Stesønn og samboeren skal gifte seg

[AnonymBruker]

Som overskriften sier, så skal stesønn og samboeren hans gifte seg. I og for seg koselig det, men guttens far og jeg reagerer på at ingen av de har jobb, ja de sliter faktisk begge to med å komme seg inn i jobbmarkedet. De er begge 21 år.

Samboeren har sertifikat, men det har ikke stesønn, han holder på nå, noe som kanskje kan gjøre det enklere å få jobb. Han får økonomisk hjelp av far til sertifikatet.

Stesønn hadde bare noe praksistid igjen da han hoppet av studiene. Han studerte under særskilte vilkår og hadde vedtak på dette. Han hoppet av studiene før han var 18 år med samtykke fra mor. Far og jeg prøvde å få han til å skjønne hvor dumt det var å droppe ut før han var ferdig da han var å regne for voksen den dagen han ble 18 år, å at han neppe ville få tilbake det vedtaket han hadde. Hvis han hadde fortsatt så hadde selvsagt vedtaket gjeldt også etter fylte 18. Nå har han innsett at vi kun ville hans beste den gangen å ikke noe vi sa for å være slemme.

Samboeren er skoleflink, men har vel heller ingen fullført utdannelse. Hun tar noen kurs her og der, men ingenting som fører til noen jobb.

Sommerferien deres er planlagt, men som vi prøvde å fortelle dem så måtte de nå prøve å få seg jobb, de kan ikke være kresne, de må stå på å være aktive arbeidssøkere å de må belage seg på å jobbe hele sommeren. Det er bl.a ved å søke på feriejobber de kan ha en mulighet til å komme seg inn i arbeidsmarkedet på i tillegg til å søke på vikar jobber. De kan ikke regne med å få 100% fast stilling med en gang, å ihvertfall ikke når de ikke har fagbrev.

De skal altså gifte seg. Dato, kirke og lokaler er i boks. Men, de har jo ingen faste inntekter, så samboer og jeg lurer fælt på hvordan de har tenkt å finansiere dette. Vi har ikke snakket med de om bryllup og økonomi da vi mener at de får komme å legge planene fram hvis de forventer hjelp av foreldrene.

Er det bare samboer og jeg som synes de unge legger for store planer uten å ha faste inntekter, eller er det vanlig fremgangsmåter de unge har? Vi mener at et bryllup må da kunne vente til de har fått seg jobb.

[Gjest Gjest]

Så lenge de ikke presenterer regninga til dere, så får de bare styre på mener jeg. De er voksne begge to, at de driter seg ut finner de nok ut fort nok.

[AnonymBruker]

Så lenge de ikke presenterer regninga til dere, så får de bare styre på mener jeg. De er voksne begge to, at de driter seg ut finner de nok ut fort nok.

Ts

Joda, forsåvidt enig. Så lenge det kun går utover dem selv så får de styre i vei.

Men som vi kjenner dem, venter vi egentlig på at de kommer å presangterer regningen for bryllupet for oss tett oppmot bryllupet.

[AnonymBruker]

Ts

Joda, forsåvidt enig. Så lenge det kun går utover dem selv så får de styre i vei.

Men som vi kjenner dem, venter vi egentlig på at de kommer å presangterer regningen for bryllupet for oss tett oppmot bryllupet.

Da får dere bare le av dem og gi dem ros for en bra spøk. Og selvfølgelig ikke betale

[Gjest Gjest]

Ts

Joda, forsåvidt enig. Så lenge det kun går utover dem selv så får de styre i vei.

Men som vi kjenner dem, venter vi egentlig på at de kommer å presangterer regningen for bryllupet for oss tett oppmot bryllupet.

Og hvis dere er så dumme at dere punger ut. Så har de jo bare enda en gang erfart at de kan gjøre akkurat som de vil, uten å ta konsekvensen av det.

[AnonymBruker]

Da får dere bare le av dem og gi dem ros for en bra spøk. Og selvfølgelig ikke betale

Ts

Hahaha... joda den var jo bra.

Men det er ikke enkelt å ikke prøve å hjelpe de unge da, selv om man synes de har prioritert feil.

Selv har jeg en konfirmant rundt samme tid å som jeg har gitt beskjed til samboer at jeg forventer blir prioritert av oss begge da jeg hjalp til økonomisk når stebarna ble konfirmert. Dette er selvsagt samboer enig i.

