Er det flere som fikk diagnosen MBD, som senere skifftet navn til AD/HD

[kokkosmamma]

Jeg fikk diagnosen: MBD da det het det, da gikk jeg på barneskolen, nå har jeg selv fått barn, og diagnosen skifftet navn til AD/HD, det har ikke blitt tatt noen nyere tester av meg etter diagnosen skifftet navn. det står også att jeg kan MULIGENS ha en dobbelt diagnose:lettere psykisk utvikklingshemmed, sammen med MBD. ER det noen som vet hva MBD står for på norsk, og hvorfor det byttet navn?

sønnen min står også i en omsorgsovertagelse sak, der videre omsorgsovertagelsen på barne mitt skall vurderes av noen som ikke kjenner meg og min famile, fylkesnemda, eller tingretten skall alså vurdere etter det som har blitt rapportert fra barnevernet, og sakkyndig, der det blandt annet står om disse diagnosende, og di dømmer utfra det som det står svart på hvitt.

jeg er ikke i tvil om min AD/HD diagnose, men kan ikke forstå att en psykisk utviklingshemmed skall ha noe betydning for saken i forhold til min omsorg for guttungen, hvordan kan jeg nå DOKUMENTERE att jeg ikke er det av betydlig grad,som går utover sønnen? det står jo fra tidligere papirer att jeg bare er VURDERT som lettere psykisk utviklingshemmed, men att jeg ikke har vert igjennom flere tester etter barneskole alder.

Hva ville du tenkt om du skulle sitti på "toppen" og bestemt ut fra det jeg skriver her???

[AnonymBruker]

MBD står for "Minimal Brain Dysfunction", som jeg antar blir oversatt til en "Liten funksjonsforstyrrelse i hjernen" på norsk.

Er dette med at du muligens kan ha en lettere psykisk utviklingshemming/ funksjonsforstyrrelse noe som brukes mot deg i saken som foregår?

Jeg kan uansett ikke tro at du kan fratas sønnen din på dette grunnlaget, uten at det blir fastslått om du virkelig har en funksjonsforstyrrelse i hjerne. I tillegg må det vel også sannsynliggjøres at denne vil kunne gå utover barnet ditt.

For å få en diagnose, (utenom den du har, ADHD), må man jo gjennom utredning ++, og en test fra fra barneskolen der en slik funksjonsforstyrrelse spekuleres i, vil neppe holde mål i dag uten videre undersøkelser.

Først må du få rede på hva som faktisk står i journalen din, og om det er noe der du synes ikke stemmer, kan du gå til videre tiltak for å forsøke å motbevise dette. Det er jo vanskelig å dokumentere/argumentere mot en beskyldning/påstand som ikke er konkret nok til å beskrive HVA som er årsaken til at du ikke skulle være en god omsorgsperson.

Jeg ville altså dermed først funnet ut ganske nøyaktig hva/hvorfor BV mener at du ikke skulle være skikket som mor, og så tatt det videre derfra. Det vil nok være lettere å gå i kamp, om du vet hva det egentlig er du kjemper mot. Lykke til!

(Har lest bloggen din, og føler med dere, selv om jeg ikke vet så mye om saken din. Det må uansett være vondt å være uten barnet sitt.)

[kokkosmamma]

Tusentakk for svar! og jeg motar gjerne også flere svar, eller bare tanker, det kan være til nytte! det er det jeg tenkte og dokumentere og motbevise det som faktisk står i min sjornal, men det rare er er att flere av tingende som står i min eller barnets saksmappe på barnevernet, er til og riste på hode av, av leger, og tidligere fagfolk jeg hadde med da jeg var en del år yngere, men jeg graver gjerne, får og bevise det motsatte.

Sønnen er ALLEREDE fosterhjem, da var det en akuttsak som ble satt i verk, føre det hadde jeg kunn gode tilbakemeldinger fra helsestasjonen, besteforeldre til barnet, legen, osv osv.

etter min mening skulle barneverne funnet ut mere hva som hadde endrett seg etter akkutsitvasjonen og til nå, han ble flyttet fra beredskapshjem, og til fosterhjem, kunn sakkyndig som var hos oss, og han har også feil tolket mye, i tilegg har vi ikke hatt kontakt som vi skulle det sisste året nå, han har bodd i fosterhjem i 7 mnd, føre det var det beredskapshjem.

