Bunad

[Bernardette]

Jeg ser ikke på bunad som et statussymbol, men likevel et plagg man gjerne er stolt av å bære.

Og som tidligere nevnt syns jeg det er pussig at flere kjøper den bunaden som er finest på bilde, uten den minste kjennskap til stedet den er fra.

Nå er det slik at min bunad er en førstegenerasjonsbunad, som min mor broderte og sydde sammen til min konfirmasjon, fra stedet jeg er fra. Men hadde jeg i stedet arvet en bunad fra min mormor ville jeg også følt tilhørighet til selve plagget, nettopp fordi den tilhørte min mormor fra et helt annet sted i landet.

Og selvsagt skal utlendinger, nordmenn med utenlandsk utseende osv. kunne bære sin bunad med samme stolthet som alle andre, da mange av disse er like norske som oss andre nordmenn, eller har sine grunner til å føle seg knyttet til et sted i Norge.

Og festdrakter fra andre land er like flott som skjørt og skjorte fra en annen butikk, og pent på 17. mai.

[AnonymBruker]

Jeg synes egentlig bunadstradisjonen er litt kunstig og rar, selv om det er mange fine bunader. Tidligere utviklet jo bunadene seg hele tiden, fordi folk lagde dem selv i de bygdene de bodde, og hentet inspirasjon fra der de kunne... Etter at bunadene ble "patentert" for en god del år siden har det skjedd veldig mye med bygdenorge og folks tilknytning og bomønster. Ser for det første for meg at sånn 30-50 % av de som går med bunad er sterkt kritiske til norsk landbruk og distriktspolitikk. For det andre er vi fler og fler som ikke har besteforeldre fra landet lengre. Alle mine besteforeldre har vokst opp i Oslo, men alle oldeforeldrene mine kom fra ulike steder i landet, de fleste fra gårder (større og mindre). Jeg synes ikke Oslo- (eller Aker-)drakta er særlig fin, og har ikke lyst på festdrakt. Dersom jeg skulle kjøpt bunad hadde jeg hatt lyst på en fra et av stedene jeg har oldeforeldre. Å ikke ha NOE tilknytning til stedet man har bunad fra, synes jeg er litt rart, jeg ville heller ikke kjøpt bunad fra et sted jeg "bare" har hytte f eks. Men jeg håper det er greit at røttene stammer fra noen generasjoner tilbake, når de nærmeste generasjonene har bodd et sted bunaden er kjedelig og vel også nyere enn mange av de andre...

Forøvrig ingen grunn til å hisse seg opp, jeg kommer ikke til å kjøpe bunad i det hele tatt.

[Rayanne]

Bunaden mister sin mening dersom den som bærer bunaden ikke har noen form for tilknytning til den annet enn at "den er fin".

Hvilken mening?

Bunaden har byttet hensikt ganske mange ganger allerede i sin korte historie, så det er bare tull å late som om noe som helst er skrevet i stein her.

[AnonymBruker]

Synes ikke det er fint om utlenningene kommer i norske bunader.

fint?! hvorfor blir det stygt? hvordan ser du på dem om de er adopterte (altså norske) eller innvandrere?

[AnonymBruker]

fint?! hvorfor blir det stygt? hvordan ser du på dem om de er adopterte (altså norske) eller innvandrere?

Den lurer jeg også på.

Er vel noe med visse hudnyanser av beige/lysebrunt/brunt/mørkebrunt som ikke gjør seg så godt med alle bunadsnyansene (sort/rødt/hvitt/grønt/blått/orange/brunt/lilla/ øh, dvs. alle farger). Ergo er de ikke fine i noen klær overhodet, stakkar.

Jeg skjønner det godt, har selv aldri bunaden min på etter en lang sommer i sola. Eller etter at jeg har vært i syden. Faktisk, eneste gangene jeg er fin i bunad er i.. januar.

[AnonymBruker]

Jeg synes mange er utrolige snevre i sitt syn på bunad og tilhørighet. Likevel kunne det ikke falt meg inn å kjøpe meg en beltestakk fordi jeg synes den er den aller fineste av alle bunadene. Jeg har ingen som helst tilknytning til Telemark, men hadde jeg lett me lupe og funnet den aller minste forbindelse skulle jeg hatt meg en beltestakk, ja!

