er kjempetøft å gjøre sånne ting!

[AnonymBruker]

Ingen svar, og jeg føler meg bare fæl og misslykket

Jeg kommer ALDRI til å få meg en kjæreste...

Har en generelt dårlig dag i dag...

Hilsen trådstarter.

[Gjest MorAase]

Så å sitte i mørket og forbanne lyset hadde vert en bedre løsning?

[AnonymBruker]

Akkurat nå bare angrer jeg mer og mer på at jegi det hele tatt orket å sende den mailen. Nå er selvtillitten på bånn, og jeg gir herved opp å finne meg en mann EVER.

Da må han i såfall komme i posten...

[Sofie_22]

Den som intet våger, intet vinner.

Jepp, bare man hadde turt å våge litt oftere.

Endret 30. april 2011 av Sofie_22

[AnonymBruker]

Jeg er en som er på leiting etter ei, at vi er flere som leter etter noen gir håp for deg, er bare to som oss som må finne hverandre og gi hverandre oppmerksomhet. Først da skjer det noe.

[twang]

IKKE tro at fordi du har et barn så er du ingen fangst.

Det er helt absurd, fordi dersom en gutt/mann ikke vil være sammen med deg pga av at du har et barn så er han veldig lite voksen i huet, og ikke noe å samle på.

Jeg hadde ikke hatt noe imot å date en jente som hadde barn fra før av, og jeg er bare 24 år.

Men det hadde vært sikkelig turn off hvis det var en dårlig mor som oppførte seg at barne var et hinder for livet hennes.

[AnonymBruker]

Siden (hvis) han ikke svarer så får du sikkert et slags "fader og"-hat til han.. lettere å glemme han på den måten fordi han er en stor bæsj.

Du er tøff du! Den riktige mannen i ditt liv dukker nok opp fortere enn du aner!

tvi tvi!

[AnonymBruker]

Åssen har det gått TS, fått no svar??

[Wildy]

Barn er ingen hindring! Jeg opplevde heller det motsatte da jeg ble alene med to små jenter; oppmerksomheten fra det annet kjønn ble litt mye ( spesielt siden jeg slettes ikke var interisert i noe nytt forhold).

Ungene har aldri vært til direkte hinder for meg, det gjelder bare å finna andre måter å gjøre ting på. Og nei, det er ikeke alt som lar seg kombinere med livet med barn, men da er det ofte ting som kanskje ikke er å veldig nødvendig allikevel( f.eks festing i helgene).

Det å drasse rundt på barn skaper også mange artig episoder, og er en utmerket måte å komme i kontkt med folk på. Husker jeg en vinterferie var nødt til å ha med meg ungene på jobb, og de ble plassert oppe på en stabel med paller på et lager mens jeg tømte en trailer for varene jeg skulle ha. En av lagerguttene ( alt for ung for meg, men knakende kjekk), ble visst dødlig imponert over både unger og truckføring, og bad meg ( og ungene) ut på middag. Som litt småblakk alenemor var dette både et kjærkommet avbrekk fra makaroni til middag, og veldig hyggelig. Det ble aldri noe mer med ham ( som sagt, alt for ung for meg), men han er fortsatt en veldig god venn og vi har mye kontakt. Min elsdte har visst nå en aldri så liten crush på ham ( man han er nå alt for gammel for henne...hehe...).

For meg gikk det etter ett par år som alene opp et lys for meg at menn kanskje ikke var så ille alle sammen, og jeg begynte å se på de jeg kjente med litt nye øyne. Og oppdaget opptill flere som kunne være partnermateriale. Etter litt fram og tilbake ble det en knakende snill og kjekk mann, og vi er nå samboende på syvende året.

Men den som intet våger, intet vinner. Det er å prøve og feile, og ikke gi opp!