Hva forlanger/forventer dere av tanter og onkler?

[miss]

Vi er et par i 30 års alderen som har tre barn på 4 og to år(tvillinger)

Det er travle tider ihuset om dagen. vi ar tanter og onkler i samme by som jobber og er uten barn og i 25-30 års alderen.

Er det mye å folange(forvente) at de tar en eller flere av barna er stund en ettermiddag eller en helg så det går ann å avlaste litt....Morro for barne også....trille turer ,kino,evnt. besøk

Det vi ser de nå det er etter senge tid da barna har laggt seg da kommer de på besøk men det er blitt skjeldnere det også.

Eller er det bare meg som er rar?

Vi har jo besteforeldre som er kjempe flinke og de jobber og er da erlig talt eldre.

Hva mener dere ? tenker bare på hva jeg hadde gjort selv om jeg var tante og i samme situasjon som de.

[Gjest Anonymous]

Jeg syns ikke man har noen rett til å kreve noe som helst av hverken besteforeldre eller tanter og onkler.

De fleste vil jo selvfølgelig ha litt kontakt med barnet, men å kreve at besteforeldre skal sitte barnevakt og slikt, syns jeg er utrolig tåpelig..

[Gjest Madam Felle]

Hva de velger å bruke fritiden sin på er ikke din sak, og du kan ikke forlange eller forvente noe av noen. Det er du som har fått barn og ikke de. Vil de selv, og spør om å få låne de er det en sak, men du kan ikke forvente noe fra de.

Du kan jo spørre om de vil, men svarer de nei, bli ikke for skuffet. Det er lov til å svare nei, for ikke alle er like glad i barn og setter friheten sin veldig høyt.

[Gjest Malena]

Dere har selv valgt å få barn, dermed er barna deres ansvar og ingen andres. Tanter, onkler og besteforeldre sier ifra om og når de ønsker å passe barna ...

[Arwen]

Enig med Runa, man kan vel ikke forlange noen ting. Det er dere som har valgt å få barn.

[chimp]

Kan da verken forvente el forlange at tanter og onkler stiller opp på dette. Klart d går an å spørre, men svært tenkelig at de heller ønsker å bruke fritiden sin på andre ting, og det må dere respektere. Blir sjelden d samme m tanter og onkler som m besteforeldre, og siden de allikevel stiller opp i den grad de gjør, har dere jo egentlig dekket behovet. Kanskje dere føler for å avlaste dem litt? Går jo fint an å ymte frempå om at dere syns det! Men derifra til å forvente/forlange noe som helst, syns jeg blir å overvurdere deres rolle. Selv ikke besteforeldre kan man forvente/forlange noe av, hvis de selv føler at de ikke har tid, lyst el anledning til å stille opp, men de fleste gjør jo heldigvis det m glede da.....

[VesleBråka]

Når man har tvillinger, pleier man da vel å alliere seg med familie eller venner på forhånd? Spesielt når man har en som er 2 år eldre også..

Du kan ikke forvente eller forlange, men du kan spørre pent om de kunne tenke seg å avlaste (regner med det er barnets tanter og onkler, ikke deres egne..) ettersom dere har ekstra mye barnestyr. Avklar på forhånd om de i det hele tatt kunne tenke seg det, og hvor ofte; så vet du hvor du kan henvende deg for hjelp, og hvor ofte uten å slite dem ut. Hvis jeg hadde hatt en god venninne i nabolaget med 3 barn under 4, så hadde jeg nok ringt og spurt om jeg skulle ta med noe fra butikken hvis jeg var der, kanskje stukket innom og vasket litt kopper innimellom. La mor få en halvtime på øyet..

Har lest før her at noen har fått til avlastning gjennom trygdekontoret med egen familie, dvs dere søker om avlastning hvis dere får "den" personen, den personen tilbyr sine tjenester som avlaster hvis h*n får "de" barna osv. En mulighet verdt å sjekke ut? Kanskje et overnattingsbesøk i måneden ikke høres så ille ut for en 25-åring hvis h*n får betalt? Jeg vet ikke særlig mye om dette altså, bare løst tips.

[Gjest sexysadie]

  miss skrev:

tenker bare på hva jeg hadde gjort selv om jeg var tante og i samme situasjon som de.

Tenk heller på hva du vil gjørte om ca en fem års tid når deres småsøsken har fått barn og kanskje vil ha seg ei helg fri...

Er du da villig til å bruke ei hel helg på smårollingene når du selv er ferdig med småbarna?

