Hunder og angst

[Smily_626]

Hei!

Jeg har ikke noe serlig erfaring med hunder men kom i dag til å tenke på noe jeg har hørt for en stund siden, men husker ikke lenger hva som er riktig.

Om mann har en hund som ikke trives med å ta t-bane eller tog og som dermed piper og klynker evt. bjeffer, er det da riktig at mann ikke skal sette seg ned å stryke og prate med den fordi at dette er belønning (i hundes hode) av den negative oppførselen?

Håper noen kan hjelpe meg med dette spørsmålet.

Vil legge til at jeg ikke har hund selv, men er litt nysjerrig på dette.

[Titti72]

Det er delvis riktig. Man belønner ikke bikkja ved å klappe den, men forsterker redselen. Det beste er og overse pistringen.

[Smily_626]

Det er delvis riktig. Man belønner ikke bikkja ved å klappe den, men forsterker redselen. Det beste er og overse pistringen.

Takk for svar!

Mulig dette er et dumt spørsmål, men hvorfor forsterkes redselen av dette?

[Gjest Belle Gunnes]

Ved å klappe en hund og si "fiiiin hund" når den er redd, så bekrefter du bare dens redsel istedet. Du sier på en måte at ja dette er skumle saker. Men om du heller sier " hey dette går bra - stol på meg" så vil heller hunden se på deg og skjønne at dette ikke er så skummelt, siden du ikke er redd for denne tingen.

Det er viktig å 'trøste' hunden når den er redd, men det er ennå er viktig å gjøre det på den rette måten. Vise hunden at det ikke er farlig.

Samme gjør man jo med menneskebarn. Man sier ikke "iiiiik den humla er dritskummel". Man sier heller "ojda humler kan brenne, men ellers er de bare snille og søte".

[Tre]

Selv ville jeg sett an hunden. Noen blir reddere om du begynner å "trøste" fordi de tror det er en grunn til å være redd, men om du snakker vanlig rolig til den og klapper den kan det også den blir roligere fordi dette er normal oppførsel fra din side og den dermed føler seg trygg. Så vil anbefale å oppføre seg normalt om man har en redd hund.

Min hund har fra den er liten ofte blitt plassert mellom bena mine og strøket på magen for å roe seg ned i stressende situasjoner og føler seg helt trygg med det. Om jeg gjør de tmed han når han er redd roer han seg fordi noe vanlig skjer samtidig som han erfarer at det farlige ikke er farlige (han vil feks. ikke dø av å kjøre buss selv om de ter mye rare lyder)

Noen mener at om man gir en hund godbiter når den er redd så "belønner" du den for å være redd. Jeg mener heller at du, om du gjør det korretkt, kan lære hunden å forbinde det skumle med godbiter, samtidig som den erfarer at det skumle ikke skader den. I tillegg er det en beroligende aktivitet å spise så hunden vil bli roligere av å spiser og roen overføres til å kobles til tingen. Enkelt og greit: Skummel ting = godbit, skummel ting fører ikke til noe vondt = skummel ting er bra og ingenting å være redd for.Man kan selvsagt også bare observere, men om hunden er redd for noe vil den føle ubehag selv om det ikke nødvendigvis skjer noe ubehagelig og da er det lurt å motbetinge.

[Tears.of.the.Sun]

Jeg tror at hunder oppfatter energier. Så om eieren er stresset og fortvilet over situasjonen, vil det bare bli verre for hunden også da den også blir mer stresset og urolig. Men at eieren stryker på hunden og koser med den og har en trygg, rolig energi, så kan det hjelpe hunden med å holde seg rolig og å føle seg trygg.

Det har hjulpet for min hund Min hund har veterinærskrekk og merker med en gang vi har gått inn på veterinærkontoret at det er skummelt. Da har jeg henne på fanget og koser med henne for å roe henne ned. Jeg roser ikke atferden med å si "ååh så flink du er", men jeg er bare rolig, avslappet og holder henne på fanget mitt sånn at hun vet at hun er trygg hos meg. Det har fungert kjempebra.

[AnonymBruker]

Det er sant at hunden kan oppfatte kos og trøst som at det virkelig er noe å være redd for, for hvorfor skulle den motatt trøst dersom den ikke egentlig er i noen farlig situasjon? Min oppfatning er likevel at dette avhenger av hundens personlighet.

F.eks. har jeg en hund i familien som bjeffer på TVen når den hører dyrelyder eller når den hører skumle lyder/musikk. Dersom man kjefter på hunden, tolker den det mest sannsynlig som at mennesket som kjefter også prøver å få bort det hunden bjeffer på. (Andre ganger fortsetter den å bjeffe på trass, fordi den blir bedt om å gå og legge seg eller lignende.) Dersom man overser hunden fortsetter den å bjeffe, antakeligvis fordi den prøver å "advare" menneskene. Om man derimot kosesnakker med hunden, forteller den i myk, glad stemme at det ikke faaarlig og at den ikke trenger å bjeffe, gjerne samtidig som at man koser med den, slutter den faktisk. Jeg tenker at den oppfatter at menneskene hører den, men at siden vi ikke er opprørte, så er det ikke noe å være redd for.

Det eneste som virkelig stopper bjeffingen hos denne hunden er altså å dulle med den, hunden roer seg da kjapt ned. To andre hunder i familien, derimot, "må" man kjefte på for at de skal roe seg ned. Ikke veldig strengt eller høyt, bare bestemt. Den første hunden har en ganske engstelig personlighet, og lider av sterk, antakeligvis medfødt, separasjonsangst. De to andre hundene er ikke engstelige av seg i det hele tatt, men skal ofte "ta" fugler og katter og slikt når de er ute i hagen. Ble langt dette...

[Maiava88]

Hadde dette vært min hund så hadde jeg bare oversett henne hvis hun suterer og klager. Men med en gang hun blir stille, klikke og godbit/kos.

Ta ett steg om gangen. Kommer ann på hvor sterk frykten er. Begynn å gå mot t-banen/ togstasjonen, hvis den sutrer, overse den. Klikk- godbit når den blir stille. Når hunden mestrer dette, går du inn på toget og gjenntar hele seansen. Det kan kreve en del tolmodighet i fra eien. Det kommer helt ann på hunden.