Økonomi i separasjonstiden

[AnonymBruker]

Da har vi fått innvilget separasjon. Da skal det ta ett år før vi er skilt. Jeg har prøvd å finne ut via nettet hvordan det økonomiske ordnes i separasjonsperioden, men har ikke lykkes. Så derfor tenkte jeg om det er noen på dette forumet som vet.

Jeg går på skole og har ett år igjen før jeg er ferdig med utdannelsen (som var påbegynt da vi søkte om separasjon). Vi har felles hus og huslån og barn over 16. Jeg har flyttet ut og bor på skolestedet og min mann krever at jeg skal betale halvparten av huslånet hver måned, til tross for at jeg går på skole. Det går jo ikke, foreløpig lever jeg på stipend og utleieinntektene på underetasjen i huset vårt, noe som akkurat betaler hybelen jeg bor på.

Hva har jeg krav på økonomisk i separasjonsperioden?

[AnonymBruker]

Da har vi fått innvilget separasjon. Da skal det ta ett år før vi er skilt. Jeg har prøvd å finne ut via nettet hvordan det økonomiske ordnes i separasjonsperioden, men har ikke lykkes. Så derfor tenkte jeg om det er noen på dette forumet som vet.

Jeg går på skole og har ett år igjen før jeg er ferdig med utdannelsen (som var påbegynt da vi søkte om separasjon). Vi har felles hus og huslån og barn over 16. Jeg har flyttet ut og bor på skolestedet og min mann krever at jeg skal betale halvparten av huslånet hver måned, til tross for at jeg går på skole. Det går jo ikke, foreløpig lever jeg på stipend og utleieinntektene på underetasjen i huset vårt, noe som akkurat betaler hybelen jeg bor på.

Hva har jeg krav på økonomisk i separasjonsperioden?

Du er like ansvarlig for fellesgjeld og utgifter selv om du ikke bor ii huset.

var det din mann som sto for alt før seprasjonen?

[AnonymBruker]

Du er like ansvarlig for fellesgjeld og utgifter selv om du ikke bor ii huset.

var det din mann som sto for alt før seprasjonen?

Du høres litt fordomsfull ut i svaret ditt, er du sikker på at du svarer på nøytralt grunnlag og ikke av dårlig erfaring?

Nei, vi delte utgifter før jeg begynte på skole. Nå hadde riktignok ikke jeg samme høye inntekten som ham siden jeg har vært hjemme med barna (de er nå over 16) og ikke opparbeidet like stor ansiennitet og inntekt som ham, men det har jeg tatt igjen med hovedansvaret for husarbeid, vedlikeholdsarbeid og barn siden han har vært mye borte i forbindelse med jobben. Nå er ungene blitt så store at jeg kan videreutdanne meg. Det var midt under denne videreutdanninga at han fant ut at han ville skilles.

De fellesutgiftene som løper i separasjonsperioden, får vel han tilgodesett ved evt salg av huset?

[liv]

Du har rett på å kreve huset solgt, eller 1/2 markeds-husleie av den som bor i huset om du eier halve huset. Du må om du krever husleie betale halve renteutgifter og avdrag.

[AnonymBruker]

Du har rett på å kreve huset solgt, eller 1/2 markeds-husleie av den som bor i huset om du eier halve huset. Du må om du krever husleie betale halve renteutgifter og avdrag.

Hvis dette gjelder i studietiden, vil det si at jeg må slutte studiene som kan gi meg en bedre inntekt og dermed økt betalingsevne, og gå tilbake til en lavtlønnsjobb som jeg ikke kan betjene utgiftene med. Det må da finnes en smartere løsning?

[liv]

Du har ingen fler rettigheter som student enn som arbeidstager så lenge barna ikke er under 8 år og er bosatt hos deg.

[gullhjerte]

Det er jo ikke gunstig nei, at du må slutte i videreutdanningen din. Men jeg lurte på hva du så for deg? Kanskje du har noen "private" alternativ, som kan bli løsningen for deg? Kanskje må du begynne å jobbe ved siden av studiene, om du ikke allerede gjør det. Såfremt du ikke får støtte av et firma stiller du vel likt med alle andre studenter, hvor svært få har mulighet til å betjene feks et huslån..

Separasjon er nok ofte tungt, både følelsesmessig og økonomisk.. Lykke til

[AnonymBruker]

Det er jo ikke gunstig nei, at du må slutte i videreutdanningen din. Men jeg lurte på hva du så for deg? Kanskje du har noen "private" alternativ, som kan bli løsningen for deg? Kanskje må du begynne å jobbe ved siden av studiene, om du ikke allerede gjør det. Såfremt du ikke får støtte av et firma stiller du vel likt med alle andre studenter, hvor svært få har mulighet til å betjene feks et huslån..