Poenget mitt: etter akuttsitvasjonen som nå er forandrett, og det vet barnevernet, så går di alså på fortiden, og bruker alt di kann utifra hva di kan hente av opplysninger. selve oss har di hatt minimalt med kontakt med, selv om det har vert litt. ikke en gang tilsyn på samverende.

Min gamle AD/HD spesialisst, skrev etter jeg tokk insjativ til kontakt, skrev han: siden jeg i tilegg til MBD den gang muligens også var lettere psykisk utviklingshemmed, skrev min da verende spesialist, att det også må ta hensyn til typiske ukonsentrert faktorer som folk med AD/HD har, og di vill da ha vanskelig med og utføre slike tester, en test jeg hadde skåret lavt på. det står kunn i papirende: MULIGENS PSYKISK UTVIKLINGSHEMMED! i barnevernspapirende, står det att jeg er det.

Tipps/Tanker??

[AnonymBruker]

Ingen her kjenner din sak, men ut fra det jeg vet om fylkesnemnda, tror jeg neppe du er fradømt omsorg fordi du har MBD, ADHD eller er mild PU på papiret. Man får ikke stempel "uegnet omsorgsperson" for barnet sitt utelukkende pga en diagnose. Det må ha vært konkrete eksempler på dviktende dømmekraft el.l. som har ligget til grunn for avgjørelsen. Og at barenvernet påstår at noen har mild PU kan nok neppe være nok i seg selv til å miste omsorg for barnet sitt. Jeg vil også tro at barnevernet har måttet dokumentere slike påstander i rettsalen, det er liksom ikke nok at saksbehandler sier at noen er mild pu, uten at det foreligger noen epikrise.

Dette er hva jeg tror på generelt grunnlag, alle enkeltsaker er jo enestående, men det du kan gjøre er å f.eks gå gjennom papirene fra domsavsigelsen, der vil du vel finne eksakt hva de bygget dommen på, og hvilke bevis som forelå?

[kokkosmamma]

Ingen her kjenner din sak, men ut fra det jeg vet om fylkesnemnda, tror jeg neppe du er fradømt omsorg fordi du har MBD, ADHD eller er mild PU på papiret. Man får ikke stempel "uegnet omsorgsperson" for barnet sitt utelukkende pga en diagnose. Det må ha vært konkrete eksempler på dviktende dømmekraft el.l. som har ligget til grunn for avgjørelsen. Og at barenvernet påstår at noen har mild PU kan nok neppe være nok i seg selv til å miste omsorg for barnet sitt. Jeg vil også tro at barnevernet har måttet dokumentere slike påstander i rettsalen, det er liksom ikke nok at saksbehandler sier at noen er mild pu, uten at det foreligger noen epikrise.

Dette er hva jeg tror på generelt grunnlag, alle enkeltsaker er jo enestående, men det du kan gjøre er å f.eks gå gjennom papirene fra domsavsigelsen, der vil du vel finne eksakt hva de bygget dommen på, og hvilke bevis som forelå?

Saken har akkurat vert i fylkesnemda, derfor jeg er så spennt på resultatet, fordi det ikke har kommet ennå.

Sånn som jeg tenker, tror jeg ikke di vill sende barnet tilbake om di ikke er overbevist på att vi vill klare foreldre omsorgen, det er jo umurlig og vite, men skjønner ikke hva grunnen skulle vert til og ikke klare det, selv om vi var i en sitvasjon, kaldt akuttsitvasjon, så er ikke sitvasjonen sånn nå...

Fylkesnemda gravde ikke så mye i diagnoser i grunn, men jeg utalte meg likevell, og di gikk utifra det som var lagrett i papirende flere år tilbake, da det ikke er noe nyere oppdatert som kan si noe om vår omsorgskapasitet, eller hva jeg skall kalle det, uten om noen frivillige engasjemanger, jeg har vert med i, og så har jeg vert tidligere medommer i tingretten, vet ikke om det tells?

Hva vill dere anta?

