AnonymBruker Skrevet 25. april 2011 #1 Skrevet 25. april 2011 Lurer på om noen har lest boka "Jeg tenker nok du skjønner det sjøl"? Som handler om den lille gutten Christoffer som ble mishandlet til døde av stefaren sin? Har veldig lyst til å lese den, men frykter den blir for sterk for meg Har en liten sønn selv og alle slike triste historier om barn går veldig inn på meg..
Gjest Blondie65 Skrevet 25. april 2011 #2 Skrevet 25. april 2011 Lurer på om noen har lest boka "Jeg tenker nok du skjønner det sjøl"? Som handler om den lille gutten Christoffer som ble mishandlet til døde av stefaren sin? Har veldig lyst til å lese den, men frykter den blir for sterk for meg Har en liten sønn selv og alle slike triste historier om barn går veldig inn på meg.. Jeg har ikke lest den, og dessverre tror jeg ikke jeg kommer til å orke det heller. Jeg leste hele historien, godt formulert av Kjetil S. Østli i A-Magasinet da rettsaken pågikk. Denne saken har gått så innpå meg at jeg ikke orker lese boken. Måtte Christoffers død ikke være forgjeves - la oss arbeide for at barn blir sett og hørt i fremtiden!
Gjest strykebrett Skrevet 25. april 2011 #3 Skrevet 25. april 2011 Jeg blir helt på gråten bare at tittelen, så jeg tror ikke den boka er noe for meg egentlig. Syns det er så ufattelig grunsomt og hjerteskjærende at det holder lenge med å vite det som har stått i avisa for min del. Men det kan jo godt hende det er en kjempebra bok. Du vet sikkert med deg selv om du er en type person som "tåler" å lese slike bøker.
AnonymBruker Skrevet 25. april 2011 #4 Skrevet 25. april 2011 Tror nok jeg også må stå over da, jeg blir helt på gråten selv av å lese om vold osv mot barn i avisene. Blondie65, helt enig med deg! TS
Lady Lou Skrevet 25. april 2011 #5 Skrevet 25. april 2011 Jeg kunne tenkt meg å lest den,men jeg får vondt i magen bare av tittelen, så jeg vet ikke om jeg orker.
tessa3 Skrevet 25. april 2011 #6 Skrevet 25. april 2011 Jeg har lest boka! Den er kjempebra skrevet, og jeg levde meg sånn inn i boka at jeg satt å strigråt og bannet om hverandre.. Anbefales!
Sweetpea25 Skrevet 25. april 2011 #7 Skrevet 25. april 2011 Kunne gjerne tenkt meg å lest den.. Men får vondt bare av å tenke på det.. Stakkars, stakkars gutt!
Gjest loveli Skrevet 25. april 2011 #8 Skrevet 25. april 2011 Jeg gråt da jeg leste reportasjen i A-magasinet, og skolebildet av den lille gutten har brent seg fast i hjernen min. Jeg merker at jeg reagerer sterkt bare ved å lese denne diskusjonen og tror boka om hans liv blir fór for jævelig... Herregud for en nydelig unge (jeg tror) han var....
Gjest halebein Skrevet 25. april 2011 #9 Skrevet 25. april 2011 Jeg har lest den nå i påsken, og har 3 barn selv. Jeg anbefaler boken. Den er nydelig skrevet, og unnlater å dvele med "fæle" detaljer. Den fokuserer på sak, det dårlige rettsvernet barn har i norge, og problematikk med ADHD-medisinering og byrokrati i stedet for å se utfordrende barn som det de er, mennesker - og det at "systemet" vegrer seg mot å sende bekymringsmeldinger før det kan være for sent. Jeg var i tvil om jeg skulle lese den, men startet på den, og den begynte så fint - og man ble bare drevet videre av historien. Ikke vegre dere for å lese den, jeg tror det er viktig at den blir lest! 1
Gjest loveli Skrevet 25. april 2011 #10 Skrevet 25. april 2011 Ugh, jeg googlet boken og der var skolebildet av gutten...
