Problemer med mamma

[sopelim]

Jeg mistet faren min til kreft for snart to år siden. Mamma fikk seg ny kjæreste i november, som forsåvidt har vært helt greit til nå. Det er koselig å se henne lykkelig, og er glad på hennes veiene. Problemet er at jeg føler hun ignorerer alt annet når de er sammen(han bor i Tromsø og hun i Oslo så de ser hverandre ca. en gang i måneden).

De er også veldig kosete og kysser og klemmer ofte som er litt ubehagelig. Forrige uke hørte jeg de hadde sex på badet. Jeg er jo voksen så vet jo at de har det, men ble utrolig lei meg når jeg fikk det "bekreftet".

Mamma og jeg har et veldig godt forhold, så nå lurer jeg på om jeg skal si hva jeg føler om alt til henne, men jeg vil ikke ødelegge noe. Også vet jeg ikke hvordan jeg skal si det pent, siden jeg er vilt frustrert og sur på henne. Vil egentlig bare kjefte og rope til henne at hun får skjerpe seg, ellers flytter jeg ut. Men det er jo litt ekstremt.. Er det feil å si hva jeg synes om forholdet? Spesielt siden jeg har støttet det helt til nå. Og er det evt en litt ok måte å ta det opp?

Er det noen mødre her som kanskje kunne dele sin mening? Vil jo ikke såre mamma, så litt "moderlig råd" hadde vært bra Og fra alle andre som måtte ha noe å dele

[AnonymBruker]

Du sier du er voksen, men det høres egentlig ikke sånn ut.

Moren din er forelsket, da blir man litt fjern. Moren min fjollet rundt i stua og sang av full hals til klissete kjærlighetssanger da hun hadde noe på gang sist. Kleint? Ja. Men det roer seg etterhvert.

Du sier du vil be henne skjerpe seg, ellers flytter du ut. Hvorfor ikke bare gjøre det? Hvis du er så voksen som du sier, har du antagelig godt av å bo for deg selv og la moren din ha litt privatliv.

Du har faktisk ikke noe med forholdet hennes, det er hennes sak. Når den første forelskelsesrusen avtar litt vil det nok ikke bli så mye kyss og klem foran deg heller, men hvis du har problemer med det så bør du jo absolutt finne deg et sted for deg selv.

Mødrene våre er mennesker, ikke mamma-maskiner. De må få lov til å sette seg selv i sentrum innimellom, de også.

[AnonymBruker]

Det er koselig å se henne lykkelig, og er glad på hennes veiene. Problemet er at jeg føler hun ignorerer alt annet når de er sammen(han bor i Tromsø og hun i Oslo så de ser hverandre ca. en gang i måneden).

Kan du ikke tåle at de er kjærester sammen én gang i måneden?

Skjønner at du har gått gjennom mye leit med tapet av faren din, og at det er rart å se mamma sammen med en annen. Men jeg synes du skal gå litt i deg selv og fokusere på den første setningen din der. Du er glad for at hun er lykkelig. Så vær litt voksen og ikke vær så opptatt av deg selv, prøv å unne henne lykken.

[Havbris]

Jeg er mor selv og har barn som er nesten voksne. Du sier du selv er voksen - og da er du vel også voksen nok til å se - og godta - at din mor har et voksenliv som for øyeblikket omfatter både forelskelse og sex. Du sier at du ble lei deg for å ha fått det "bekreftet".

Din mor burde ikke utgjøre noe problem - problemene sitter i ditt hode og i dine følelser. Mange barn forventer - selv etter at de er blitt voksne - at mødre skal være slik de alltid har vært og at de ikke skal vise at de har et sexliv etc.

Hvis problemet er at du savner faren din og synes det er vanskelig med den nye kjæresten - så er det allikevel ditt "problem".

Jeg synes ikke du skal snakke med henne om hvordan du synes at hun skal være sammen med kjæresten. Hvordan hadde det vært hvis situasjonen var omvendt - at hun fortalte deg hvordan du burde være slik at ting ikke ble vanskelig for henne?

[Havbris]

Glemte forresten å spørre om du mener hun ikke tar helt vanlige hensyn til folk (deg) som man bor i samme hus som? Å være forelsket og vise det er jo ganske vanlig og er vel ikke noe hun skal behøve å hjemme bort fordi du ikke liker det.

La henne få lov til å være lykkelig - hun har sikkert hatt det stritt nok gjennom å miste mannen sin.

[Knitcat]

Mamma og jeg har et veldig godt forhold, så nå lurer jeg på om jeg skal si hva jeg føler om alt til henne, men jeg vil ikke ødelegge noe.

Det er vanskelig å gi deg råd om hva du skal si til henne, når vi ikke vet hva det er du føler. Hva er det du føler?

[AnonymBruker]

Jeg mistet faren min til kreft for snart to år siden. Mamma fikk seg ny kjæreste i november, som forsåvidt har vært helt greit til nå. Det er koselig å se henne lykkelig, og er glad på hennes veiene. Problemet er at jeg føler hun ignorerer alt annet når de er sammen(han bor i Tromsø og hun i Oslo så de ser hverandre ca. en gang i måneden).

De er også veldig kosete og kysser og klemmer ofte som er litt ubehagelig. Forrige uke hørte jeg de hadde sex på badet. Jeg er jo voksen så vet jo at de har det, men ble utrolig lei meg når jeg fikk det "bekreftet".

