så sint på mamma, men så glad i henne

[Gjest Gjest]

Hei

Jeg er 22 år nå, men da jeg var 14 år fikk jeg greie på en forferdelig hemmelighet mammaen min hadde, noe jeg fant ut ved at jeg ved en tilfeldighet var på mobilen hennes, og fant meldinger fra en annen mann enn pappa. Dette var av typen takk for sist, gleder meg til vi sees igjen, sender deg kjærlige tanker og savner deg og slike ting. Husker jo ikke alt, fordi dette er noe jeg i de senere år har prøvd å fortrengt. Jeg leste også tilsvarende meldinger mamma hadde sendt til han også, av samme innhold.

Ihvertfall jeg skjønte jo at mamma hadde et forhold på si, og jeg sjekket mobilen hennes jevnlig og fikk alltid bekreftelse på at det var noe mer enn et helt vanlig vennskap. Hun har alltid hatt veninner hun har besøkt fra tid til annen i en by en times tis fra oss, og hver gang hun sa hun skulle å møte de, hadde jeg allerede sjekket mobilen og visste at det var han hun egentlig skulle møte. Dette var selvsagt veldig vanskelig for meg, og har aldri sagt det til verken mamma pappa søsken eller veninner. Jeg tenkte jo det at jeg hadde ødelagt alt og at ingenting ville bli det samme igjen.. Dessuten har jeg en far som har vært syk over mange år, og det gjorde også dette veldig komplisert. Noen år etter forsto jeg på meldingene som at det var over, og etter det har jeg bare glemt det og prøvd å ikke tenke mer på det.

Men det gjør jo fortsatt vondt, og stakkars pappa.. Skulle jeg ha fortalt det? Jeg føler det er så ekstremt vanskelig å skulle ta opp dette nå, jeg bor jo ikke hjemme lenger heller. Men for min egen skyld? Jeg har gått med denne hemmeligheten såå lenge, uten at noen har kunnet hjelpe meg. Og nå som jeg er i forhold skjønner jeg jo hvorfor jeg er så mistenksom på kjæresten min, har problemer med å tro på noe som helst når min egen mor, som jeg aldri kunne trodd kunne gjøre noe sånt har vært utro, da tenker jeg at alle kan være det.. Men jeg klarer å komme på bedre tanker når jeg begynner å bli mistenksom på kjæresten min altså, så det går fint.

Sorry for rotete innlegg, men trenger bare å få det ut, og kanskje noen har noen tips? Om hva jeg kan gjøre for å glemme det, eller evt om jeg bør snakke med mamma om det.. uff vanskelig det her

[AnonymBruker]

Vel jeg synes at du burde la ting du ikke har noe med ligge.

[FrøkenJosefine]

Vel jeg synes at du burde la ting du ikke har noe med ligge.

Hun har jo noe med det da, siden hun har fått greie på det!

Skjønner at det er vanskelig!

Kanskje du kan snakke med moren din om dette? Er det et alternativ?

Stor, varm klem!

[Gjest TS]

og jeg synes at du ikke trenger å svare hvis du ikke har noe ordentlig svar å komme med!

[Gjest TS]

Det var ikke til deg frøke Josefine

Er veldig konfliktsky så vet ikke om jeg tørr helt å snakke med henne om det,desverre, og føler det er for sent nå

[Plutseliten]

Hmm... Forstår godt at du synes dette er vanskelig! om jeg var i samme situasjon vet jeg ærlig talt ikke hva jeg skulle gjort Sender deg en varm Sorry for at jeg ikke er mer til hjelp.. Kan ikke være lett og bære på en sånn hemmelighet...

Endret 27. april 2011 av Plutseliten

[Tonus]

Det var ikke til deg frøke Josefine

Er veldig konfliktsky så vet ikke om jeg tørr helt å snakke med henne om det,desverre, og føler det er for sent nå

Ettersom dette har vært og er vanskelig for deg så hadde det jo kanskje hjulpet deg å kunne høre hennes side av det og få sagt alt det du har tenkt på disse årene.