[Usikker]

Her kommer jeg på banen da......."tante" Usikker

Jeg har ingen barn sjøl - men har noen herlige nieser i alderen 2-18 år. Og å få være sammen med dem er noe av det jeg liker aller best.

Har hatt masse kontakt med disse i alle år - og kjenner de godt (alle bor heldigvis i nærheten). Noen ganger har jeg tilbudt meg å være barnevakt........ andre ganger blir jeg spurt. Og har fått klar beskjed fra mine søsken om å si NEI hvis det ikke skulle passe.

For meg er det en glede -og en ære- å få være en del av mine tante-barns liv. Jeg kan med hånden på hjertet (uten å skryte) si at disse samværene er/har vært til nytte og glede for alle parter. Alle parter er i dette tilfellet barna, deres foreldre - og ikke minst meg.

Men må understreke at mine søsken ALDRI har forventet at jeg skal stille opp. De viser meg tillitt ved å la meg passe barna - og jeg føler meg verdifull som har fått den tillitten!

Jeg tror - av egen erfaring - at det er viktig for barna og ha andre voksen-personer enn foreldrene i sine liv. Det gir trygghet for alle parter å vite at man har "reserver".

Èn ting til jeg vil si: Når du/dere ønsker at besteforeldre og tanter/onkler skal være en del av barnas liv - så må dere også "gi" litt. Og da mener jeg - ikke være "firkantet" når det gjelder regler og slikt......... Være raus med å "låne bort" barna av og til. Og respektere at når barna er hos tante så er det noen "vanlige" regler som ikke følges bestandig. Jeg kjenner besteforeldre som "kvier" seg for å ha barnebarna på besøk fordi foreldrene nesten "forlanger" at alle regler skal følges. Jeg tror ikke at barna tar skade av å få være oppe et par timer lenger enn vanlig når de er hos bestemor. Det "aberet" som følger med det - at barnet blir "grinete" når de kommer hjem........ at leggetiden blir litt "trøblete" neste kveld osv............. DET "aberet" er mye mindre enn de "godene" som barn/foreldre/barnevakter får som følge av overnattingen/samværet.

Det er jo litt spennende for en liten unge å få "lov" å være oppe litt lenger når man er hos bestemor......... det gir kanskje ungen lyst til å få være hos bestemor en annen gang.

Jeg mener ikke at det skal være "wild-vest" hos tante altså..... men tante kan fint ha andre regler enn det er hos mor og far. Du "låner ikke bort" barnet ditt til noen du ikke stoler på........ og "stole på" betyr bl.a. at du stoler på at tante (eller andre) ikke lar barna gjøre som de vil, men at tante tar beslutninger og avgjørelser som hun mener er greie "der og da".

Dette ble et langt innlegg - men jeg ble så engasjert.

Ikke KREV at familen stiller opp - du MÅ ikke "ta det som en selvfølge" - men du må "gi" litt sjøl også for å få det nettverket du trenger og har behov for.!

Hilsen fra

"Tante" Usikker 8)

[Litago]

  miss skrev:

Er det mye å folange(forvente) at de tar en eller flere av barna er stund en ettermiddag eller en helg så det går ann å avlaste litt....

Man kan ikke forlange eller forvente at noen skal passe dine barn. Men hvis du spør på en åpen og grei måte, så kan det hende at du får positivt svar!

Mine søsken spurte meg de gangene de trengte barnevakt. Enkelt og greit! Noen ganger passet det for meg, andre ganger måtte jeg avslå. Heldigvis ble de ikke sure de gangene jeg ikke kunne. På den måten viste de meg at det var en åpen forespørsel og ikke en forventning. Det gjorde det hele mer lystbetont for meg!

Lykke til!

[Thomasine]

Ja, er enig med de andre - vi kan ikke kreve eller forlange - men det er lov å ønske og håpe!!! :D

Vi har selv to barn. Foreløpig er det ingen av de tilsammen 5 søskene våre som har barn, men allikevel har de ikke ytret særlig ønske om å være sammen med sine tante-og onkel-barn... :-? De stiller som regel opp hvis vi virkelig trenger det, men ikke ellers... Synd at de ikke ønsker det selv...

En da sa jeg at de ikke måtte regne med at jeg kom til å renne ned deres dør når barna engang kom - da skal jeg si deg det var noen som ville ha med eldstemann både på kino og på tur...

Bare synd det måtte en liten "trussel" til...