Man kan i større grad velge hvilket å man skal gifte seg, men det er litt værre å forvente av en konfirmant at h*n skal utsette konfirmasjonen ett år fordi at stebror skal gifte seg å trenger økonomisk hjelp.

[AnonymBruker]

Man kan i større grad velge hvilket å man skal gifte seg, men det er litt værre å forvente av en konfirmant at h*n skal utsette konfirmasjonen ett år fordi at stebror skal gifte seg å trenger økonomisk hjelp.

Jeg synes du lager et større problem av dette enn hva det trenger å være. Det er ingen som er nødt til gifte seg, så jeg forstår ikke helt hvordan det faller inn under nødvendigheter som foreldre skal hjelpe til med. Da er det faktisk bare å si nei, selv om de kanskje blir litt fornærmet der og da. Og selvfølgelig skal en konfirmasjon komme foran. Ikke overdramatiser nå, da...

[Gjesten]

Jeg anbefaler sterkt at dere ikke betaler en krone for dette bryllupet. Dere kan godt si fra til dem allerede nå at dere synes at det er koselig at de gifter seg, men dere kommer ikke til å betale for det. Jeg tror dere gjør en vanvittig brøler hvis dere hjelper til økonomisk her, de to er helt åpenbart nødt til å lære at man trenger egne penger for å leve, og at de ikke kan forvente å leve på mor og far.

[AnonymBruker]

Jeg synes du lager et større problem av dette enn hva det trenger å være. Det er ingen som er nødt til gifte seg, så jeg forstår ikke helt hvordan det faller inn under nødvendigheter som foreldre skal hjelpe til med. Da er det faktisk bare å si nei, selv om de kanskje blir litt fornærmet der og da. Og selvfølgelig skal en konfirmasjon komme foran. Ikke overdramatiser nå, da...

Ts

Jeg overdramatiserer da ikke. Mulig i dine øyne da...

Må bare si at de unge ikke har vært vant til å få det de peker på av far, men det skal heller ikke så mye til for at det blir sure miner. De har også altfor lett for å se kun sin egen situasjon å har alltid kommentert det hvis mitt barn har fått noe, selv om barnet mitt er mindreårig å fortsatt blir forsørget av meg.

Har også fått kommentarer hvis jeg har videreført tradisjoner eller tatt andre valg for barnet mitt som stebana ikke har fått siden deres foreldre ikke har hatt de tradisjonene eller tatt de valgene.

Vi prøver å behandle alle barna nogenlunde likt, men enkelte ting som betyr noe for meg har jeg tatt meg friheten å videreføre til mitt barn.

[AnonymBruker]

Jeg anbefaler sterkt at dere ikke betaler en krone for dette bryllupet. Dere kan godt si fra til dem allerede nå at dere synes at det er koselig at de gifter seg, men dere kommer ikke til å betale for det. Jeg tror dere gjør en vanvittig brøler hvis dere hjelper til økonomisk her, de to er helt åpenbart nødt til å lære at man trenger egne penger for å leve, og at de ikke kan forvente å leve på mor og far.

Ts

Der er jeg enig.

Skulle bare ønske at de selv så at de må ha faste inntekter for å gjennomføre sånne ting som bryllup.

Tenker med gru på om de skulle få barn uten å ha inntekt. Barn er noe de begge ønsker seg, men vil vente til de er gift med det.

[AnonymBruker]

Jeg anbefaler sterkt at dere ikke betaler en krone for dette bryllupet. Dere kan godt si fra til dem allerede nå at dere synes at det er koselig at de gifter seg, men dere kommer ikke til å betale for det. Jeg tror dere gjør en vanvittig brøler hvis dere hjelper til økonomisk her, de to er helt åpenbart nødt til å lære at man trenger egne penger for å leve, og at de ikke kan forvente å leve på mor og far.

Ts

De 3 andre foreldrene kommer garantert til å hjelpe til økonomisk, men de blir ofte inkludert på et tidligere stadium enn det vi gjør og tatt med på planlegging. Det er ikke moro å være den ene som sier nei, men vi har som sagt en annen prioritering + at vi også mener at de må lære seg å prioritere.

Gifte seg kan de gjøre når som helst etter at de har fått jobb.

[Pastill]

Du har ikke et ansvar for dette bryllupet før du påtar deg det

Svaret er såre enkelt hvis dere blir spurt: Nei.

Endret 26. april 2011 av Pastill

[Tropic]

Ts

Joda, forsåvidt enig. Så lenge det kun går utover dem selv så får de styre i vei.

