Dere som har et godt forhold til tanter/onkler

[AnonymBruker]

Hvordan fikk dere et godt forhold? Jeg er ei tante og en onkel jeg har veldig godt forhold til. De har bodd ganske i nærheten av der jeg vokste opp.

Jeg er tante til noen herlige barn. Jeg føler vi har et godt forhold, men vi bor ca 25 min unna hverandre Nå venter jeg barn og tiden for å møte tantebarna blir mindre. Jeg har lyst til at de skal få et like godt forhold til meg som jeg har til den ene tanta mi. Men tiden blir mindre nå som jeg får barn, men på en annen side så får de et søskenbarn. Jeg får kanskje sett de to ganger i måneden, pluss ved bursdager. Jeg forsøker å ta de med på kino og lekeland o.l en sjelden gang. Jeg vil være tilgjengelig for de når de blir større og tenåringer.

Hva er grunnen til at dere har et godt forhold til tanter og onkler?

[Gjest Silvermist]

Tja...det er vanskelig å sette fingeren på akkurat HVA som gjør at jeg har et godt forhold til mine onkler og tanter, men det har nok med å gjøre at vi har hatt/vært i masse familiebesøk til hverandre opp gjennom oppveksten, nesten alltid tilbrakt jul og bursdager sammen. Vært på hytteturer sammen, dratt på besøk til dem med og uten foreldrene mine, gått på kino, tivoli, skiturer osv. sammen.

I vår familie kan man også snakke om det meste, og det er viktig å ha noen voksne utover foreldre å prate med når man vokser opp.

Oppskriften blir vel å ha en kjemi som stemmer, være mye sammen og ha det kjekt når man er sammen, og å kunne prate om løst og fast

[AnonymBruker]

Onkel og jeg har veldig lik humor,for eks. Og han behandla meg alltid med respekt,og sa i fra når jeg ikke oppførte meg ok.

[AnonymBruker]

Jeg tror kjemi har mye å si. Har gjort mye det samme med tanter og onkler, men det er bare noen av dem jeg har et veldig godt forhold til. Da jeg var liten var jeg mye hos tanta mi selv om hun hadde egne barn. Det var jo kjekt å leke med dem. Etterhvert som jeg ble større trengte jeg noen å snakke med utenom mamma og da var liksom tante der og tok meg seriøst.

Men - dere bor 25 minutter fra hverandre? Dere kan jo treffes oftere? Har hatt samme avstanden selv og traff tantene mine gjerne flere ganger i uken!

En annen ting er vel at de voksne går sammen (altså foreldrene til de du er tante til) slik at dere kan gjøre ting sammen hele familien!

[AnonymBruker]

25 min er jo ingenting! Da tantebarna mine bodde så kort unna meg, var jeg der flere ganger i uken. Nå bor de ti timer unna... Jeg savner dem STORT!! Jeg har et kjempegodt forhold til dem, og jeg tror at den gode kontakten vi hadde før de flyttet har mye å si, men jeg er kjemperedd for at vi skal gli fra hverandre, nå har jeg ikke sett dem siden jul Men jeg tror det kommer til å gå bra. Barn er så tilgivende. De tenker ikke som oss enda. Om noe er dumt og leit, så er det ny frisk dagen etter. Tabula rasa. Og de bare elsker. Ikke fordi de velger, men fordi de bare elsker.

Jeg tror barn som alle oss andre trenger å føle at man som tante eller onkel er interessert i hva som foregår i livene deres, at man blir imponert (eller rørt ) over de tingene de undrer seg over.

Jeg har tre tanter på den ene siden, som jeg har godt forhold til, og veldig godt til to av dem. De hadde barn i omtrent samme alder, og vi tilbragte alle somrene sammen. Det gjelder egentlig alle tre tantene, men jeg kommer spesielt godt overens med to av dem. Kusinene og fetrene mine på denne siden har jeg mye kontakt med i voksen alder.

På den andre siden har vi mer normal kontakt, ved høytider osv. Har noe kontakt med kusiner og fetre. Veldig glad i denne siden også, men samværet flyter ikke på den samme måten som på den andre siden.

