Arv ved gjengifte

[AnonymBruker]

Nå trenger jeg litt hjelp fra kloke hoder her. Har prøvd å lese meg opp litt på arvelovgivning, men vil forsikre meg om at jeg skjønner det noenlunde rett. Har et tilfelle i bekjentskapskretsen der et snart voksent barn lurer på hva som vil skje rent arvemessig dersom far faller bort. Barnet er enebarn, foreldrene var gift (moren til barnet blir da kone1 ), men har nå vært skilt i mange år. Far er gift på nytt med kone2. Kone2 har barn fra tidligere forhold, men disse regner jeg med ikke er arveberettiget så lenge far i mitt "regnestykke" ikke har adoptert dem.

Slik jeg leser loven vil kone2 ha rett på 1/4 av det far etterlater seg, eller minst 4G på det tidspunktet far dør. Dette er førsteprioritet etter at alle utgifter i forbindelse med fars bortgang er betalt.

Dernest har barnet krav på livsarv, minst 2/3 av det far etterlater seg, i og med at barnet er enebarn.

Stemmer det så langt?

Far bragte med seg et hus inn i ekteskapet med kone2. Dette ble reist mens far var singel, før han møtte kone2, så det er lite trolig hun eier noen andel i huset. Uansett regner jeg med det vil måtte bli skifte dersom far dør, og at kone2 i så fall tar med seg den andel hun evt. måtte ha i huset, mens den andelen som var fars inngår i den totale summen far etterlater seg. Ettersom det er snakk om særkullsbarn så er vel skifte obligatorisk?

Siden huset da må skiftes, blir det vel spørsmål om hvorvidt kone2 vil løse ut barnet eller vice versa.

[Glitnir]

Alt du skriver stemmer. Også det med at så lenge det er særkullsbarn vil særkullsbarn kunne kreve skifte, men kan også godta at gjenlevende sitter i uskifte.

Husk forøvrig at det ikke er noen garanti for at far fremdeles eier hele huset alene. Det kan være at hun har kjøpt seg inn, enten direkte eller ved å betale oppussing eller annet, eller eventuelt at far har gitt henne hele eller deler av huset i gave.

[AnonymBruker]

Takk, godt å se jeg hadde hodet noenlunde med meg . Jeg er klar over at det med hvem som eier huset kan være så ymse, og at ting også kan endres på sikt. Forhåpentlig vil jo far leve i mange år enda, slik at barnet er godt voksen når det blir aktuelt å ta stilling til arvespørsmål. (Synes forøvrig at dette er noe som barnet burde kunne snakke med sine foreldre, kanskje særlig far, om så får h*n bedre beskjed om hvordan ting er eller ikke er.)

[flickan]

Husk også at dersom far er gift på nytt har de kanskje felleseie, og at midler som tidligere ville gått til skjevdeling kan ha blitt til ordinært felleseie, dersom det er blandet med øvrig formue.