Men som vi kjenner dem, venter vi egentlig på at de kommer å presangterer regningen for bryllupet for oss tett oppmot bryllupet.

Om de gjør det, ville jeg sagt at nei, det får de finne ut av selv!

Dere kan jo spørre de også hvordan de har planlagt å betale for alt sammen.

[AnonymBruker]

Du har ikke et ansvar for dette bryllupet før du påtar deg det

Svaret er såre enkelt hvis dere blir spurt: Nei.

Ts

Neida, det er ikke mitt ansvar.

Ville forhøre meg litt om det er vi som har en urimelig tankegang i forhold til de unges prioriteringer når de begge er uten jobb og fast inntekt.

[Gjesten]

Ts

De 3 andre foreldrene kommer garantert til å hjelpe til økonomisk, men de blir ofte inkludert på et tidligere stadium enn det vi gjør og tatt med på planlegging. Det er ikke moro å være den ene som sier nei, men vi har som sagt en annen prioritering + at vi også mener at de må lære seg å prioritere.

Gifte seg kan de gjøre når som helst etter at de har fått jobb.

Jeg ville faktisk tatt en prat med de andre foreldrene og sett om jeg kunne fått dem til å forstå at stesønnen din og samboeren hans trenger å lære seg ansvar. Det beste er hvis ingen av dere hjelper til økonomisk.

[AnonymBruker]

Jeg ville faktisk tatt en prat med de andre foreldrene og sett om jeg kunne fått dem til å forstå at stesønnen din og samboeren hans trenger å lære seg ansvar. Det beste er hvis ingen av dere hjelper til økonomisk.

Ts

Joda, selvsagt hadde det vært det beste, men vi har prøvd å samarbeide med barnas mor tidligere når de bodde hjemme, men hun hopper bare sønnen sier hopp til henne.

Hun har alltid etterkommet hans ønsker da hun ikke har villet at han skulle være "annerledes" siden han har ADHD. Dette er noe han brukte aktivt hos mor når han var yngre, men ikke hos far da han fort skjønte at det var ikke måten å gå frem på.

[Gjest Emo Fisk]

Vi var i samme situasjon når vi giftet oss. Ingen av oss hadde fast jobb, vi sleit økonomisk, men ville gjerne gifte oss. Bryllupet ble ett bryllup vi hadde råd til med sparing, da vi ikke forventet noe hjelp. Vi ordnet og organiserte alt selv, og ut av hva du forteller virker det jo egentlig som om de har gjort det de og. Vi tok oss fri en uke hver i forbindelse med giftemålet, resten av den sommeren jobbet vi.

Og nå har vi vært gift i åtte år, begge har faste og stødige jobber, vi eier hus, og har snart to små barn.

Det trenger ikke å være lite gjennomtenkt eller lite planlagt.

Hvorfor prater dere ikke med de om bekymringene dere har? Inviter de på grilling, vær litt uformelle og prat med hverandre.

[AnonymBruker]

Som overskriften sier, så skal stesønn og samboeren hans gifte seg. I og for seg koselig det, men guttens far og jeg reagerer på at ingen av de har jobb, ja de sliter faktisk begge to med å komme seg inn i jobbmarkedet. De er begge 21 år.

Samboeren har sertifikat, men det har ikke stesønn, han holder på nå, noe som kanskje kan gjøre det enklere å få jobb. Han får økonomisk hjelp av far til sertifikatet.

Stesønn hadde bare noe praksistid igjen da han hoppet av studiene. Han studerte under særskilte vilkår og hadde vedtak på dette. Han hoppet av studiene før han var 18 år med samtykke fra mor. Far og jeg prøvde å få han til å skjønne hvor dumt det var å droppe ut før han var ferdig da han var å regne for voksen den dagen han ble 18 år, å at han neppe ville få tilbake det vedtaket han hadde. Hvis han hadde fortsatt så hadde selvsagt vedtaket gjeldt også etter fylte 18. Nå har han innsett at vi kun ville hans beste den gangen å ikke noe vi sa for å være slemme.

Samboeren er skoleflink, men har vel heller ingen fullført utdannelse. Hun tar noen kurs her og der, men ingenting som fører til noen jobb.