Selv er jeg født og oppvokst i et område som har en bunad jeg ikke synes er fin. Farsslekta mi kommer fra Østfold, og der har de to fine bunader å velge i. Imidlertid oppdaget jeg at området svigermor har røtter i hadde en enda finere bunad, så den valgte jeg, og jeg er superfornøyd med den. Hvis folk spør meg om hvilken tilknytning jeg har til bunaden min, så svarer jeg at mannen min har sine røtter der, og jeg har hittil ikke møtt noen som synes det er feil.

[Teriyaki]

Hvilken mening?

Bunaden har byttet hensikt ganske mange ganger allerede i sin korte historie, så det er bare tull å late som om noe som helst er skrevet i stein her.

En bunad symboliserer hvor man har røttene sine fra/er fra selv. Det er det som er meningen med bunaden. Det er ikke bare en dekorativ drakt, det er jo en hensikt med den også. Og det er det som blant annet gjør at mange er veldig stolte av bunaden, fordi den viser hvor man stammer fra.

Akkurat det har vært tilfelle hele tiden.

[kaprifolen]

Lurer på hva kineserne tenkte da vi kjøpte oss "kinabluser" og "kimonoer" på H&M til 149kr, jeg!

Og hvor mange av de som synes at en adoptert/halvt spansk/tredjegenerasjons innvandrer ikke får gå i bunad, som heiv seg på den moten!

[Gjest Ruccola]

Jeg vet faktisk ikke helt hva jeg syns om "utlenninger" som bærer bunad. Har ikke tenkt på akkurat det jeg!

Men min første tanke er at om man er helnorsk (Altså adoptert eller bodd her hele livet) så er det null problem uansett farge.

Er man derimot flyttet til Norge som voksen, og kanskje heller ikke mestrer språket fullt og helt, så hadde jeg kanskje syns det var litt rarere....? ....hmmm...dette må jeg nok spekulere litt på, for jeg er ifra en liten bygd der jeg aldri har komt over dette "problemet"

Men generellt syns jeg bunad er pent, og at de fleste kler det. Men også at en bunad ikke kler et røykende eller drikkende menneske inni

Vet noen sikkert reagerer på meg nå, men en bunad er liksom for meg et stasplagg, og da set det så ufattelig lite pent ut med sneipen i munnviken og/eller vinglasset i hånda!

(Er vel også en gammel regel om at man ikke "har lov" å drikke iført bunad, men vet mange ikke følger det)

En pønker med piercing i ansiktet og/eller rosa hår tar seg også lite pent ut i bunad syns jeg

[Rayanne]

En bunad symboliserer hvor man har røttene sine fra/er fra selv. Det er det som er meningen med bunaden. Det er ikke bare en dekorativ drakt, det er jo en hensikt med den også. Og det er det som blant annet gjør at mange er veldig stolte av bunaden, fordi den viser hvor man stammer fra.

Akkurat det har vært tilfelle hele tiden.

Bunaden oppsto fordi man ville ha en egnet drakt til folkedans. Dette med at den skal symbolisere røtter har kommet til i senere tid.

Det er heller ingen tradisjon som sier at kun de som er født et sted kan bære drakten derfra, og ideen om en fastsatt, uforanderlig drakt har ingen historisk forankring. Før, som nå, lot folk seg inspirere av hverandres klær, og satte sammen ting de selv syntes var kledelig. Og det vi i dag forbinder med bunader er en forlengelse av den kontinentale drakttradisjonen på det tidspunktet den oppsto.

Vi har aldri levd i noe kulturelt vakum, og det blir idiotisk å forsøke å late som det i etterkant. Og i vår tid, hvor folk flytter mye mer på seg, gir det enda mindre mening å forsøke å binde tilhørighet opp til fødested eller antall boår.

Endret 25. april 2011 av Rayanne

[AnonymBruker]

Bunad er et begrep som fra det 20. århundre har blitt brukt om flere typer klesdrakter i Norge. I faglig forstand brukes begrepet om historiserende moderne festdrakter, for det meste konstruert i første halvdel av det 20. århundre og meget løst basert på tradisjon. Disse festdraktene er i sin tur inspirert av folkedrakter, dvs. tradisjonelle klesplagg brukt av bondebefolkningen i deler av Norge på 17–1800-tallet. Mens fagterminologien skiller mellom bunad og folkedrakt, ses bunad også brukt upresist som en samlebetegnelse, særlig når autentiske folkedrakter også brukes som moderne festdrakter. Begrepet bunad kan derfor brukes om svært forskjellige former for klesplagg: alt fra genuine folkedrakter fra 1800-tallet til nykonstruerte plagg uten særlig historisk forankring, men som gir skinn av å være «bondedrakter».

Interessen for «folkedrakter» har sin bakgrunn i nasjonalromantikken på slutten av 1800-tallet og var ikke bare et norsk fenomen: I både Danmark, Tyskland og flere andre land var det i overklassen stor interesse for bondebefolkningens klesdrakter og andre sider ved folkekulturen, som ble sett på som autentiske uttrykk for nasjonens historie. I stor grad bygget folkedraktene i de ulike landene på felleseuropeiske moter fra 17–1800-tallet. I Norge førte denne nasjonalromantiske impulsen til et aktivt arbeid for å skape nye drakter fra begynnelsen av 1900-tallet; fremst i dette arbeidet stod Hulda Garborg. Ordet man tok i bruk for å betegne disse nye draktene var «bunad», som i sin moderne form er et nyord, men som har røtter i det norrøne búnaðr («utstyr til hushold», «klær»); ordet «drakt» («bære») kommer av middelnedertysk. Mens bunadbevegelsen begynte i det små, drevet frem av intellektuelle, nasjonalt orienterte miljøer, fikk den et større folkelig gjennomslag fra 1930-tallet. Norge skiller seg ut i forhold til andre europeiske land ved at den nasjonalromantiske interessen for folkedrakter og historiserende drakter fikk et mer varig gjennomslag enn ellers i Europa, der slike sysler gikk av moten.

Av folkedraktene står draktene fra Telemark i en særstilling, på grunn av fylkets rike folkedrakt- og folkekulturtradisjoner og sentrale stilling i norsk nasjonalromantikk.

Bakgrunn [rediger]

Nykonstruert kvinnebunad fra 1930-tallet med liten forankring i tradisjon (fra Oppdal) og mannsbunad fra nordre Gudbrandsdalen. Legg merke til bunad-«vesken», som er uhistorisk.Det var folkedansbevegelsen tidlig på 1900-tallet som begynte med både rekonstruksjoner og konstruksjoner av drakter tildels basert på lokale tradisjoner, og som samtidig gav disse plaggene navnet «bunad». Hulda Garborg og Klara Semb var sentrale i dette arbeidet. Dette arbeidet hadde imidlertid en bakgrunn i en generell interessebølge for folkedrakter som man fant i nasjonalromantiske miljøer i hele Skandinavia og Tyskland fra slutten av 1800-tallet.

I det tidlige arbeidet med å skape nye «bunader» brukte man flere kilder, bl.a. gamle, eksisterende drakter og billedmateriale slik som Johan F. L. Dreiers folkedraktakvareller og Johann Heinrich Senns kobberstikk av Dreiers arbeider fra starten av 1800-tallet. Draktene som ble laget var imidlertid ofte ikke autentiske rekontruksjoner, men ble gjerne forenklet. Samtidig begynte man et systematisk arbeid for å lage nye drakter, ofte nokså fritt basert på tradisjon. Mange «lokale» bunader ble laget etter samme mal, og med små variasjoner. Mange av draktene som i dag selges som «bunader» er i stor grad konstruert på 1930- og 1940-tallet, eksempelvis «Oslobunaden» fra 1947.

Det er folkedraktene som er forbildet for bunadene, og mange av dem gjenspeiler, i større eller mindre grad, felles europeiske klesmoter fra 1700-tallet og tidlig 1800-tall. Folkedrakter fra Norge har derfor store likhetstrekk med folkedrakter fra andre land som Danmark, Sverige og Tyskland.

I 1947 ble det opprettet en offisiell institusjon for å veilede i spørsmål angående norske bunader - «Landsnemda for Bunadspørsmål» (nå kjent som «Bunad- og folkedraktrådet»).

I folkedrakt-forskning skiller man mellom bunad og folkedrakt. «Folkedrakt» er den lokale klesdrakt fra tidligere tider, med alle sine variasjoner og bruksmåter. Bunader brukes kun om festdrakter.

