Følelser mot fornuft

[Steinar40]

Hva styrer dine valg - følelser eller fornuft?

Hvorfor?

[Gjest apekattenico]

Hva styrer dine valg - følelser eller fornuft?

Hvorfor?

Fornuft. Livet blir mye enklere å både leve og forholde seg til.

Bakdelen er at man nødvendigvis ikke løper rundt halvruset på hormoner, men samtidig slipper man de kjipe episodene.

[DBM]

Følelser, med et innslag av fornuft. Edit: da svarte jeg i forhold til jenter, ikke generelt.

Endret 22. april 2011 av DBM

[Tears.of.the.Sun]

Oi, veldig god problemstilling. En sånne type problemstilling hvor man virkelig må gå inn i seg selv for å vurdere egne valg i livet.

Jeg ønsker å si fornuft, men tror nok at følelser styrer nesten alle mine valg. Ofte er det jeg føler ganske fornuftig også, heldigvis.

[AnonymBruker]

Jeg har vel alltid følgt følesene mine tidligere, men denne gangen er det fornuften som gjør at jeg tenker på å gjøre det slutt. Selv om følesene for han er enorme..

[AnonymBruker]

Følelser. Men da ikke typ impuls-følelser, men dype følelser om hva som føles rett og galt, for meg.

Det er bare sånn jeg er.

[tøydokka]

Begge deler. Er en grunn til at vi er utstyrt med både følelser og evne til rasjonell tenking. Og veldig ofte samsvarer disse med hverandre. I de tilfeller de strider mot hverandre går jeg for "den sterkeste". Dvs en sterk følelse kan overstyre fornuften, eller en sterk rasjonell overveielse kan overstyre en følelse..

[Steinar40]

Begge deler. Er en grunn til at vi er utstyrt med både følelser og evne til rasjonell tenking. Og veldig ofte samsvarer disse med hverandre. I de tilfeller de strider mot hverandre går jeg for "den sterkeste". Dvs en sterk følelse kan overstyre fornuften, eller en sterk rasjonell overveielse kan overstyre en følelse..

Interessant.

Jeg tenker at hvis det ikke er samsvar mellom følelser og fornuft så er det noe som er galt. Dette er den berømte magefølelsen, i mine øyne.

Altså, vil det ikke da stort sett være riktig å avbryte uansett om følelsene eller fornuften er sterkest?

[nettvenninnen]

Styres av fornuft, selv om jeg selvfølgelig kan ha følelser også. Hos meg fungerer det mest på den måten at hvis jeg får følelser for noen, slår fornuften inn. Og da enten dreper eller øker følelsene som jeg måtte ha. Fornuften vinner alltid

Det er også slik at fornuften kun forholder seg til tidligere erfaringer og ønsker å føle seg trygg. Mens rene følelser blåser i slike ting. Følelser forholder seg til nåtid (så sant ikke fornuften blander seg) Om man har fulgt følelsene sine med hell tidligere, så tror jeg at man lettere kan bli overstyrt av kun følelser ved senere tidspunkt.

[Ego]

Følelser. De tar sjelden feil. Krydrer med litt fornuft på toppen - men ikke for mye. Blir feil å skulle resonnere seg ihjel.

Mine beste opplevelser har jeg hatt når jeg har stolt på følelsene og latt fornuften seile sin egen sjø.

[Steinar40]

Følelser. De tar sjelden feil. Krydrer med litt fornuft på toppen - men ikke for mye. Blir feil å skulle resonnere seg ihjel.

Mine beste opplevelser har jeg hatt når jeg har stolt på følelsene og latt fornuften seile sin egen sjø.

Har du hørt dette uttrykket?

Etter den søte kløe, kommer den sure svie.

Ble det litt sånn etterpå da eller?

[Ego]

Har du hørt dette uttrykket?

Etter den søte kløe, kommer den sure svie.

Ble det litt sånn etterpå da eller?

Om det hadde blitt sånn så ville jeg vel ikke omtalt det som gode opplevelser?

Tenker også veldig generelt nå, i forhold til alle deler av livet mitt (uten om jobbsituasjonen min akkurat nå - der går jeg faktisk fullstendig mot følelsene mine for øyeblikket)

[Gjest Chanè]

Jeg har tatt alle avgjørelser basert på fornuft så lenge jeg kan huske (etter at jegble voksen selvsagt)

Men så ble jeg lei av det. Og så snudde jeg om. Og nå lar jeg følelsene mine styre det meste. Og jeg er utvilsomt blitt et lykkeligere menneske.

[Steinar40]

Om det hadde blitt sånn så ville jeg vel ikke omtalt det som gode opplevelser?

Tenker også veldig generelt nå, i forhold til alle deler av livet mitt (uten om jobbsituasjonen min akkurat nå - der går jeg faktisk fullstendig mot følelsene mine for øyeblikket)

Jobb-eksemplet ditt er godt!

Jobben er nemlig et område der fornuften som regel overstyrer følelsene.

[Steinar40]

Jeg har tatt alle avgjørelser basert på fornuft så lenge jeg kan huske (etter at jegble voksen selvsagt)

Men så ble jeg lei av det. Og så snudde jeg om. Og nå lar jeg følelsene mine styre det meste. Og jeg er utvilsomt blitt et lykkeligere menneske.

Hvordan?

[Gjest Chanè]

Ved at jeg nå lever og puster for min egen del, tar mer hensyn til mine egne behov, og lar følelsene mine avgjøre hvorvidt jeg skal dra noe sted, bruke penger på noe, ringe gamle venner jeg ikke har snakket med på mange år, male en vegg i stuen ..

- der jeg tidligere var opptatt av "fornuft" og å leve etter samfunnets begrensende normer, ta mer hensyn til andres ønsker enn mine egne. Loving it

[Steinar40]

Ved at jeg nå lever og puster for min egen del, tar mer hensyn til mine egne behov, og lar følelsene mine avgjøre hvorvidt jeg skal dra noe sted, bruke penger på noe, ringe gamle venner jeg ikke har snakket med på mange år, male en vegg i stuen ..

- der jeg tidligere var opptatt av "fornuft" og å leve etter samfunnets begrensende normer, ta mer hensyn til andres ønsker enn mine egne. Loving it

Ja, hvis du tidligere har "forsaket deg selv" i et dårlig parforhold, så ser jeg hva du mener.

[Gjest Chanè]

Jeg har svart i forhold til livet generelt, ikke i forhold til partner

[Gjest made4u]

Definitivt følelser!!

I min verden følger jeg følelsene selv om det ikke alltid er like fornuftig.

[tøydokka]

Interessant.

Jeg tenker at hvis det ikke er samsvar mellom følelser og fornuft så er det noe som er galt. Dette er den berømte magefølelsen, i mine øyne.

Altså, vil det ikke da stort sett være riktig å avbryte uansett om følelsene eller fornuften er sterkest?

Jo, viss man her utelukkende tenker parforhold er jeg enig med den. Det vil forsåvidt da være fornuften som går herskende ut i et slikt tilfelle eller?..