Mamma er psykisk syk

[Gjest TS]

Jeg er ei jente i slutten av 20 årene som har en mor som er psykisk syk, det har hun vært siden jeg gikk på ungdomsskolen. Hun er paranoid og har rare vrangforestillinger, er depressiv og mangler totalt selvinnsikt. Hun mener bestemt at alle andre enn hun selv er galne.

Jeg er gift og har 2 barn i barnehagealder,og hun takler ikke helt at jeg er voksen nå og har mitt eget liv. Hun mener for eksempel at hun har like stor rett som oss foreldrene til å bestemme over barna, og det nytter ikke å snakke henne til fornuft. Vi er så unge og uerfarne får vi høre..

Jeg har prøvd å holde litt avstand det siste halvåret, orker ikke involvere meg så mye i alt tullet hennes. Vi har nok å tenke på med barn, jobb og studier. En dag ringte hun og da fikk jeg følgende spørsmål: hvilken galning er det egentlig du er gift med? Jeg ble litt satt ut da hun aldri har sagt noe sånt før om han. Så la hun ut om at mannen min ikke er riktig klok, at han er altfor streng (hun mener barn bare skal dulles med), og hun kunne se at barna og jeg var livredde han. Alt dette er bare tull, han er snill som et lam og har aldri gjort en flue fortred. Men hun tror det er han som nekter meg å komme på besøk, noe som er helt idiotisk.

Nytter ikke å si henne imot, da blir hun rasende og nærmest brøler i telefonen: "Du vet så godt at jeg har rett, nå må du slutte å være så blind og stille opp for barna dine". Så får jeg refs siden jeg ikke er hjemmeværende med de stakkars barna mine som ikke har det noe godt.. og personalet i barnehagen har ikke peiling på noe sier hun. Så truer hun med å ringe barnevernet pga ting hun spinner opp i hodet sitt.

Hun har fotalt usannheter rundt om både oss og om mine søsken og deres familier. Hun henger seg også opp i tullete ting, en gang skulle jeg og dattera mi komme på besøk men det ble avlyst pga dattera mi fikk omgangssyke. Da sendte hun melding i en uke hvor hun skrev ting som "hvorfor fikk ikke dattera de lov og besøke meg? Hva driver dere med? Selv om jeg hadde sagt hun var syk. Hun får også vanlige ting til å bli problemer, hvis eldste er litt trøtt en dag eller har spist litt lite til middag tror hun det er noe galt.

Hun sender på meldinger til folk selv om de aldri svarer, og tar ikke et hint selv om de ikke har svart på flere år. Hun lever rett og slett i sin egen verden.

Hun bruker også hersketeknikker hele tiden, og sier ting som: dere er så unge og uvitende, unge folk vet ingenting, ALLE synes det samme som meg om den saken osv. Selv om hun aldri har jobbet og har sittet hjemme i ørten år tror hun hun vet mer enn alle andre.

Er så sliten av henne! Hun har sine gode perioder hvor hun virker ganske normal, men jeg blir så skuffet og lei meg når hun begynner med sånt tull igjen.

Hun forstår ikke at slike hendelser får meg til å trekke meg unna, da er det mannen min det er noe galt med selvsagt.

Hun behandler alle de nærmeste på denne måten, og nå er det nesten ingen som orker besøke henne lenger. Så da sitter hun der alene..Så får jeg dårlig samvittighet også.

Kunne nevnt tusen andre eksempler, men mye er så ekstremt at jeg blir nok lett gjenkjent da..

[Gjest Gjest]

Unnskyld, ikke for å være slem, siden du er tydelig traumatisert og har brukt masse tid til å skrive dette. Men hva var spørsmålet ditt, egentlig?

[Gjest TS]

Ble så oppslukt i skrivingen at jeg glemte visst helt å formulere noe spørsmål

Men jeg lurer vel på hvordan en skal håndtere personer somk holder på slik? Og har noen lignende erfaringer?

[Gjest nemi]

Jeg har 15 års erfaring fra akuttpsykiatri, og har sett endel mennesker som ligner din mor i væremåte. Det er utrolig vanskelig å leve eller ha en nær relasjon mes slike mennesker. I enkelte tilfeller er det ren terror mot familien, over år.

