Barn som ikke trives

[Gjest ts]

Hei!

Jeg har en venn som ikke trives hos adoptivforeldrene sine.

Han har flere søsken som fosterforeldrene ikke lar han møte, selvom alle de andre har kontakt. Det samme gjelder med de biologiske foreldrene, som egentlig vil ha kontakt. Nå har han blitt 14, har han noe å si når han virkelig ikke vil bo der? Hva kan han gjøre? Han forteller om flere episoder som er veldig drøye. De er alltid to mot en. Men, de er veldig veldig snille i offentligheten...

[liv]

Han har vel en tilsynsfører? Han må snakke med tilsynsføreren sin, det er hans talerør inn til barneverntjenesten. Eventuelt kan han ringe sin saksbehandler direkte om han ønsker det.

Det kan være mange forhold som gjør at kontakten mellom bio familie og ungdomen bør være redusert men når han er 14 så er det jo på tide å få vite hvorfor.

[Gjest fireflies]

Jeg syns han bør ringe direkte til saksbehandleren sin i barnevernet. Barn blir plassert i fosterhjem for å få det bedre og for å få mindre problemer, ikke omvendt. Hvis kameraten din ikke trives og det er gode grunner til dette, så bør han selv foreslå å få lov til å bytte fosterforeldre. God kjemi er viktig for å kunne trives. Det virker det ikke som om han har med sine fosterforeldre, ut i fra hva du skriver.

[Lady in blue]

Du blander fosterforeldre og adoptivforeldre her, det er to helt forskjellige ting. Jeg går ut fra at det er fosterforeldre du mener?

Her er det mange faktorer å ta hensyn til, så det er umulig å gi et godt svar uten å kjenne hele situasjonen.

Litt generelt kan jeg si:

Fosterforeldre har fått et oppdrag fra barnevernstjenesten, så det kan hende det er barnevernet som bestemmer at barnet ikke skal treffe sine biologiske foreldre. Når barnet er 14 bør han imidlertid få informasjon om dette og hva som er årsaken til at han ikke kan treffe biologisk familie, dersom det er en bevisst avgjørelse at han ikke skal treffe dem.

Å være fosterbarn kan være vanskelig, og ekstra tøft kan det bli i tenårene. Husk at som tenåring har man hormoner som raser og mange har problemer med å finne seg til rette selv i sin biologiske familie der man har bodd hele livet. Det er fort gjort å feiltolke fosterforeldrenes avgjørelser fordi man føler seg urettferdig behandlet og misforstått, men det samme føler flertallet av alle tenåringer i en periode av ungdomstida uansett hvem de bor hos. Man skal derfor tenke seg godt om før man fastslår at det er slemme fosterforeldre som er problemet. Jeg vet om mange, mange tenåringer som kan fortelle skrekkelige historier om sine tyranniske foreldre (biologiske), men når tida går og ting roer seg ned så viser det seg at det bare handlet om en sint tenåring og foreldre som ikke ble enige om grensesetting. Helt hverdagslig i en del familier med tenåringer.

Jeg vet jo selvsagt ikke om det er det som skjer i tilfellet ts nevner, men det bør vurderes i hvertfall om det er en mulighet.

Hvis det er sånn at gutten faktisk blir behandlet dårlig så må han si fra til tilsynsføreren sin. Alle fosterbarn skal ha en tilsynsfører som besøker dem minst fire ganger i året for så å rapportere videre til barnevernet om hvordan barnet har det i fosterhjemmet. Har ikke gutten tilsynsfører så er det gjort en feil. Han bør da gå direkte til saksbehandleren sin i barnevernet.