Legger familien hans press på deg..?

[AnonymBruker]

Åh, hvordan skal jeg formulere meg nå..

Kjæresten min har en FANSTASTISK familie. Men, jeg føler meg nesten litt presset.. De er så utrolig inkluderende og gode, men det blir litt mye.. Jeg er invitert i konfirmasjon (langt unna til familie jeg aldri har møtt eller snakket med), moren hans legger opp buksa mi (på hans initiativ) og til bursdagen min fikk jeg hele 1000 kr.. Da hadde jeg møtt dem 2 ganger.. I dag sendte søsteren hans melding på vegne av onkelbarnet hans, og meldingen startet med "hei onkel og tante".. Jeg har et lite barn fra før, og de legger penger på sparebørsen hans og tar bilder av han som om det var et barnebarn.

Vi har bare vært sammen i 4 måneder, og helt ærlig, det går ikke så veldig bra mellom meg og kjæresten min. Vi jobber med saken, men har litt kommunikasjonsproblemer osv.. Jeg er litt ekstra påpasselig og tilbakeholden pga barnet mitt, men jeg føler ikke jeg kan trekke meg ut av dette forholdet om jeg skulle ønske det fordi jeg blir litt for "ufrivillig involvert"..

Misforstå meg rett, jeg er utrolig takknemlig og synes de er fantastiske mennesker, men.. Føler et stort press, og synes det er litt kleint.

Noen som skjønner hva jeg mener? :\ Er dårlig på å formulere meg..

Er kanskje ingen råd å komme med her, men om noen har noe å komme med så gjerne det.. Følte bare for å prate om det, da det gnager litt, føler meg litt fanget kanskje..? Og veldig utakknemlig..

[AnonymBruker]

Skulle såklart stå spareBØSSE, ikke børse.. Barnet mitt har ikke gevær

[Gjest Gjest]

Skjønner hva du mener. Det viktigste er dog forholdet mellom deg og kjæresten. At de "suger til seg" ungen må du bare overse. Du kan ikke gå inn i et dårlig forhold av samvittighet for andre!

De er voksne og velger sine handlinger selv. Du er ikke ansvarlig for det.

Finn ut hva du vil med mannen!

[SkalNED]

Det er jo flott at de har blitt glad i ditt barn - og deg - men du må tenke på hvordan dere to har det. Håper det ordner seg

[AnonymBruker]

Åh, hvordan skal jeg formulere meg nå..

Kjæresten min har en FANSTASTISK familie. Men, jeg føler meg nesten litt presset.. De er så utrolig inkluderende og gode, men det blir litt mye.. Jeg er invitert i konfirmasjon (langt unna til familie jeg aldri har møtt eller snakket med), moren hans legger opp buksa mi (på hans initiativ) og til bursdagen min fikk jeg hele 1000 kr.. Da hadde jeg møtt dem 2 ganger.. I dag sendte søsteren hans melding på vegne av onkelbarnet hans, og meldingen startet med "hei onkel og tante".. Jeg har et lite barn fra før, og de legger penger på sparebørsen hans og tar bilder av han som om det var et barnebarn.

Vi har bare vært sammen i 4 måneder, og helt ærlig, det går ikke så veldig bra mellom meg og kjæresten min. Vi jobber med saken, men har litt kommunikasjonsproblemer osv.. Jeg er litt ekstra påpasselig og tilbakeholden pga barnet mitt, men jeg føler ikke jeg kan trekke meg ut av dette forholdet om jeg skulle ønske det fordi jeg blir litt for "ufrivillig involvert"..

Misforstå meg rett, jeg er utrolig takknemlig og synes de er fantastiske mennesker, men.. Føler et stort press, og synes det er litt kleint.

Noen som skjønner hva jeg mener? :\ Er dårlig på å formulere meg..

Er kanskje ingen råd å komme med her, men om noen har noe å komme med så gjerne det.. Følte bare for å prate om det, da det gnager litt, føler meg litt fanget kanskje..? Og veldig utakknemlig..

Kansje de er en inkluderende familie? At de inkluderer barnet du har fra før,at du også blir invitert i konfirmasjon som en del av fam.siden du er samboer.

Forstår at du syns det er mye,du er kansje ikke så vant til at folk er inkluderende.

Du kunne ha fått en annen fam,som ikke er inkluderende. Nok av tråder her inne hvor temaet er: jeg blir ikke invitert,de ser ikke mitt barn osv...

[AnonymBruker]

Ja, jeg er kjempeheldig som har en slik flott "svigerfamilie". Er ikke vandt med det nei, da vi såvidt så noe til den forrige av div grunner..

Synes såklart at det er veldig koselig, men pengegaver på mer enn hva jeg får av min egen mor og "tante-tittel" synes jeg liksom blir litt mye.. Men likevel, føler det blir veldig frekt å takke nei.

Exen hans var visst aldri på besøk hos dem nesten, så om det gjelder "alle", det vet jeg ikke.. De er nok bare gode og snille mennesker. Men ja, det går litt fort fram. Føler liksom at jeg er inngifta allerede, men selv har jeg problemer med å "slippe meg løs" med tanke på å bli for involvert pga barnet mitt og usikkerhet til kjæresten min (vi har bestemt oss for å prøve videre og løse opp i ting, så håper det går seg til..)

[Gjest Ms. Raggsokk]

Den familien hørtes akkurat ut som mine svigerforeldre, med unntak av at jeg ikke har en unge da såklart. Når det gjelder mine svigers, så er det bare sånn - veldig omsorgsfulle, inkluderende og rause. Og det er jeg glad for, selv om jeg føler meg en smule overinkludert til tider.

[AnonymBruker]

Skjønner at det kan virke litt overvelmende. De fleste er tross alt ikke så åpne og vennlige.