Separasjon er nok ofte tungt, både følelsesmessig og økonomisk.. Lykke til

Takk.

Nei, så urettferdig kan det ikke være, at når jeg endelig har anledning å gjøre utdannelsen ferdig, skal jeg svi dobbelt for det. Alternativet er å ta fullt studielån igjen, ikke at det ble så mye siden mannen min har så høy inntekt. Men etter som jeg forstår, deles denne gjelda også når vi blir skilt....? Så hva er poenget? Er det noe jeg ikke vet?

[Gjest Iah]

Mannen din vil selvsagt ikke stå ansvarlig for ditt studielån.

[AnonymBruker]

Dette høres rart ut:

Et par er eiere av et nytt, stort og flott hus og bil sammen, har felles huslån. Mens kona bor på en liten hybel i byen og gjør ferdig utdannelsen sin (ett år igjen) finner mannen ut at han vil skilles. Da skal kona som bor på hybel, betale hybelens sin, pluss halvparten av alle fellesutgifter i huset (som hun ikke kan bo i siden de ikke kan bo sammen i separasjonsperioden).

Han skal kun betale halvparten av fellesutgiftene og evt utleie markedspris for et hus som ligger i en liten bygd der utleiemarkedsprisen er liten, noe som ikke dekker hybelutgiftene hennes i byen hun bor i mens hun studerer ferdig. I tillegg disponerer han alt som er i huset, pluss bilen og har en fet lønn. Hun får ikke tilstrekkelig med studielån siden han har stor lønn.

Det er noe her som ikke stemmer.....

[Løvetanten]

Du bør få en advokat til å se på saken din, for med din lave inntekt har du fri rettshjelp.

Du kan kreve huset solgt og dermed få løst ut din andel og nulle ut ekstrautgiftene.

Evt har du full rett til å kreve markedsleie av mannen din. Så om markedsleia i området er f.eks 12 000, så skal du ha 6000 av han. Av disse 6000 skal du dekke halvparten av lån, forsikring, avdrag og kommunale avgifter.

Foreløpig ville jeg (om jeg var deg) ikke betalt han noenting frem til du får juridiske råd og et reelt forhandlingsgrunnlag.

Lykke til.

[AnonymBruker]

Du bør få en advokat til å se på saken din, for med din lave inntekt har du fri rettshjelp.

Du kan kreve huset solgt og dermed få løst ut din andel og nulle ut ekstrautgiftene.

Evt har du full rett til å kreve markedsleie av mannen din. Så om markedsleia i området er f.eks 12 000, så skal du ha 6000 av han. Av disse 6000 skal du dekke halvparten av lån, forsikring, avdrag og kommunale avgifter.

Foreløpig ville jeg (om jeg var deg) ikke betalt han noenting frem til du får juridiske råd og et reelt forhandlingsgrunnlag.

Lykke til.

Takk for hjelp. Det er vel best å kontakte en advokat. Nei, husleia i denne kanten av landet er halvparten av det som man får i byen, så der er ikke mye å hente og er aldeles ikke nok til å betale huslån og renter. Tenkte det var noen gode tips her å hente, men det er visst ikke så enkelt. Trodde vi skulle få info med innvilgelsen av separasjon, men fikk bare et papirark med noen ord på. Ikke noe annet.

[Løvetanten]

Du har jo fått hjelp her, men den var ikke det du hadde ønsket deg.

Saken er at man er mye overlatt til seg selv for å gjøre opp skiftet. Det fins ingen "oppskrift", men det fins veiledning for de som ikke makter å bli enige seg imellom.

Om du ikke kan hente inn din del av husutgiftene i form av husleie så er jo ditt eneste valg nå å kreve huset solgt. Om dine eksmann nekter blir neste steg tvangsoppløsning av boet; en prosess som gjerne kan ta ett års tid.

Hvorfor mener han at du skal betale halvparten? Er det fordi han har dårlig råd? Hvorfor bor han der enda?

Har dere snakket om fordeling av boet i det hele tatt?

Er dere uvenner, eller har dere en grei dialog?

Som sagt; en advokat kan hjelpe deg med å se dine muligheter i prosessen. Du bør være rask, for om eksen din setter seg på bakbena kan dette bli en langdryg prosess.

Det kan kan gjøre helt umiddelbart er å sende han et varsel om husleie, sånn at du får dekket inne noe av kostnadene om det kommer til at du skal dekke halvparten av husutgiftene. Husleiekravet gjelder kun fra det er fremsatt og kan ikke ha tilbakevirkende kraft.