Jeg skjønner att dere ikke kan kjenne saken noe mere utifra kunn det dere leser her, men dere får vell ett innblikk?

På samme måte i fylkesnemda, får di ett innblikk, men der er ting lakt frem og dokumentert, både fakta og spekulasjoner, også er det fylkesnemda sin oppgave og dømme utifra det. di skall alså ikke bli mere kjent med oss enn akkurat di dagende saken gjelder, og kan umurlig vite hvordan vi egentlig er, di tar ikke opp "topplokket" i hodet og sier: AHA! sånn fungerer du som mor! di må kunn gå utfra det som blir tatt opp i fylkesnemda, og avgi en dom utifra det.

[Ellevill]

Dette høres rart ut...

Hvis de tok barnet fra deg helt akutt og det ble plassert i beredskapshjem/fosterhjem i så lang tid, må det vel ha vært snakk om alvorlig omsorgssvikt?

Om du er diagnostisert med ADHD og muligens en tilleggsdiagnose, vil jo ikke dette i seg selv ville være grunn til at barnevernet griper inn. Antar jeg.

[kokkosmamma]

Dette høres rart ut...

Hvis de tok barnet fra deg helt akutt og det ble plassert i beredskapshjem/fosterhjem i så lang tid, må det vel ha vært snakk om alvorlig omsorgssvikt?

Om du er diagnostisert med ADHD og muligens en tilleggsdiagnose, vil jo ikke dette i seg selv ville være grunn til at barnevernet griper inn. Antar jeg.

Di tokk han på akuttvedtak pga, vi måtte flytte fra en leilighet øyeblikklig, og den nye leiligheten ikke var klar føre mnd etter, i mens skulle vi bo hjemme hos en som hadde veldig liten leilighet fra før, for og gjøre historien kort! så tokk di alså med seg barnet når di så hvor kaotisk flytteprossessen var. det tokk dem 15 min og bestemme det. vi lot dem ha barnet, alså vi gikk med på att di hadde barnet i ett beredskapshjem, til ting hadde roet seg, men sånn fungerte det ikke! vi ble også tildelt en sakkyndig som skulle utrede våres omsorgsevne som foreldre, men det føltes vannskelig og anspennt da, han "gransket" oss og utredet oss, mens vi faktisk ikke hadde gutten hjemme. senere gikk di på att barnet hadde spesielle behov ift sinne og grensesetting, ungen var også treg i utviklingen, men dette tokk seg opp. tynn var han og, men hele tiden lå innen for normal området. helsesøster og andre var aldri beskymret, ingen så noe rart. barnet er nå 2 år. det var alså det att jeg kontaktet nav for veiledning om bo-sitvasjonen som gjorde det hele utfallet. pluttselig i mellomtiden fra han bodde i beredskapshjemmet til fosterhjemmet, sluttet sakkyndig og jobbe for barnevernet uten og si fra, og heller ikke barnevernet fulgte opp, alt sto stille ett helt år nå.

det di nå går mest på er ting som er lengere tilbake i tid, føre fødselen, og noe etter så klart, jeg er førstegangsmor og er ikke perfekt... barnevernet har lakt seg flate for att det har gått trokt og mye feil, men ungen min som ikke har vert på denne jord mere enn 2 år, vokser og knytter seg til persjoner han er hos og ser mye til.

Siden han har vert så lenge fra oss nå, ble tatt da han var nesten 10 mnd... (vi har hatt gjevnlig samverd) men nå er det trappet ned til en gang i mnd av 3 timer... siden vi kjemper for og få han hjem, ønsker vi ikke og ha hastverk for ungens del, han må bli mere trygg på oss, og vi må ha han lengere av gangen til og se hans behov, for og vite og lære hvordan vi kan dekke hansbehov, for alle barn har forskjellige behov. derfor har vi ikke krevet omsorgen tilbake her og nå, selv om det er målet, men vi har krevet helgesamverd med overnatting, så en eventuell tilbakeføringsak blir lettere og hontere for det lille barnet vi ikke ønsker skall være en kasteball. og da er det også viktig for oss og dokumentere og bevise barnevernet, så igjenn di kan være sikkre på att vi gir han en god nokk omsorg. det er der jeg sliter. hvordan bevise og hente frem di nødvendige opplysninger? og hva er det som er og sees som nødvendig er det store spørsmålet

Takk for flere svar

[Ellevill]

Jeg vet ikke om jeg skjønte alt sammen, men jeg skjønner det er vanskelig og trist å ikke ha kontakt med sønnen sin. Det høres fryktelig ut.

Men det høres jo også ut som om de føler at han må skjermes fra dere siden dere bare får lov til å ha samvær tre timer i måneden? Men jeg er ingen ekspert på dette, dette er bare tanker jeg får når jeg leser det du skriver.

Har du noen i familien din eller noen nære venner som kan hjelpe deg med dette? Som kanskje kan bli med dere på eventuelle møter og kan strukturere informasjonen og spørsmålene dine slik at det blir litt lettere å forstå. Nåe r det litt hulter til bulter.

Jeg regner med at barnevernet vil at dette barnet skal ha et hjem der det er

- økonomisk styring

- et godt bomiljø

- evne til fullverdig omsorg

- ingen rusbruk

- ingen utrygghet som krangling, stadig skifte av bosted, tilfeldige barnevakter osv.

Kan dere tilby dette?

[Rosalie]

Dei akuttplasserar ikkje ungar på grunn av ein noko rotete busituasjon. Og dei held ikkje ungen i beretskaps- og forsterheim i over eitt år grunna ein noko rotete busituasjon. Så anten har du lite sjølvinsikt ellers så held du attende naudsynt informasjon i ordskifte for å stille deg sjølv i eit betre lys.

Og ellers så mistar ein ikkje omsorgen for ungane sine grunna diagnosar, men verknaden diagnosane har på ein kan gjere ein uskikka som omsorgsperson. Og det klarer ein ikkje å sjå sjølv, slik det nok eri ditt tilfelle.

[kokkosmamma]

Jeg vet ikke om jeg skjønte alt sammen, men jeg skjønner det er vanskelig og trist å ikke ha kontakt med sønnen sin. Det høres fryktelig ut.

Men det høres jo også ut som om de føler at han må skjermes fra dere siden dere bare får lov til å ha samvær tre timer i måneden? Men jeg er ingen ekspert på dette, dette er bare tanker jeg får når jeg leser det du skriver.

Har du noen i familien din eller noen nære venner som kan hjelpe deg med dette? Som kanskje kan bli med dere på eventuelle møter og kan strukturere informasjonen og spørsmålene dine slik at det blir litt lettere å forstå. Nåe r det litt hulter til bulter.

Jeg regner med at barnevernet vil at dette barnet skal ha et hjem der det er

- økonomisk styring

- et godt bomiljø

- evne til fullverdig omsorg

- ingen rusbruk

- ingen utrygghet som krangling, stadig skifte av bosted, tilfeldige barnevakter osv.

Kan dere tilby dette?

Hei! vill vel si vi har grei økonomisk styring, vi er flinke til og sette av til store summer, selv om vi går på en smell i ny og ne tannlege regningen måtte jeg utsette og DET var ikke morro! (det hadde jeg nokk latt være og si til barnevernet) men hvordan skal vi bevise di om økonomien,uten og blåttlegge oss helt? vi sløser også en del med hobbyaktiviteter som vi sikkert ikke hadde tatt oss råd til med barn i hus...

Godt bo-miljø, mener du att det er barnevennlig? vi leier og da er det altid en sjangse for att man må flytte enten fordi huseier skall flytte inn selv el selge, det kan være mange grunner. vi har hage, og nesten alle naboende her har barn, vi trives så godt

Evnen til og gi omsorg har vi, hvordan BEVISE det nar vi ikke har barnet hjemme, og ikke har tilsyn på samverdende, annet enn av og til besteforeldrende til ungen vår, har noen noe som helst tipps til det? om det finnes noen nyttige kursj av noe slag?

Ingen rusmisbruk er det heller,men det er ikke en del av beskymringende dems, det har dem sakt, likevell har vi dokumentert det for og ha det på det rene.