Moderne bruk av bunad og folkedrakt i Norge [rediger]I tiden mellom 1930- og 1950-tallet ble det gradvis vanlig å bruke bunad som klesdrakt ved feiring av høytidsdager; for eksempel nasjonaldagen (17. mai) eller bryllup. Rundt halvparten av kvinnene i Norge velger bunaden på 17. mai. Bunader (og folkedrakter) er også sterkt tilknyttet folkedans og folkemusikk.[1]

Ulike bunadkategorier [rediger]Bunad- og folkedraktrådet har utarbeidet en inndeling av bunadtyper i fem kategorier. Dette er ikke ment å være et fullstendig klassifiseringssystem, men kan være en god hjelp til å forstå sammenhenger mellom tidligere folkedrakter og dagens bunader. Oversikten sier først og fremst noe om i hvor stor grad bunader i den ene eller andre kategorien bygger på en drakttradisjon. Kategoriene er mer detaljert beskrevet på Bunad- og folkedraktrådets nettsider. I korte trekk kan de settes opp slik:

-Bunader som representerer siste ledd i en folkedraktutvikling

-Bunader som har bakgrunn i en folkedrakt som var gått ut av bruk, men ikke var glemt.

-Bunader som er systematisk rekonstruert på grunnlag av bevarte, gamle folkedraktplagg.

-Bunader som er laget på grunnlag av et tilfeldig og mangelfullt gammelt draktmateriale.

-Drakter som helt eller delvis er fritt komponert, eller har mønstre fra andre ting enn klær.

Bunad- og folkedraktrådet anbefaler ikke at slike helt fritt komponerte drakter, uten rot i en tradisjon, kalles bunader.

http://no.wikipedia.org/wiki/Bunad

[AnonymBruker]

Jeg hadde da aldri i verden valgt meg en bunad bare fordi den var fin. ! Jeg er stolt av hvor jeg kommer fra om det hadde vært en hardangerbunad eller en nordlandsbunad jeg hadde gått med!

Jeg synes det er virkelig synd at mange her i tråden ikke velger seg en fra opphavs-stedet, men velger og vraker en fra hele landet siden de synes mer om den enn den der de er fra

[Gjest imli]

Eg har bunad frå der familien min kjem frå. Kunne ikkje tenkt meg å hatt ein bunad berre fordi "den var fin", og tykkjer det er litt rart at nokon har det. Eg har aldri møtt nokon som har ein bunad dei ikkje har tilknytning til, så veit ikkje kor vanleg det er... Neppe særleg vanleg. Trur dei fleste har ei drakt dei har tilknytning til. Dessutan er jo alle bunadar ein eller anna gong kontruerte, mange berre for få tiår sida.

[Teriyaki]

Bunaden oppsto fordi man ville ha en egnet drakt til folkedans. Dette med at den skal symbolisere røtter har kommet til i senere tid.

Det er heller ingen tradisjon som sier at kun de som er født et sted kan bære drakten derfra, og ideen om en fastsatt, uforanderlig drakt har ingen historisk forankring. Før, som nå, lot folk seg inspirere av hverandres klær, og satte sammen ting de selv syntes var kledelig. Og det vi i dag forbinder med bunader er en forlengelse av den kontinentale drakttradisjonen på det tidspunktet den oppsto.

Vi har aldri levd i noe kulturelt vakum, og det blir idiotisk å forsøke å late som det i etterkant. Og i vår tid, hvor folk flytter mye mer på seg, gir det enda mindre mening å forsøke å binde tilhørighet opp til fødested eller antall boår.

Men så vidt jeg har skjønt så var bunadene forskjellige på det tidspunktet ut ifra hva man hadde av resurser, hvilke farger på stoffet de hadde best tilgang på osv. osv. Dette er noe som varierte utifra hvor man bodde. Ergo viste bunaden også på den tiden hvor man kommer fra. Eller er jeg helt på jordet nå da?

[Gjøa]

Jeg har en teori: Norge har ingen Adel, bøndene var overklassen. Bøndene hadde bunad, dermed ble bunaden et statussymbol. De fleste andre europeiske land har adel. adelen bar ikke FOLKEdrakter, det gjorde derimot tjenere og, som navnet tilsier, folket. Dermed er folkedrakten her ikke et statussymbol.