Sommerferien deres er planlagt, men som vi prøvde å fortelle dem så måtte de nå prøve å få seg jobb, de kan ikke være kresne, de må stå på å være aktive arbeidssøkere å de må belage seg på å jobbe hele sommeren. Det er bl.a ved å søke på feriejobber de kan ha en mulighet til å komme seg inn i arbeidsmarkedet på i tillegg til å søke på vikar jobber. De kan ikke regne med å få 100% fast stilling med en gang, å ihvertfall ikke når de ikke har fagbrev.

De skal altså gifte seg. Dato, kirke og lokaler er i boks. Men, de har jo ingen faste inntekter, så samboer og jeg lurer fælt på hvordan de har tenkt å finansiere dette. Vi har ikke snakket med de om bryllup og økonomi da vi mener at de får komme å legge planene fram hvis de forventer hjelp av foreldrene.

Er det bare samboer og jeg som synes de unge legger for store planer uten å ha faste inntekter, eller er det vanlig fremgangsmåter de unge har? Vi mener at et bryllup må da kunne vente til de har fått seg jobb.

Man kan bekymre seg selv om ungene er fylt 18.

Jeg har selv adhdbarn, og vet hvor impulsiv de kan være. greit, de har lyst til å gifte seg,men kansje de ikke har tenkt mye lengre.

Hvor stor inntekt har de to? Ser hun tar kurser,så tipper jeg riktig om det er ledighetspenger innimellom. Ikke store satsen, siden det ikke har vært fast jobb?

Har de nok peger ti det daglige som husleie,strøm osv?

Har de fortalt hvor stort dette bryllupet kommer til å bli? Mange gjester?

Har de regnet ut hvor mye det kommer på? Har dere spurt om de har spart til dette bryllupet?

Siden det blir ektepar,så kan det utløse mindre økonomisk hjelp av det off.

Dere kan egentlig bare takke ja til invitasjonen. Siden dere har konfirmant i år, så får du si at siden bryllupet skjer samtidig,så kan dere ikke bidra med noe.

De er myndige,så de gjør hva de vil. Selv om foreldre vil det beste,så ser ikke ungene det slik.

[Gjest Gjest]

Det kan nok være vanskelig å si nei, innser det, men her skal dere selvsagt ikke si ja til å betale. Bryllupet er noe de har planlagt selv og bestemt seg for, dermed står de også for regninga selv. Jeg tror dere hjelper dem med med å kanskje snakket litt om det, og hinte med spørsmål som hvordan de skal finansiere det osv. Hvis de tenker seg at det er dere som skal betale, så sier dere også nei. Foreslå heller at da får de finne seg en grei sommerjobb. Fortell dem også konsekvensen av å ha bryllup nå, for stort sett blir det jo bare nok til å betale presten eller dommeren for en underskrift, de kan jo glemme selskap med familie og venner. Ikke at det ikke er hyggelig nok (for mange velger jo uansett å ha det helt enkelt), men de ser jo kanskje for seg et staselig bryllup med en bra bryllupsreise? Vel, da må man også ha litt cash.

Om de er sure for at dere forsørger en som ikke er myndig får dere rolig forklare at dere forsørger vedkommende nettopp derfor; han er ikke myndig ennå og vise til at de selv er 21, vel over myndighetsalder med god margin og i utgangspunktet nå har ansvar for seg selv.

Om de forsøker å gjøre dere til "syndebukker" hvis foreldrenne til samboer velger å betale, så får dere rolig forklare at dere rett og slett ikke har mulighet til å forsørge flere barn når dere allerede har en som ikke er myndig ennå.

Dere har sikkert gjort det allerede, men forsøk å ta en liten alvorsprat til, der dere sier at det er fint de skal gifte seg og at dere er glade i begge, men at dere er litt bekymret for at ingen er i jobb eller er under utdanning og at et liv sammen krever en viss inntekt. Uansett om man skal ha barn eller ikke.

Og skulle dere snu og likevel ønske å hjelpe dem så er det gjerne lurt å knytte noen krav til hjelpen. For eksempel at de blir ennå mer aktive jobbsøkere og får seg jobb eller at de begynner på og fullfører en utdanning.

[AnonymBruker]

Vi foreldre må bare innse at når de har flyttet hjemmefra så har vi ingenting vi skulle ha sagt. Vi må slippe de løs.

La de bare ordne og styre og planlegge. Personlig så hadde jeg nok ikke jublet og ei heller reddet de ut av en knipe ved å betale.

De anser seg som voksne, tar egne valg og må både stå for de og ta konsekvensene.