Mamma og jeg har et veldig godt forhold, så nå lurer jeg på om jeg skal si hva jeg føler om alt til henne, men jeg vil ikke ødelegge noe. Også vet jeg ikke hvordan jeg skal si det pent, siden jeg er vilt frustrert og sur på henne. Vil egentlig bare kjefte og rope til henne at hun får skjerpe seg, ellers flytter jeg ut. Men det er jo litt ekstremt.. Er det feil å si hva jeg synes om forholdet? Spesielt siden jeg har støttet det helt til nå. Og er det evt en litt ok måte å ta det opp?

Er det noen mødre her som kanskje kunne dele sin mening? Vil jo ikke såre mamma, så litt "moderlig råd" hadde vært bra Og fra alle andre som måtte ha noe å dele

Voksen? Så se å flytt ut. Foreldre kan ha vill sex, synd de må ta hensyn til en voksen person. Herregud...finn deg en hobby i det minste

[Fresi]

Jeg er tenåringsmamma.

Dersom du har et godt forhold til moren din synes jeg fint du kan si til moren din at det er fint å se henne lykkelig og glad, men at det er litt rart for deg at de koser foran deg. Kanskje vil det hjelpe deg å få satt ord på dette til henne. Jeg synes ikke du skulle be henne om å slutte, men ha en samtale der du kan få sagt litt om følelsene dine. Du er ikke unormal som føler som du gjør, men du kan velge å forsøke å håndtere følelsene dine fremfor å agere på dem ved f.eks å kjefte på moren din. Moren din tåler nok å høre at det er litt rart for deg.

Og pst, det er ikke unormalt å ikke ville høre at foreldrene har sex, men det er nok bare noe du må leve med at de har.

[Fresi]

Voksen? Så se å flytt ut. Foreldre kan ha vill sex, synd de må ta hensyn til en voksen person. Herregud...finn deg en hobby i det minste

Alle må ta hensyn når de bor sammen med noen, om det er til sine barn, foreldre eller medboere i kollektiv. De fleste av oss synes andres sexliv er sånn medium minus å måtte være vitne til, så jeg synes ikke akkurat det er snodig at TS ikke setter veldig pris på det. Skjer det igjen anbefaler jeg å gå et annet sted i huset, ta på seg iPod eller gå en tur. Da viser hun samtidig forståelse for moren sin som bare ser kjæresten en gang i måneden.

Endret 25. april 2011 av Fresi

[AnonymBruker]

Sånn som jeg ser det; er du ferdig med vgs så bør du klare å se at moren din har et kjærlighetsliv og unne henne det! Da kan det og hende at det er på tide å evt flytte ut, slik at du slipper en eventuell krangel om det hele.

Hvis du derimot fortsatt er i vgs alder så kan jeg forstå at du synes det blir litt mye, og da synes jeg og at moren din muligens burde "skjerpe" seg litt, det kan jo hende hun faktisk ikke greier å se at det blir litt mye for deg som datter, fordi hun svever rundt på en rosa sky akkurat nå!

[AnonymBruker]

Jeg mistet faren min til kreft for snart to år siden. Mamma fikk seg ny kjæreste i november, som forsåvidt har vært helt greit til nå. Det er koselig å se henne lykkelig, og er glad på hennes veiene. Problemet er at jeg føler hun ignorerer alt annet når de er sammen(han bor i Tromsø og hun i Oslo så de ser hverandre ca. en gang i måneden).

De er også veldig kosete og kysser og klemmer ofte som er litt ubehagelig. Forrige uke hørte jeg de hadde sex på badet. Jeg er jo voksen så vet jo at de har det, men ble utrolig lei meg når jeg fikk det "bekreftet".

Mamma og jeg har et veldig godt forhold, så nå lurer jeg på om jeg skal si hva jeg føler om alt til henne, men jeg vil ikke ødelegge noe. Også vet jeg ikke hvordan jeg skal si det pent, siden jeg er vilt frustrert og sur på henne. Vil egentlig bare kjefte og rope til henne at hun får skjerpe seg, ellers flytter jeg ut. Men det er jo litt ekstremt.. Er det feil å si hva jeg synes om forholdet? Spesielt siden jeg har støttet det helt til nå. Og er det evt en litt ok måte å ta det opp?

Er det noen mødre her som kanskje kunne dele sin mening? Vil jo ikke såre mamma, så litt "moderlig råd" hadde vært bra Og fra alle andre som måtte ha noe å dele

Jeg er mor til tenåringer og forstår veldig godt at du ikke syns det er så veldig kjekt å høre at mora di har sex. Jeg har selv hørt mine foreldre hatt sex og det var, eh, faktisk ganske ekkelt.

Jeg syns heller ikke så mye om at andre par tafser og kliner med hverandre mens de er sammen med andre. Det er fint at par viser sin kjærlighet til hverandre, men ikke at kjærtegnene går over til å bli "klåing".

[trudelu]

Jeg forstår godt at det er ubehagelig og irriterende nå, men etter hvert vil det roe seg, og du vil venne deg til det. Dere gikk gjennom et utrolig stort tap, så dette fortjener hun

[AnonymBruker]

Altså...er ikke det viktigste at moren din ikke sørger mer og har det leit?

Det syns jeg er innmari trist i så fall,hvis ikke hun får lov å være glad og forelsket en gang i mnd.