AnonymBruker Skrevet 28. april 2011 #12 Skrevet 28. april 2011 Jeg har lest den, og den handlet mye om det halebein skriver. Noe som irriterte meg litt var hvordan det virket som forfatteren (besteforeldrene) ville vri det til at Christoffer ikke hadde adhd, men at det var mor og stefar som var grunn til de problemene også. På en måte syns jeg boka sånn sett bygget opp under de vanlige fordommene mot adhd.
addict Skrevet 28. april 2011 #13 Skrevet 28. april 2011 Jeg har lest den, og den handlet mye om det halebein skriver. Noe som irriterte meg litt var hvordan det virket som forfatteren (besteforeldrene) ville vri det til at Christoffer ikke hadde adhd, men at det var mor og stefar som var grunn til de problemene også. På en måte syns jeg boka sånn sett bygget opp under de vanlige fordommene mot adhd. Barn som opplever omsorgssvikt eller å ikke bli hørt blir ofte utagerende og voldsomme for å få oppmerksomhet andre plasser, så det TRENGER ikke å være AD/HD om foreldrene ikke har gitt han det han trengte.. Jeg har ikke lest boken og kommer nok ikke til å gjøre det.. Jeg tåler det ikke
PepsiMax Skrevet 21. mai 2011 #14 Skrevet 21. mai 2011 Har lyst å lese denne ja! Sto med den i hånda på matbutikken her en dag, men satte den tilbake da jeg har lyst å ha bøker om slike viktige ting som innbundet bøker! Men den blir nok lest!!
SilkeSatan Skrevet 24. mai 2011 #15 Skrevet 24. mai 2011 Jeg har lest den, og den er utrolig bra synes jeg. Jeg gråt, men det tror jeg at man bare "må ta med seg" gjennom den boka. Den er viktig å få lest tenker jeg. Så om jeg må ofre noen tårer og ha det vondt inni meg for å få vite det som står der, så bryr jeg meg ikke
AnonymBruker Skrevet 24. mai 2011 #16 Skrevet 24. mai 2011 Har både lest den og gitt den bort i gave til felre. syns det er en veldig bra, men og forferdelig bok.
Gjest Vampen Skrevet 24. mai 2011 #17 Skrevet 24. mai 2011 Ja, jeg har lest den som en del av selvvalgt pensum. Forferdelig bok, men viktig. Og jeg signerer de som har grått og bannet seg gjennom den.. Om man ikke blir berørt av en slik bok er man en stein. Med tanke på AD/HD fikk jeg forresten ikke inntrykk av at målet nødvendigvis er å nekte for at han hadde ad/hd, men heller å få belyst at en gutt som tydeligvis slet med noe bare ble medesinert, uten at man gjorde noe annet.
AnonymBruker Skrevet 24. mai 2011 #18 Skrevet 24. mai 2011 Jeg har lest den, og satt igjen med sjokk. Sjokk over at folk ikke så nærmere etter hva som skjedde, sjokk over stefarens tilsynelatende oppførsel mot gutten, sjokk over terrorregimet som herjet hjemmet, SJOKK OVER HVOR SVIKTET DEN GUTTEN PÅ MANGE MÅTER VAR. Jeg ble forbannet og trist av boken, men jeg anbefaler alle å lese den, så det ikke blir noe sånt tilfelle rundt dere noen gang, uten at dere kjenner igjen noen tegn.
hannem Skrevet 24. mai 2011 #19 Skrevet 24. mai 2011 Jeg leste den rett over nyttår. Som flere andre nevner over er det en bok man ikke kan lese uten å felle mange tårer. Den berører hele følelsesregisteret ditt, og er absolutt hvert hver eneste tåre. Sitter igjen med et håp om at jeg som framtidig førskolelærer vil kunne se tegnene på barnemishandling (gud forby) og at min styrke til å komme meg gjennom boken derfor gav nytte for seg. Anbefales på det sterkeste!
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå