Psykolog yrket?

[Ms Perfect]

Er litt nysgjerrig på psykolog-yrket, hehe. Noen som er psykolog eller kjenner noen som er det? Hvordan er det å være psykolog, og hvordan er hverdagen?

[Lammelåret]

Psykologer jobber innen mange felt, er en bred utdannelse som kan brukes til mye.

Se her: Psykologforeningen

Endret 30. april 2011 av Lammelåret

[Tears.of.the.Sun]

Jeg er student innenfor feltet. Jeg er ikke psykolog, men kjenner flere som er det. Jeg kan allikevel ikke fortelle deg hvordan yrket er, da det oppfattes forskjellig fra person til person. En psykolog har nok som alle andre yrkestitler noen positive og noen negative sider. Det er selvfølgelig interessant å høre på menneskers historier og å bidra med løsningsforslag og det å faktisk kunne gi noen redskapene til å ta kontroll over sitt eget liv, det er ganske fantastisk. Samtidig er det mye tunge historier. Du har taushetsplikt og selv om du skulle ønske at du kunne snakke om det du har hørt siden det er noe som har påvirket deg i stor grad (f.eks. et barn som har blitt utsatt for grove overgrep), så har du ikke muligheten til å snakke ut. Du må også være en god lytter. Som psykolog er evnen til å prate viktig, men evnen til å lytte viktigere.

Jeg tror at hvis du er usikker på psykologyrket så bør du først og fremst finne ut om du i det heletatt er interessert i psykologi. Finn ut om du interesserer deg for Maslow, Freud og Eriksson sine modeller, om du interesserer deg for læringsstrategier og menneskers utvikling, om du syns at det er interessant å vite om forsvarsmekanismer, og om du virkelig forstår hvordan samspillet mellom psykisk helse og miljø er.

[AnonymBruker]

Det som i hvertfall er sikkert, er at du skal ha ganske sterk psyke selv dersom du vurderer å studere psykologi og bli klinisk psykolog. Jeg kjenner litt for mange tilfeller der studenter begynner på studiet for å "finne seg sjæl", og det har gjerne vært personer som har søkt seg mot studiet for å hjelpe seg selv pga. egne utfordringer og problemer. Jeg kjenner to som det gikk alldeles galt med, og jeg mistenker at studiene ikke akkurat bidro positivt i den prosessen.

Mange kan studere psykologi. Men om man blir en god psykolog, handler nok veldig mye om personlig egnethet. Selvfølgelig kan ulike klienter ha god/dårlig kjemi med samme psykolog. Men uansett tror jeg du skal ha en god porsjon selvsikkerhet, utstråle ro og empati og være ganske trygg på deg selv og deg i relasjon til andre mennesker, om du skal bli en god psykolog.

[AnonymBruker]

Finn ut om du interesserer deg for Maslow, Freud og Eriksson sine modeller, om du interesserer deg for læringsstrategier og menneskers utvikling, om du syns at det er interessant å vite om forsvarsmekanismer, og om du virkelig forstår hvordan samspillet mellom psykisk helse og miljø er.

Om man liker Maslow og Eriksson kan man like gjerne studere sosiologi. Man lærer om dem der også.

[AnonymBruker]

Jeg er student innenfor feltet. Jeg er ikke psykolog, men kjenner flere som er det. Jeg kan allikevel ikke fortelle deg hvordan yrket er, da det oppfattes forskjellig fra person til person. En psykolog har nok som alle andre yrkestitler noen positive og noen negative sider. Det er selvfølgelig interessant å høre på menneskers historier og å bidra med løsningsforslag og det å faktisk kunne gi noen redskapene til å ta kontroll over sitt eget liv, det er ganske fantastisk. Samtidig er det mye tunge historier. Du har taushetsplikt og selv om du skulle ønske at du kunne snakke om det du har hørt siden det er noe som har påvirket deg i stor grad (f.eks. et barn som har blitt utsatt for grove overgrep), så har du ikke muligheten til å snakke ut. Du må også være en god lytter. Som psykolog er evnen til å prate viktig, men evnen til å lytte viktigere.

Jeg tror at hvis du er usikker på psykologyrket så bør du først og fremst finne ut om du i det heletatt er interessert i psykologi. Finn ut om du interesserer deg for Maslow, Freud og Eriksson sine modeller, om du interesserer deg for læringsstrategier og menneskers utvikling, om du syns at det er interessant å vite om forsvarsmekanismer, og om du virkelig forstår hvordan samspillet mellom psykisk helse og miljø er.

På hvilket nivå er dette? Høres ut som videregåendepensum og tilhørende refleksjonsnivå.

[Ms Perfect]

Takk for svar! Tror jeg må lese igjennom et par ganger, før jeg får teken på+ hva jeg trenger.

[Gjesten]

Jeg tror at hvis du er usikker på psykologyrket så bør du først og fremst finne ut om du i det heletatt er interessert i psykologi. Finn ut om du interesserer deg for Maslow, Freud og Eriksson sine modeller, om du interesserer deg for læringsstrategier og menneskers utvikling, om du syns at det er interessant å vite om forsvarsmekanismer, og om du virkelig forstår hvordan samspillet mellom psykisk helse og miljø er.