At dere bor så nærme er jo perfekt, barna deres kommer til å bli gode venner Bare ikke bli en sånn mamma som ikke kan dra ut av døra fordi du har fått barn. Har mange venninner med barn, og noen er flinke til å være gjensidige i hvem som kommer til hvem, mens noen tar det for gitt at besøket alltid skal være hos dem, uavhengig av hvor vanskelig det er å komme seg dit.

[kaprifolen]

Jeg sender kort, små brev og pakker til min niese! Ringer, sender sms via foreldrene osv. Vi har et veldig nært og kjærlig forhold, selv om jeg flyttet 3 timer unna da hun var ca 3. Nå er hun 6.

[Gjest fr21_5ffdsa]

25 minutt er ikke mye i det hele tatt! Noen av mine tanter bor på andre siden av landet. De ser jeg bare noen få ganger i året. Andre tanter/onkler av meg bor i Sverige. Det hender vi snakker sammen i telefonen, men vi har god kontakt via facebook. Den ene av onklene mine fikk jeg faktisk god kontakt med pga musikksmak & sport. Flere av tantene mine kan jeg snakke med om omtrent alt. Det er veldig godt å kunne gjøre det, og vite at du får ærlige tilbakemeldinger på ting.

[Leven]

Den tanten jeg har best forhold til, er hun som bor i en annen landsdel. Jeg ser henne kun et par ganger i året (sjeldnere og sjeldnere for hvert år), men de kom ofte på ferie hit vi bor og omvendt. Poenget mitt er ihvertfall at avstanden ikke har så mye å si!

[AnonymBruker]

Favorittantene (med deres menn, mine onkler) bor henholdsvis 6 og 9 timer unna meg. God kjemi, lik humor, barna deres var mine favorittsøskenbarn og sånne ting. Ikke minst var de ofte på besøk.

[Gjest Heloise]

Jeg har en tante og en onkel. Jeg har et veldig godt forhold til tante men så godt som ikke noe forhold til onkel. Det tror jeg kommer mye av alder og kjemi. Onkel er 20 år eldre enn tante, og han var mye mindre tilstede da jeg vokste opp. Og det med kjemi er jo viktig også, personlighetene. Hun er mye mer "moderne" og sosial enn han, og hun kunne neste vært storesøsteren min pga. alder og andre likheter

[AnonymBruker]

Hvordan rekker dere å se tantebarna flere ganger i uka selv om dere bor så nærme som 25 min? Jeg rekker ikke det som sagt. Jeg jobber fullt, de jobber fullt og barna på skole og barnehage og ting utenom. Men jeg håper jeg beholder et godt forhold til de. Hvis jeg vier full oppmerksomhet når jeg ser de så håper jeg det går bra. Godt å høre at noen har best kontakt med de som bor langt unna også :-)

[kaprifolen]

Jeg bor som sagt tre timer unna, og ser min niese minst, minst en gang i måneden, som regel. Og når det blir sjeldnere, så vet jeg at hun setter stor pris på at jeg viser at jeg tenker på henne, og savner henne.

Å sende et kort hvor det står "tante er glad i deg, og jeg gleder meg til neste gang vi sees!" kan ta 5 minutter, og ALLE liker å få hyggelige ting i posten, liten som stor! En annen gang kan du sende en cd, klistremerker, morsomme sokker, en femtilapp til å kjøpe et blad for, en kinobillett eller lignende, alt etter barnas alder og din økonomi!

Det bøter i alle fall på min samvittighet, og det gleder meg stort å høre at min øyensten hviiiiiner av fryd over at hun har fått kort med glitter på i posten av tante!

[AnonymBruker]

Jeg bor som sagt tre timer unna, og ser min niese minst, minst en gang i måneden, som regel. Og når det blir sjeldnere, så vet jeg at hun setter stor pris på at jeg viser at jeg tenker på henne, og savner henne.

Å sende et kort hvor det står "tante er glad i deg, og jeg gleder meg til neste gang vi sees!" kan ta 5 minutter, og ALLE liker å få hyggelige ting i posten, liten som stor! En annen gang kan du sende en cd, klistremerker, morsomme sokker, en femtilapp til å kjøpe et blad for, en kinobillett eller lignende, alt etter barnas alder og din økonomi!