Jeg kan desverre ikke gi deg en løsning på problemet ditt. De fleste tilfellene jeg har vært borti har endt med besøksforbud. Det er ikke en god løsning for noen av partene,og gjør egentlig alle parter ulykkelig. Men å leve med stadige beskyldinger og påstander fra en av sine nærmeste er nærmest ødeleggende.

Å argumentere mot alvorlige vrangforestillinger er i mange tilfeller nytteløst, samme hvor "hinsidig urealistisk" vrangforestillingen er.Jeg antar at din mor allerede bruker medisiner mot sine plager, dosene kan justeres utfra grad av plager din mor har. Justering av medisinen kan også medføre at gode perioder varer lengere.

Klem til deg:)

[Gjest TS]

Takk for svar

De er ikke lett å forholde seg til folk med vrangforestillinger nei, det gjør vondt å høre de stygge tingene hun sier også selv om jeg vet det ikke er sant. Hun er jo tross alt moren min. Hun har forresten sluttet på medisiner for hun er jo ikke syk som hun sier selv..

Synes det er så vanskelig når hun skifter fra å snakke om vanlige ting til å skulle beskylde oss for alt mulig. Hun sender ca 5 meldinger i snitt hver dag som om ingenting har skjedd, selv om hun har skjelt meg ut til de grader på telefon for noen dager siden og kommet med stygge beskyldninger. Trenger ikke svare heller, hun sender på meldinger uansett.

[AnonymBruker]

Gi henne et ultimatum: enten begynner hun på medisiner igjen, samt annen behandling, eller så kutter du kontakten. Det er det eneste som kan gjøres.

[Gjest TS]

Det er helt håpløst å tvinge henne til å ta medisiner/gå til behandling, hun har gjort det før (fordi hun ble presset til det for å få uførestønad), men med en gang hun hadde fått uførestønaden sluttet hun..

Hvis vi sier hun er syk får vi høre at vi er sinnsyke og burde bli tvangsinnlagt selv og at hun er den eneste som ser ting som de er..

Synes det er så vanskelig å kutte kontakten også, hun er jo glad i meg og i barnebarna og har nesten ingen andre.

Jeg blir jo syk selv av å bli behandlet sånn, fikk en skikkelig depressiv reaksjon nå sist hvor jeg var helt apatisk i dagevis og gråt meg i søvn flere netter på rad. Synes det er så urettferdig at hun skal snakke slik til meg, jeg har alltid vært snill og grei med alle og har skikket meg bra, jeg vet også jeg er en god mor men likevel blir jeg behandlet sånn. Jeg vet jo at det er sykdommen som snakker, men det påvirker uansett selvbildet å bli snakket til på denne måten.

Det er ihvertfall litt terapi i å skrive det ned..

[AnonymBruker]

Landsforeningen for Pårørende innen Psykisk helse har et tilbud om pårørendeguider og har også temamøter. Kanskje de kan hjelpe deg et stykke på vei?

[AnonymBruker]

Har hun noen bedre dager eller er hun alltid spydig? Kanskje det går å prate med henne når hun har en god dag og forklare at du kommer til å si fra hver gang hun kommmer med kritikk. Jeg har ingen erfaring med det selv, men vet at det nytter å prate til folk som ruser seg hvis man møter de på en dag de ikke er i forsvar. Det nytter ikke lenge, men de husker hva som ble sagt og avtalt. Kan du prøve å si til henne at du ikke vil finne deg i oppførselen hennes og at hun selv ikke ville funnet seg i å bli behandlet slik, samtidig som du forteller at du kommer til å trekke deg ut av besøket eller be henne gå hvis hun blir frekk mot deg eller din familie.

Hvis hun aldri har bakkekontakt vet jeg ikke hva du skal gjøre. En ting må du huske på og det er at du ikke kan ta ansvaret for henne og at du har lov å distansere deg selv om hun er syk. Hvor ofte har dere kontakt? Kanskje du må redusere kontakten så du klarer å ta vare på deg selv og familien.