[Gjesten]

Du har jo faktisk fått hjelp, men som Løvetanten sier, så har du ikke fått svarene du ønsket deg. Jeg skjønner at dette er en vanskelig tid for deg, men du må klare å snu litt på det også, og se at det ikke gir mening at din eks skal betale det som faktisk er DINE utgifter. JA, det er dyrt å leve, og enda verre når man er student og har knappe inntekter, men slik som situasjonen er, så står du til ansvar for din del av lån og fellesutgifter på huset. Som andre har nevnt, så kan du kreve husleie av eksen din, eventuelt kreve å få huset solgt. Du burde absolutt sørge for at en av de to tingene skjer, slik at du får de pengene som er rettmessig dine.

[AnonymBruker]

Du har jo fått hjelp her, men den var ikke det du hadde ønsket deg.

Saken er at man er mye overlatt til seg selv for å gjøre opp skiftet. Det fins ingen "oppskrift", men det fins veiledning for de som ikke makter å bli enige seg imellom.

Om du ikke kan hente inn din del av husutgiftene i form av husleie så er jo ditt eneste valg nå å kreve huset solgt. Om dine eksmann nekter blir neste steg tvangsoppløsning av boet; en prosess som gjerne kan ta ett års tid.

Hvorfor mener han at du skal betale halvparten? Er det fordi han har dårlig råd? Hvorfor bor han der enda?

Har dere snakket om fordeling av boet i det hele tatt?

Er dere uvenner, eller har dere en grei dialog?

Som sagt; en advokat kan hjelpe deg med å se dine muligheter i prosessen. Du bør være rask, for om eksen din setter seg på bakbena kan dette bli en langdryg prosess.

Det kan kan gjøre helt umiddelbart er å sende han et varsel om husleie, sånn at du får dekket inne noe av kostnadene om det kommer til at du skal dekke halvparten av husutgiftene. Husleiekravet gjelder kun fra det er fremsatt og kan ikke ha tilbakevirkende kraft.

Jo, jeg har fått hjelp, men noen av innleggene virket lite gjennomtenkt. Men sånn er det vel på et forum.

Jeg vet egentlig ikke hvorfor han vil at jeg skal betale halvparten, for han har ikke dårligere råd nå enn da jeg og ungene bodde fast hjemme. Tvert om. Den lavtlønnsjobben min dekket ikke mye og pengene gikk til mat og klær til alle oss og noen regninger. Ungene er på skoler rundt omkring og er bare av og til hjemme i helgene og klarer seg selv økonomisk.

Han bor der enda siden han har fast jobb. Jeg har prøvd å snakke med ham om framtiden, men han vet ingenting, svarer ikke og skyver ting foran seg hele tiden som han alltid har gjort. Han vet bare at han ikke vil fortsette å være "pengemaskin" mens jeg er borte og ikke bidrar med noe, (Han har jo ingen nytte av meg nå når han må gjøre husarbeidet, vedlikeholdet og matlaginga selv). Jeg har foreslått at han leier ut etpar rom i huset, men det gidder han ikke.

Vi er venner, så lenge jeg ikke nevner noe som krever litt innsats, avgjørelser eller penger. Kan for ordens skyld nevne at jeg er og har alltid vært den mest sparsomme av oss og han har aldri vært flink økonomisk. Han har et stort pengeforbruk og har ofte havnet i klem med det. Kan tenke meg at når jeg ikke lenger er og styrer økonomien, så hoper det seg vel opp for ham.

Jeg synes ikke jeg kan kreve husleie av ham, inntekten på utleiedelen vår brukes til min hybelleie i byen. Jeg snekret kjellerleiligheten ferdig før jeg dro slik at vi kunne få inntekt på den mens jeg var på skole. Alt var egentlig greit ordna til han bestemte seg for å skilles.

[Gjest Blondie65]

Dette høres rart ut:

Et par er eiere av et nytt, stort og flott hus og bil sammen, har felles huslån. Mens kona bor på en liten hybel i byen og gjør ferdig utdannelsen sin (ett år igjen) finner mannen ut at han vil skilles. Da skal kona som bor på hybel, betale hybelens sin, pluss halvparten av alle fellesutgifter i huset (som hun ikke kan bo i siden de ikke kan bo sammen i separasjonsperioden).

Han skal kun betale halvparten av fellesutgiftene og evt utleie markedspris for et hus som ligger i en liten bygd der utleiemarkedsprisen er liten, noe som ikke dekker hybelutgiftene hennes i byen hun bor i mens hun studerer ferdig. I tillegg disponerer han alt som er i huset, pluss bilen og har en fet lønn. Hun får ikke tilstrekkelig med studielån siden han har stor lønn.

Det er noe her som ikke stemmer.....

Her er det voldsomt mye som ikke stemmer.

Trådstarter: Skaff deg advokat - øyeblikkelig. Du blir lurt - eventuelt forsøkt lurt.

Huset - eier dere det 50/50? I så fall, skal din mann på der "gratis"? Nei. Krev at han flytter ut så huset kan selges, betaler deg ut snarest råd er til markedspris (veldig ofte fastsatt som snittet av tre meglertakster) eller betaler husleie til deg. Som kompensasjon for husleie kan han jo dekke fellesgjelden alene.

Du må ikke gå i "han bor i huset dermed er det hans" fellen. Du må ikke tro på hans argumenter uten å få de prøvd av en som kan lover og regler. Krev at skifte settes i gang snarest slik at det som er ditt blir overført til deg.

Husleie fra han kan kun kreves fra den dagen du faktisk fremlegger kravet - du kan ikke om 6 mnd kreve husleie tilbake i tid. Dvs. at du OMGÅENDE må søke hjelp til rettighetene dine.

[AnonymBruker]

Her er det voldsomt mye som ikke stemmer.

Trådstarter: Skaff deg advokat - øyeblikkelig. Du blir lurt - eventuelt forsøkt lurt.

Huset - eier dere det 50/50? I så fall, skal din mann på der "gratis"? Nei. Krev at han flytter ut så huset kan selges, betaler deg ut snarest råd er til markedspris (veldig ofte fastsatt som snittet av tre meglertakster) eller betaler husleie til deg. Som kompensasjon for husleie kan han jo dekke fellesgjelden alene.

Du må ikke gå i "han bor i huset dermed er det hans" fellen. Du må ikke tro på hans argumenter uten å få de prøvd av en som kan lover og regler. Krev at skifte settes i gang snarest slik at det som er ditt blir overført til deg.

Husleie fra han kan kun kreves fra den dagen du faktisk fremlegger kravet - du kan ikke om 6 mnd kreve husleie tilbake i tid. Dvs. at du OMGÅENDE må søke hjelp til rettighetene dine.

Ja jeg skjønner at dette må gå gjennom en advokat, ellers blir det bare en gedigen krangel. Jeg har ment hittil at det er rett og rimelig at han betaler fellesutgiftene alene når han bor i huset og nyter alle fasiliteter som er der. Skulle han leid et slikt hus, ville det blitt på like mye. Dessuten disponerer han bilen som står i mitt navn og er nedbetalt. Han er ikke vilig til å gå ned på levestandarden, både strøm og telefonregninger er altfor store. Han gidder ikke å rydde etpar rom i huset som fint kunne vært leid ut som hybler og dermed gitt han inntekt.

Han klarer heller ikke å bestemme seg for hva han vil, skal han bli eller flytte, skal man selge eller leie ut. Jeg har ett år igjen på skolen og ønsker å planlegge livet mitt. Forundrer meg ikke om det plutselig har flyttet en ny dame inn i huset vårt før jeg får sukk for meg.

[liv]

Strøm og telefonutgiftene hans er selvsagt ikke noe du skal dekke! Bilen, om den er felles eie kan du kreve at han kjøper ut eller at du får kjøpt ut, event. selges.

[Gjest Blondie65]

Hvis du trådstarter ikke har råd til:

- å betale halvparten av felleskostnadene

- fratrukket halvparten av markedsleie (fra dato krav fremsatt)

- fratrukket halvpart inntekt av hybel

da må han kjøpe deg ut av huset eller huset må selges. Det er ikke noe vanskeligere enn det.

Som Liv sier så er det slik at rene forbruksutgifter som du ikke deler med han - unntatt det som gjelder hybelen som du har inntekt på - skal du selvsagt ikke betale. Hvis noe av dette står i ditt navn - endre det nå.

[AnonymBruker]

Hvis du trådstarter ikke har råd til:

- å betale halvparten av felleskostnadene

- fratrukket halvparten av markedsleie (fra dato krav fremsatt)

- fratrukket halvpart inntekt av hybel

da må han kjøpe deg ut av huset eller huset må selges. Det er ikke noe vanskeligere enn det.

Som Liv sier så er det slik at rene forbruksutgifter som du ikke deler med han - unntatt det som gjelder hybelen som du har inntekt på - skal du selvsagt ikke betale. Hvis noe av dette står i ditt navn - endre det nå.

Ja det høres rimelig ut. Men jeg synes ikke han har krav på halvparten av hybelleien, siden jeg gjorde den beboelig før jeg dro på skole for å finansiere min egen hybel. Han kunne gjort det samme med etpar av de andre rommene i huset og hatt inntekt på de, men han gidder ikke. Jeg betaler heller ikke hans strøm og telefonutgifter fast, men har hjulpet ham ved noen tilfeller. Jeg har kanskje vært for snill? Jeg har ikke lyst å la ham overta huset fordi det er bygget på min hjemplass, men jeg har heller ikke råd å betjene lån mens jeg er student og ikke har fast inntekt. Jeg tror han har kalkulert med dette og ser en anledning til å gjøre business på mitt fravær. :-(