[FrøkenJosefine]

Har en venninne som gikk gjennom nettopp det samme, og hun tok kontakt med tanten sin (morens søster) slik at hun kunne ta praten med moren! Det funket veldig fint (så fint som det kan gå i en sånn situasjon)

[Gjest Glad i reiser]

Det var ikke til deg frøke Josefine

Er veldig konfliktsky så vet ikke om jeg tørr helt å snakke med henne om det,desverre, og føler det er for sent nå

Hva med å skrive et brev til mammaen din? Hvis du syns det er vanskelig å prate med henne om det? Men vet du helt sikkert at de hadde et seksuelt forhold? Kan det "bare" ha vært et vennskap? Dette er ting du vil få greie på hvis du hører med moren din.

[Gjesten]

Jeg synes egentlig du skal la dette ligge. Hvis du absolutt må prate med noen om det, så ta det i så fall med moren din. Hvis forholdet er overog hun fremdeles er gift med din far - tenk på alt du kanskje ødelegger ved å ta opp dette. Jeg vet at det e rmoren din som har gjort noe galt, men det vil allikevel på noen måter vært du som blir skyld i en eventuell skilsmisse. Jeg skjønner at dette er vanskelig for deg, men jeg synes faktisk ikke man skal legge seg opp i andres ekteskap med mindre man blir bedt om det.

[Dubbedingsen]

At du sjekket din mors mobil en gang i en alder av 14 år er så sin sak, men at du fortsatte å gjøre dette i mange år er ikke greit. Og vil slettes ikke være greit for din mor, her har du trådt over en grense på privalivets fred som du ikke har noe med. Din mor er et menneske akkurat som oss andre. Du skriver at din far var syk i mange år men ikke mer en det, kansje din mor hadde en samtalepartner, en god venn hun var glad i eller så hadde hun rett og slett et forhold på si som gjorde at hun kunne takle hennes manns sykdom uten at det er noen unskyldning for utroskap for det er det ikke.

Du burde ta det opp direkte med henne i tosomhet og si at du vet dette men også hvordan du har fulgt med på hennes telefon, hvis noen av mine barn hadde sjekket min mobil, lest medlinger fra folk og meldinger jeg har sendt da kan jeg love deg det hadde blitt bråk. SÅ sant de ikke mistenkte at jeg hadde drept noen.

Eneste måten du kan få ut dette er å snakke med din mor og ikke si noe til din far eller andre. Da ødelegger du noe som du ikke kan repare igjen. Og du vet faktisk ikke om din foreldre har snakket om dette og om din far har tilgitt henne. Men en ting vet jeg, barn styrer ikke og sjekker ikke opp sine foreldre.

Redigert skriveleifer.

Endret 28. april 2011 av Dubbedingsen

[AnonymBruker]

Vel jeg synes at du burde la ting du ikke har noe med ligge.

Hvis moren har drevet hor så har da familien i høyeste grad noe med det! I gamle dager ville man funnet mannen og kappet av ham p****n.

[Knitcat]

Først vil jeg si at utroskap for de aller fleste ikke er en enkel sak, og at din mor har sikkert ikke vært utro med lett hjerte, men kanskje det var nettopp det som gjorde, at det gikk bra med henne og din far til slutt. Jeg vil tro at den tiden var veldig vanskelig for henne, og at det sikkert kan være sårt for henne å finne ut hvor mye dette faktisk har påvirket deg. Hun har på ingen måte mulighet for endre på fortiden.

Jeg skjønner jo godt at du sliter i ditt eget forhold nå, men jeg tror likevel ikke at løsningen er en konfrontasjon. Kanskje det er bedre for deg å prate med en helt tredje og utenforstående?

Endret 28. april 2011 av Knitcat