[AnonymBruker]

Jeg vet at folk går rundt og er helt gale i hodet pga kostholdet. Tro meg, jeghar væt borti mange slike, og jeg har distansert meg fra de. Har selv vært sånn som din mor, og jagde alle bort fra meg. Til slutt dro moren min meg med til Balderklinikken i oslo, og de hjalp meg til å bli frisk igjen, og idag holder jeg på å utdanne meg og å få meg et liv.

De som har tatt tak i sitt eget kosthold har blitt mye bedre og normale.

Hvetemel fremmer depresjon og bryter ned kroppen.

Kumelk og andre meieriprodukter av kumelk får frem vonde, stygge tanker i hodene på mennesker og man får angst og blir en smule paranoid.

Sukker gjør mange mennesker aggressive, sinte og hypre.

Nå er vel moren din såpass oppi åra at hun kanskje ikke vil gå med på dette, men hun burde tatt en test for å sjekke hva hun ikke tåler, så kanskje hun kan begynne å fungere normalt igjen.

[AnonymBruker]

-Dette er som å lese om mamma,selv om hun også har store rusproblemer. Jeg har flyttet til et annet land,og kommer hjem max en gang i året..

[Inx]

Hvetemel fremmer depresjon og bryter ned kroppen.

Kumelk og andre meieriprodukter av kumelk får frem vonde, stygge tanker i hodene på mennesker og man får angst og blir en smule paranoid.

Sukker gjør mange mennesker aggressive, sinte og hypre.

... Beklager avsporingen TS, men slike gullkorn må en løfte litt opp.

[AnonymBruker]

Jeg har en sang jeg alltid her på når jeg føler det sånn som du har nå, for jeg er også pårørende til en psykisk syk. Jeg synes den hjelper og håper at den kan hjelpe deg litt også.

Kom ut av skyggen min venn

og la meg sjå deg i dagslys

eg vett ikkje kva du bærer på

men mørket er ikkje bra for deg

Teksten er forkortet. Kråkesaks, moderator.

Endret 21. april 2011 av Kråkesaks

[AnonymBruker]

Jeg er ei jente i slutten av 20 årene som har en mor som er psykisk syk, det har hun vært siden jeg gikk på ungdomsskolen. Hun er paranoid og har rare vrangforestillinger, er depressiv og mangler totalt selvinnsikt. Hun mener bestemt at alle andre enn hun selv er galne.

Jeg er gift og har 2 barn i barnehagealder,og hun takler ikke helt at jeg er voksen nå og har mitt eget liv. Hun mener for eksempel at hun har like stor rett som oss foreldrene til å bestemme over barna, og det nytter ikke å snakke henne til fornuft. Vi er så unge og uerfarne får vi høre..

Jeg har prøvd å holde litt avstand det siste halvåret, orker ikke involvere meg så mye i alt tullet hennes. Vi har nok å tenke på med barn, jobb og studier. En dag ringte hun og da fikk jeg følgende spørsmål: hvilken galning er det egentlig du er gift med? Jeg ble litt satt ut da hun aldri har sagt noe sånt før om han. Så la hun ut om at mannen min ikke er riktig klok, at han er altfor streng (hun mener barn bare skal dulles med), og hun kunne se at barna og jeg var livredde han. Alt dette er bare tull, han er snill som et lam og har aldri gjort en flue fortred. Men hun tror det er han som nekter meg å komme på besøk, noe som er helt idiotisk.

Nytter ikke å si henne imot, da blir hun rasende og nærmest brøler i telefonen: "Du vet så godt at jeg har rett, nå må du slutte å være så blind og stille opp for barna dine". Så får jeg refs siden jeg ikke er hjemmeværende med de stakkars barna mine som ikke har det noe godt.. og personalet i barnehagen har ikke peiling på noe sier hun. Så truer hun med å ringe barnevernet pga ting hun spinner opp i hodet sitt.

Hun har fotalt usannheter rundt om både oss og om mine søsken og deres familier. Hun henger seg også opp i tullete ting, en gang skulle jeg og dattera mi komme på besøk men det ble avlyst pga dattera mi fikk omgangssyke. Da sendte hun melding i en uke hvor hun skrev ting som "hvorfor fikk ikke dattera de lov og besøke meg? Hva driver dere med? Selv om jeg hadde sagt hun var syk. Hun får også vanlige ting til å bli problemer, hvis eldste er litt trøtt en dag eller har spist litt lite til middag tror hun det er noe galt.

