Til alle single jenter

[pouteille]

Er på vei ut av et forhold. Dette er det andre lengre forholdet jeg har vært i. Forrige forhold ble avsluttet fordi jeg var forelsket i han jeg bor sammen med nå. Den gang var det det vanskligeste jeg hadde vært bort i. Ikke mindre vanskelig denne gang. Føler at jeg "må ta vare på" han jeg bor sammen med. (Er alkoholiker.) En del av meg ønsker meg vekk. Ikke minst fordi jeg har forelsket meg i en litt yngre mann. Men han er i et forhold, og vil aldri se min veg. Uansett. Hva har dere gjort damer? Hvordan har dere kommet dere ut av det forhold med samvittigheten i behold? Hva gjør dere nå? Har god råd i dag. Det får jeg ikke når jeg flytter for meg selv. Sitter dere alene i leiligheten? Hva har jeg å se fram til? Dårlig råd og 360 alenekvelder? Erfaringer tas i mot med takk!!!!

[karolinn]

Noe sier meg at du må tenke på forholdet du er i, og ikke på han utenfor eller eventuelle alenekvelder. Hadde du gjort det slutt og blitt sammen med han gifte; så hadde det oppstått problemer i det forholdet også. Er du alene oppstår det også problemer.

Du må ta problemene når de oppstår, og ikke søke trøst et annet sted. Alkolisme er ikke en livsvarig tilstand, det er faktisk noe man kan gjøre med det. Du kan godt gjøre det slutt om du føler det er rett for deg, men ønsker for din del at det er på rett grunnlag.

[pouteille]

Han jeg er forelsket i er ikke gift, men i et forhold. Jeg vet at han aldri vil ha noen iteresse i meg. Jeg er glad i han jeg bor sammen med. Ønsker bare gode ting til han. Men forholder er slutt. Det er lenge siden jeg flyttet ut av soverommet. Orker ikke mere dritt. Nå har han vært edru i noen dager. Men jeg husker godt det siste året.

[shetalks]

Jeg er singel, og har vert det i over 3 år nå. Men jeg kan ikke si at jeg har 365 alenekvelder. Jeg har gode venner som jeg besøker, er ute og flørter litt av og til, jeg har jobben min og gode kollegaer. Økonomien var ikke den beste til å begynne med, men det tar seg opp, en lærer seg å håndtere den.

Om du vil ut av forholdet du er i nå, må jo du selv finne ut av, men jeg tror ikke det er rett og hoppe rett over i et nytt forhold.

Bruk litt tid på deg selv, finn ut av hva du vil, og ikke minst hvordan du vil ha det. Å ta vare på en som misbruker alkohol er ikke lett, og det å skulle ta vare på andre er slitsomt i lengden.

Du burde nok finne en som er på samme bølgelengde som du er selv.

Lykke til med det valget du tar, håper du får det fint.

[AnonymBruker]

Så du bare bytter partner hver gang du blir forelsket i en annen? Kanskje du skal ta deg noen år og være singel, og finne litt ut av hvem du er, så du ikke handler på impuls hele tiden?

[KaDust]

Slik det høres ut for min del, kunne du trengt litt tid alene for å se at du faktisk fungerer på egenhånd uten et forhold. Greit nok at du er bekymret for han du nå bor med, og du sier jo du fortsatt er glad i han. Helt vanlig når du er sammen med en som har sine problemer. Men du må tenke litt på deg selv også.

Nå har jeg nettopp starta å date en herlig fyr, men før det har jeg vært singel i ett og et halvt år. Det er utrolig hvor godt det har vært med det året, og jeg har utviklet meg mye. Selvom man er singel betyr det ikke at du må ha alenekvelder og dårlig råd. Du har vel en jobb? Deretter får du finne hobbyer og aktiviteter du trives med, være med venner og finne på ting du liker. Det har jeg gjort nå den tiden jeg har vært singel, og jeg har hatt det helt fantastisk. Har nå langt sterkere bånd til vennene mine, har også fått mange nye gode venner som kommer godt med - og jeg har lært mye om meg selv.

Du sier at forholdet er over alt, så bare flytt ut og se at du klarer deg selv du også.

[Gjest MorAase]

Synd du ikke er i stand til å støtte og hjelpe din mann gjennom hans problemer.

[Husplante]

Synd du ikke er i stand til å støtte og hjelpe din mann gjennom hans problemer.

Det har jo ingenting med det å kunne støtte og hjelpe sin mann gjennom hans problemer å gjøre. Det har noe med at TS ikke er forelsket i mannen sin lengre og ikke ønsker å være i et forhold til han, alkoholiker eller ikke. TS har sikkert vært flink med å støtte mannen og hjelpe han på vei, men hun kan da ikke bo hos han for evig bare for å hjelpe han... Hun må da få leve sitt eget liv også.

[zubimaru]

Er på vei ut av et forhold. Dette er det andre lengre forholdet jeg har vært i. Forrige forhold ble avsluttet fordi jeg var forelsket i han jeg bor sammen med nå. Den gang var det det vanskligeste jeg hadde vært bort i. Ikke mindre vanskelig denne gang. Føler at jeg "må ta vare på" han jeg bor sammen med. (Er alkoholiker.) En del av meg ønsker meg vekk. Ikke minst fordi jeg har forelsket meg i en litt yngre mann. Men han er i et forhold, og vil aldri se min veg. Uansett. Hva har dere gjort damer? Hvordan har dere kommet dere ut av det forhold med samvittigheten i behold? Hva gjør dere nå? Har god råd i dag. Det får jeg ikke når jeg flytter for meg selv. Sitter dere alene i leiligheten? Hva har jeg å se fram til? Dårlig råd og 360 alenekvelder? Erfaringer tas i mot med takk!!!!

Jeg har nylig gjort det slutt med han jeg var sammen med i godt over 1 år. Jeg grua meg lenge, og visste overhodet ikke hvordan jeg skulle klare det.

Endte opp med å bare si det rett ut, ansikt til ansikt, etter at vi hadde snakka litt om forholdet vårt.

Jeg følte også at jeg måtte ta vare på han jeg var sammen med, han hadde ikke jobb, ingen plass å bo, ingen eiendeler, i det hele tatt: Ganske lost uten meg og min hjelp.

Til tross for det, så måtte jeg tenke på meg selv og datteren min. Jeg kunne ikke fortsette å forsørge han. Om han ikke hadde en plass å bo så var ikke det mitt problem, men hans.

Tenk på deg selv