Alt dette er pensum på årsstudiet, så hvis du finner ut at dette interesserer deg, TS, må du huske at det er 6 år til...

[ninuska_]

Tråden er ryddet for avsporinger,

ninuska_, moderator

[AnonymBruker]

Jeg tror at hvis du er usikker på psykologyrket så bør du først og fremst finne ut om du i det heletatt er interessert i psykologi. Finn ut om du interesserer deg for Maslow, Freud og Eriksson sine modeller, om du interesserer deg for læringsstrategier og menneskers utvikling, om du syns at det er interessant å vite om forsvarsmekanismer, og om du virkelig forstår hvordan samspillet mellom psykisk helse og miljø er.

Jeg er psykolog. Freud er noe man på ingen måte behøver å interessere seg for om man er interessert i psykologi. Erikson og Maslow sine modeller er også noe jeg i ytterst ytterst liten grad benytter meg av, og de ligger faktisk gjemt ganske langt bak i mitt hode. Forsvarsmekanismer er heller ikke en del av min daglige praksis, og også noe jeg forsøker å unngå i teorifeltet i det store og det hele. Forsvarsmekanismer blir for meg for mye freudiansk, og jeg er mer opptatt av at dersom man møter forsvar så har man faktisk trødd for kjappt over en grense hos en person heller enn at det er et innebygget forsvar i personen. Om man virkelig forstår hvordan samspillet mellom psykisk helse og mijø er? Jeg tror aldri jeg noen gang kommer til å forstå hvordan dette samspillet virkelig er, fordi det alltid er særegenheter som også spiller inn og stiller oss overraskende puss hele tiden.

Men for å svare TS.

Det å være psykolog er ufattelig spennende. Ingen dager på jobb er like, og det er alltid mange nye utfordringer å ta fatt på, og nye ting man må lære. Men ut over det er det nok vanskelig å si så mye om hvordan det er å være psykolog, fordi det er et veldig spredt arbeidsfellt hvor noen jobber i sykehuset, andre i bedrifter, andre innen markedsføring, noen jobber i staten og politikken, andre innen skole, noen med voksne, noen med barn, noen jobber med ledelse. Det er lite likhetstrekk mellom de forskjellige jobbene, og oppgavene kan være så vidt forskjellige. Felles for dem alle er nok at det er en veldig utfordrende jobb hvor man til stadighet må bruke seg selv og sin kunnskap aktivt hver dag, og man blir utfordret på nye måter hele tiden. Når ingen arbeidsdag er helt lik får man ikke innarbeidet seg en fast og god rutine som man kan benytte seg av ofte, men man må hele tiden komme med nye løsninger og infallsvinkler i hver sak. Dette gjør også at man hele tiden må holde seg oppdatert på ny informasjon og forskning for eksempel.

Men du tenker kanskje på hvordan det er å være den "tradisjonelle" typen psykolog som driver samtaleterapi? Nå er ikke jeg en av disse, og jeg har aktivt valgt meg vekk fra det feltet, men det er en spennende og givende hverdag. Samtidig opplever man at det hele tiden er mennesker man ikke klarer å hjelpe, og det er også noe man må lære seg å takle. Livet er så mye mer en terapirommet, og psykologen har ikke kontroll med alt som skjer ute av terapirommet. Det er utfordrende å se at kraften til omgivelsene kan være mye sterkere enn kraften av terapien, og at man ikke når frem til pasienten pga feks andre mennesker som er med på å bryte ned pasienten. Man må tåle å høre på tunge mennesklige skjebner som rører noe ved en, samtidig osm man der og da skal komme med konstruktuve (og ikke minst metodiske og forskningsbaserte) tilbakemeldinger. Det er veldig belønnende å få lov til å være den personen som kan hjelpe til med en utvikling og en løsning hos et annet menneske. Det er en veldig taknemmelig jobb å ha. Samtidig opplever man også til stadighet at en ny løsning bare leder til en ny utfordring.

Nå har jeg fokusert mye på hva som kan være utfordringer når man jobber som psykolog, fordi det et viktig for meg at man ikke bare ser den positive siden og gleden med å kunne hjelpe andre. Men jeg gjentar også det jeg sa i starten av innlegget nemlig at jobben er en ufattelig spennende jobb hvor man stadig får lære noe nytt. Man får ha mange gode opplevelser sammen med andre mennesker og det er en taknemmelig jobb å få være den som kan hjelpe til en løsning og utvikling hos et annet menneske.

[Tears.of.the.Sun]

Mitt innlegg inneholdt EKSEMPLER. Dere trenger ikke komme med en innføring inn hva man lærer her og der, jeg har gått årsenheten og er fullstendig klar over det. Jeg tok bare noen korte eksempler på ting man kan interessere seg for innenfor psykologi. Jeg bare prøvde å sette det litt inn i perspektiv - nettopp at psykolgi er mer enn å bare gi råd til mennesker.

Ellers så får du mange gode tips her ts.

[Lammelåret]

Uansett hva man velger å studere er det smart å se på hva yrket innebærer, jobbmuligheter, lønn, arbeidsvilkår mm. Altfor mange ser seg blinde på studiet og studiesteder. Studietiden er kort sammenlignet med arbeidstiden som venter.