Nygjerrig på bunadskulten!! Håper på svar :-)

Mange nasjonaldrakter (dvs. bunader, festdrakter og fantasidrakter) er konstruert uten å følge lokale drakttradisjoner, eller kan bygge på folkedrakter fra et annet geografisk område. Noen er en sammenslåing av ulike drakttyper som fantes i et område, andre er en naturlig utvikling av de folkedraktene som ble brukt. Visse steder ble folkedraktene brukt til langt ut på 1900-tallet, men ikke alle steder i Norge har hatt tradisjon for å bruke folkedrakter.

Hvorvidt bunaden eller folkedrakter er statussymbol i dag har vel å gjøre med sølvet (og annet metall) på den. Jo dyrere drakt, jo høyere status. Det kan også virke som mange av statusdraktene er folkedrakter, altså ikke konstruerte bunader.

Stedet jeg kommer fra har ingen drakttradisjon, de fulgte moten fra Kristiania/Oslo og utlandet. Likevel ble det konstruert en drakt på 70-tallet. Denne har ikke røtter i lokale drakttradisjoner, og er dessuten stygg som en grilldress.

Jeg har bunad fra bestemors fødested. Alle kvinnene på min mors side av slekta har ulike varianter av samme bunad. Bestemor er min eneste tilknytning til dette stedet, men for meg er dette riktig, selv om det ville være mer historisk korrekt av meg å følge moten. Gjennom bunaden føler jeg meg knyttet til de andre kvinnene i slekta mi.

Jeg kunne aldri brukt en nasjonaldrakt jeg ikke føler tilhørighet til, men tilhørighet kan være så mangt. Hva andre gjør er opp til dem. Flott om utlendinger vil bruke bunad!

Det er vel bare Svalbardbunaden som faktisk krever tilhørighet til stedet (man må ha tilbrakt fire årstider der) for å kunne bruke drakta.

[sebastianen]

17 mai nærmer seg, og mange begynner å stelle med bunaden for å ha den klar til den store dagen.

Og i den anledning lurer jeg på en ting jeg har lurt på en stund;

Hva er det som får så mange til å kjøpe seg en bunad fra et sted de slettes ikke har tilknytning til? Eller i beste fall kan smelle i bordet med at "tanta til pappa bodde faktisk i Rogaland et år på sekstitallet, derfor tok jeg bunaden derfra for den er så vakker!"

Selvsagt er alle her frie til å bruke pengene sine på akkurat det de vil, og jeg mener ikke at en fra Telemark har mer rett på en av de nydelige bunadene derfra, enn en med alle røtter i Kristiansand. Likevel skjønner jeg ikke hvorfor noen kjøper en bunad kun fordi den er aldeles nydelig.

Kan noen forklare det?

Kanskje de synes den er fin ?

Bunader er uansett oppkonstruerte drakter.

[AnonymBruker]

Bunader er uansett oppkonstruerte drakter.

Vel, ja, ingen klær oppstår plutselig helt av seg selv, som fra en Askepott-nøtt.

[sebastianen]

Vel, ja, ingen klær oppstår plutselig helt av seg selv, som fra en Askepott-nøtt.

hehe sant nok

[FrøkenSommer]

Hvor langt bak mener dere man kan gå? Mulig det et nevnt lenger opp da:)

Synes dere det er for langt bak å gå til besteforeldre? Vet ikke hvordan bunad jeg skal skaffe meg, men om jeg går bak til besteforeldre, så har jeg tilknyttning til; Oslo, Gjøvik, Gudbrandsdalen, Rogaland, Hedmark, Nordland..

[Gjest imli]

Hvor langt bak mener dere man kan gå? Mulig det et nevnt lenger opp da:)

Synes dere det er for langt bak å gå til besteforeldre? Vet ikke hvordan bunad jeg skal skaffe meg, men om jeg går bak til besteforeldre, så har jeg tilknyttning til; Oslo, Gjøvik, Gudbrandsdalen, Rogaland, Hedmark, Nordland..

Besteforeldre er vel god nok tilknytning. Du veit sikkert sjølv kva plassar du føler mest tilknytning til

Min familie kjem berre frå to fylker, så langt tilbake eg veit, så valet er ikkje så vanskeleg