Det bøter i alle fall på min samvittighet, og det gleder meg stort å høre at min øyensten hviiiiiner av fryd over at hun har fått kort med glitter på i posten av tante!

Det er ganske godt gjort å få sett henne så ofte da det er jeg litt imponert over! Jeg skal ta meg sammen å prøve å se de mer. Akkurat når jeg får barnet og skal bli kjent med det og nye rutiner og slik kan det blir vanskeligere, men da det blir litt større og jeg er mer trygg i rollen

[AnonymBruker]

Hvordan rekker dere å se tantebarna flere ganger i uka selv om dere bor så nærme som 25 min? Jeg rekker ikke det som sagt. Jeg jobber fullt, de jobber fullt og barna på skole og barnehage og ting utenom. Men jeg håper jeg beholder et godt forhold til de. Hvis jeg vier full oppmerksomhet når jeg ser de så håper jeg det går bra. Godt å høre at noen har best kontakt med de som bor langt unna også :-)

Prioriteringer Lage middager sammen fungerer alltid bra. Gjøre helgeting sammen

[AnonymBruker]

Prioriteringer Lage middager sammen fungerer alltid bra. Gjøre helgeting sammen

Pga jobbingen vår og jobbingen deres så er ikke det så enkelt. Og de har søskenbarn og tanter/onkler på den andre siden av slekta også, som skal ha "sitt".

Jeg takker for gode forslag, og er ikke meningen å virke vrang. Men når den ene er ferdig på jobb seks og barna er i seng sju - halv åtte så er det ikke så greit med middager.

[AnonymBruker]

Ts igjen.

Jeg har tenkt at kanskje viktigere enn middage en gang i uka, er at jeg tar med tantebarna, hver og en alene på ting innimellom. Bare oss to Det er kanskje viktigere.

[AnonymBruker]

Gjør det som føles riktig for deg, det vil også føles riktig for dem

[K.B.E]

Jeg har et godt forhold til onklene mine og tanten min på mamma sin side. Selv om jeg ikke bor i samme by som de fleste av de føler jeg at jeg får vært med de en del: Hvis det skjer noe spesielt, i ferier og helger. De på pappa sin side kjenner jeg ikke så godt fordi vi bor så langt vekke fra de.

[MissStiles]

Tante og onkelen min har ikke egne barn, så når jeg og søsteren min var yngre, ble vi ofte invitert på å gjøre ting sammen med dem. Enten om det var å dra på Tusenfryd, på hytta/fjellet, på kino/teater/show osv. Vi synes det var veldig hyggelig. Nå som vi har blitt eldre, er det ikke sånn lengre. Litt synd. men de reiser veldig mye nå.

[Gjest Lille-pus]

Har et veldig godt forhold til ett av mine to "onkel & tante" par

Det ror jeg skyldes at akkurat disse har fulgt oss to søstrene (min søster og meg) veldig godt opp gjennom oppveksten. De kom alltid på besøk når vi var på sommerferie-besøk hos mine besteforeldre. Vi sender (fremdeles) alltid gratulasjonshilsen til hverandre når det er fødselsdag, vi gir hverandre julegaver (alle de tingene og handlingene som mitt andre "onkel og tante" par sluttet med da vi barna var 13 - 14 år.

Selv har jeg gjennom de siste 23 årene prøved jeg overfor min søsters nå voksne barn å gjenta den oppskriften jeg har sett fungerer, og det fungerer fremdeles

er ikke de store tingene som skal til; sms'er innimellom, bry seg med hvordan ting går (eksamener, sykdom o.l.), fikse personlige gaver til fødselsdager og jul (gamle tanter husker godt hva det var bruk for og behov for da man var 23 og bodde for seg selv mens man studerte, hva man ønsket seg aller mest men ikke hadde råd til å prioritere)

Med andre ord; har et godt forhold til min nevø, og et strålende forhold til hans 4 år eldre søster (min niese)