[mellom]

Jeg har for min del gitt opp mine to brødre - som enten pendler eller bor i utlandet. Og selv om jeg har hatt et sterkt ønske om at de kunne vært mer sammen med barna - så ser jeg at livet deres ikke er kompatibelt med det akkurat nå. Men regner med at de kommer til å kreve det av storesøster når den tid evt. kommer. Svina. Nei. Jeg kan takke meg selv litt også - det nytter ikkeå være passivaggressiv og vente på at folk rundt deg skal lese dine behov - en må si fra. Tror jeg. I alle fall til de en står nær. Be om hjelp - eller spørre om de kanskje kunne være interessert... Jeg har valgt å la være - for jeg har tolket signalene de gir.

[Zafir]

Tja...selvsagt er det jo hyggelig hvis onkler/tanter stiller opp for å avlaste litt, kan ikke nekte for det

Da mener jeg hyggelig for alle parter.

Det er jo sikkert stas for barna å få en annen setting sammen med onkel/tante og vica versa. Men hvis det føles som et 'ork' for onkel/tante så hadde jeg nok ikke villet regnet med de.

(Uansett så har vi ikke den problemstillingen iom at ingen av onklene er helt komfortabel med å ha barna alene )

[Suppoline]

Jeg kan bare si at med mine barns tanter og onkler så er jeg vant med at de aldri stiller opp for sine små. Helt ærlig jabba så forventer jeg det heller ikke. Viser de en sjelden gang intiativ så tar jeg det for det det er verdt for ungenes del og lager ikke noe føss over det. Krever ikke noe av de, så unngår jeg da også masse unødig irritasjon. :blunke:

[Gjest Anonymous]

Med tanter og onkler forventer jeg absolutt ingen ting.

[Silfen]

Som de andre sier, så kan dere ikke forvente noenting.

Er du heldig, så tilbyr de seg å passe barna innimellom.

Min egen mor har passet min sønn EN gang (overnatting) i løpet av to år og vi bor i samme by. Jeg syns jeg er heldig hver gang jeg får litt fri. Men kreve og forlange; nope, det er nok ikke slik det gjøres.

[Rannva]

Jeg er enig med de fleste andre her.

I de fleste situasjoner syns jeg egentlig det er feil å forlange noe av andre..

[Saturn]

Jeg forventer/forlanger ikke noe i det hele tatt, hverken fra tanter, onkler eller besteforeldre. Blir veldig glad om de har lyst til å ha de noe. Og er takknemlig for all hjelpen vi får fra alle sammen. Men forventer det, nei det gjør jeg ikke. De er mine barn og mitt ansvar.

[Atmi]

Hyggelig om de hjelper deg. Men du kan selvfølgelig ikke forvente noen ting. Satt helt på spissen tenker jeg vel at de kan ikke stilles til ansvar overfor barn de selv ikke har satt til verden.

Men, det er jo klart at de fleste tanter og onkler vel ønsker å ha god kontakt med sine nevøer og nieser. Selv om det kan tenkes de ikke akkurat har lyst å være barnevakt når barna sover, kanskje de heller vil treffe barna når de er våkne og de kan gjøre noe sammen med dem. Helgene vil de kanskje bruke til sine egne ting, det er helt avhengig av hva de jobber med, hva de gjør i helgene og hva slags personer de er det.

De har jo foreløpig valgt å ikke ha barn selv, kanskje det er fordi de ønsker å bruke tiden sin på andre ting. Høres nok kanskje kynisk ut for en travel mor tenker jeg, men det er nå slik det er likevel. Og de enslige, uten barn som alle syns egentlig burde stille opp for de aller fleste fordi de har kun seg selv og tenke på - de er ofte de menneskene som har det aller travlest - det blir mange å stille opp for tilsammen

Atmi

[Ulrikke]

Jeg er "bare" stemor og inn"giftet" tante, men har planer om en egen om et par år.

Man kan håpe og ønske, men synes overhodet ikke man kan forvente eller forlange noe av noen - uansett om det er familie eller ikke. Hvis dere har behov for avlastning og de ikke melder seg, så må dere enten spørre dem, eller gi blaffen. Er ikke sikkert de tenker over saken, engang...

Personlig er jeg en sånn person som har passet både slektningers barn, venninners barn osv - og er nå altså stemor selv. Min lille nevø er på besøk når det passer, men de bor et stykke unna. Hadde nok vært oftere om han hadde bodd i nærheten ja Men alle er forskjellige, og du må nok enten formidle ønsket ditt, eller blåse i hele saken