Hun sender på meldinger til folk selv om de aldri svarer, og tar ikke et hint selv om de ikke har svart på flere år. Hun lever rett og slett i sin egen verden.

Hun bruker også hersketeknikker hele tiden, og sier ting som: dere er så unge og uvitende, unge folk vet ingenting, ALLE synes det samme som meg om den saken osv. Selv om hun aldri har jobbet og har sittet hjemme i ørten år tror hun hun vet mer enn alle andre.

Er så sliten av henne! Hun har sine gode perioder hvor hun virker ganske normal, men jeg blir så skuffet og lei meg når hun begynner med sånt tull igjen.

Hun forstår ikke at slike hendelser får meg til å trekke meg unna, da er det mannen min det er noe galt med selvsagt.

Hun behandler alle de nærmeste på denne måten, og nå er det nesten ingen som orker besøke henne lenger. Så da sitter hun der alene..Så får jeg dårlig samvittighet også.

Kunne nevnt tusen andre eksempler, men mye er så ekstremt at jeg blir nok lett gjenkjent da..

Minner meg om en bekjent. Kan tenke meg at historien er enda grovere enn hva du skriver.

min bekjent underholdt andre med historier om sin egen datter. Sin mor,sin bror,sin søster...ja hele slekten. personen skjøv hele slekten fra seg. Så nå er historien at personen har aldri fått hjelp,ingen som støtter osv.

ingen kunne vite hva en fikk i tlf eller brev. Det er alle andre,bare ikke meg. Personen har to sider.

Går din mor fast til legen for kontroll? kan hende hun trenger annen medisinering. Kansje legen ikke vet hvor ille det er. Kansje trenger hun annen hjelp enn medisiner.

Har du mulighet kan du be om samtale til hennes fastlege. Han har tausetsplikt ting som gjelder din mor,men han kan lytte til deg. Du kan fortelle om din bekymring,og at du tror kansje hun trenger annen hjelp.

Du kan også skrive et brev til han om du ike har mulighet til å treffe han

[Gjest nemi]

Jeg vet at folk går rundt og er helt gale i hodet pga kostholdet. Tro meg, jeghar væt borti mange slike, og jeg har distansert meg fra de. Har selv vært sånn som din mor, og jagde alle bort fra meg. Til slutt dro moren min meg med til Balderklinikken i oslo, og de hjalp meg til å bli frisk igjen, og idag holder jeg på å utdanne meg og å få meg et liv.

De som har tatt tak i sitt eget kosthold har blitt mye bedre og normale.

Hvetemel fremmer depresjon og bryter ned kroppen.

Kumelk og andre meieriprodukter av kumelk får frem vonde, stygge tanker i hodene på mennesker og man får angst og blir en smule paranoid.

Sukker gjør mange mennesker aggressive, sinte og hypre.

Nå er vel moren din såpass oppi åra at hun kanskje ikke vil gå med på dette, men hun burde tatt en test for å sjekke hva hun ikke tåler, så kanskje hun kan begynne å fungere normalt igjen.

Dette kan du da ikke mene seriøst?? Kosthold kan ikke forandre alvorlige sinnslidelser i vesentlig grad.

[AnonymBruker]

Dette kan du da ikke mene seriøst?? Kosthold kan ikke forandre alvorlige sinnslidelser i vesentlig grad.

Kansje det er slik? jeg spsite så mye bananer en stund..fikk mye kløe.Satt sånn som apene. fam.ville sende meg til en plass i Kristiansand. jeg sluttet med bananer,men kansje bedre i Kristiansand eller psykriatisk?

[Gjest nemi]

Kansje det er slik? jeg spsite så mye bananer en stund..fikk mye kløe.Satt sånn som apene. fam.ville sende meg til en plass i Kristiansand. jeg sluttet med bananer,men kansje bedre i Kristiansand eller psykriatisk?

hehehe, vet ikke helt hva jeg skal svare her...

[Gjest nemi]

hehehe, vet ikke helt hva jeg skal svare her...

Man blir ike gal av å spise for mye bananer...... muligens at årsaken til dette store inntaket kan være medvirkende...