Da vi hadde han hjemme hadde vi banevakt kunn en gang, på to timer av noen i familen, syntes det er godt for barnet og være vekk fra foreldrende av og til, også er det viktig for barnet og få alene tid med blandt annet besteforeldre. nå ville ikke vi ha barnevakt når vi hadde han selv, fordi jeg ammet han heletiden, selv om det ble mindere og mindere.

Krangling kan det bli her, det er dumt, men tror ikke det er noe mer en vanlige familier. men jeg har problemer med utholdenhet i forhold til sinne minn, det er noe jeg har vert klar over lenge og derfor jobbet mye med på egenhond, skall itilegg begynne på adhd medisin nå som hjelper på sinnet.

alle tipps motas, med takk, uten og si: jeg trur ikke på deg, dere må ha dårlig selvinnsikkt, eller ingen blir fra tatt uten grunn, alså det er altids en grunn, men det er om den grunnen er god nokk... også er det, att vi har sammarbeidet alt for lenge med barnevernet uten og gå til videre instangser som fyllkesnemda eller tingretten! det blir som, att du får ikke utestengt en tyv i en butikk, bare ved og si:gå vekk! da må du enten tilkalle vekter, eller politi...

Barnevernet har nå bestemt han skall få være sammen med sine foreldre 6 timer, fortsatt uten tilsyn, men heller 6 ganger i året, jeg tror ikke han må sjermes fra oss, det di sier er att han blir oppspillt og urolig etter samverd, med att det er mye inntrykk og mye som skjer på en gang for han tror jeg.. selv om vi har prøvd og ta det rolig, di sier også att om vi har tatt med nye folk som besteforeldre og sånnt har han blitt enda mere urolig, det kan vell kansje komme av att han først flyttet fra oss, så flyttet fra meredskapshjem, og over til enda en ny familie, nytt hys, ny by, ny seng alt anderledes, vaner og alt... aner ikke... noen IDEER??? men vi har ikke begynnt med di 6 timende ennå. det var noe barnevernet mente vi kunne begynne med fremover. mens vi-ville ha overnatting, en hel helg i mnd, vi venter alså på svar om det fra fylkesnemda siden vi ikke kommer til enighet med barnevernet.

[Ellevill]

Dessverre, jeg tror ikke jeg har noen gode råd annet enn at dere på alle måter forsøker å legge til rette for å ha et hjem der sønnen deres kan bo sammen med dere i fremtiden. jeg synes det er vanskelig å forstå situasjonen og grunnen til at de har tatt barnet fra dere. Jeg kan ikke forstå at det har hatt kun med bosituasjonen (trengt i en overgangsperiode) å gjøre.

At man har dårlig råd, har barnevakt eller krangler en gang i blant er ikke det jeg mente med spørsmålene jeg stilte i "listen" min. Det mener jeg på ingen måte går utover omsorgsevnen. Jeg mente mer utagerende oppførsel osv., men det virker jo ikke som om situasjonenen er slik sånn som du beskriver det.

Håper dette løser seg for dere alle på en god måte.

[kokkosmamma]

Dessverre, jeg tror ikke jeg har noen gode råd annet enn at dere på alle måter forsøker å legge til rette for å ha et hjem der sønnen deres kan bo sammen med dere i fremtiden. jeg synes det er vanskelig å forstå situasjonen og grunnen til at de har tatt barnet fra dere. Jeg kan ikke forstå at det har hatt kun med bosituasjonen (trengt i en overgangsperiode) å gjøre.

At man har dårlig råd, har barnevakt eller krangler en gang i blant er ikke det jeg mente med spørsmålene jeg stilte i "listen" min. Det mener jeg på ingen måte går utover omsorgsevnen. Jeg mente mer utagerende oppførsel osv., men det virker jo ikke som om situasjonenen er slik sånn som du beskriver det.

Håper dette løser seg for dere alle på en god måte.

Nei det er vannskelig og gi råd, for selv ikke barneverne klarer det, så lett og gi opp da... ja, vi har lakt til rette han har eget rom her, seng og alt han trenger, leker og tilome tannbørste...

vi har det også VELDIG koselig på samverd og går godt overends m fosterforeldre, nei det er ikke lett nei natta