Har du holdt en baby, hatt et barn på fanget

[AnonymBruker]

Leste en artikkel om at færre og færre som blir foreldre i dag aldri har hatt en baby i armene eller holdt barn på fanget. Mange får panikk når de kommer hjem etter fødestua fordi de ikke er vant til barn. Det er jo foruroligende. Hvordan er/var ditt forhold til dette?

Jeg hadde ikke holdt en baby i armene men var godt vant til småbarn på 1-2 år.

[AnonymBruker]

Jeg har ikke barn enda selv, men jeg har holdt mange babyer. Jeg er tante til 8, så det sier seg selv at jeg har vært borti rimelig nyfødte barn

[Tears.of.the.Sun]

Jeg har ikke fått noen barn, er litt for ung enda. Men jeg har masse erfaring med spedbarn og litt eldre barn. Og jeg syns det er skremmende at færre nybakte foreldre ikke har vært borti barn før.

[LukaFrost]

Hvis det ikke er små barn i den nærmeste familien eller at de bor langt unna, evt at det ikke er noen i omgangskretsen med små barn er det vel ikke så rart at ens eget barn blir det første man holder. Man trenger heller ikke interessere seg for andres barn selv om man vil ha et eget med tiden.

[AnonymBruker]

Har ikke barn selv, men har 2 tantebarn som jeg har holdt og hatt i fanget siden den dagen de ble født, samt flere venninder som har babyer, som jeg gjerne holder uten problemer.

Det er ikke det å holde en baby som blir problemet om jeg skulle få barn, men jeg hadde nok vært litt "skremt" ja, det er en rimelig stor overgang fra å være barnløs til å få ett nurk i heimen.

[Norbertine]

Hadde så vidt holdt en og annen baby i armene, men hadde absolutt så godt som ingen erfaring da jeg ble mor. Mitt yngste søskenbarn er 8 år yngre enn meg, har ingen tantebarn eller andre barn i slekten, hadde kun ett vennepar som fikk barn før oss (6 mnd før, så rakk ikke akkurat å ha så mye med barnet å gjøre), så da var det ikke mange muligheter.

Men heldigvis har man vel en del instinkter, i tillegg til at jeg følte at jeg var flink til å skaffe meg informasjon gjennom nett, bøker og personer i slekten som har erfaring med barn. Så sønnen min har det fint han.

[kaprifolen]

Er det bare meg, eller er spørsmålet feil formulert?

Burde det ikke være "flere og flere foreldre" eller "som har holdt en nyfødt baby"?

Jeg er godt vant med barn i alle aldre. Har 2 tantebarn, fadderbarn, 97% av vennene mine har barn, jeg har lekt med og passet på familievenners barn, og kusinene mine fikk barn mens jeg gikk på barne-/ungdomsskolen. Dessuten har jeg jobbet i barnehage.

Røft telt, har jeg tilbragt MYE tid med 5-10 barn fra og med første levedagen/-uken deres, og fått ta del i hverdagen deres på jevnlig basis i årevis. Hvor mange unger jeg har hatt en varierende relasjon med via jobb, venners venner, familie jeg ikke ser ukentlig etc, aaaner jeg ikke.

[Gjest Iah]

Jeg har ingen barn selv, men har passet en masse barn. Søskenbarn, tantebarn og venners barn. Er helt komfortabel med å "håndtere" nyfødte, og har holdt mange små barn i armene.

[Hedda-78]

Er det bare meg, eller er spørsmålet feil formulert?

Burde det ikke være "flere og flere foreldre" eller "som har holdt en nyfødt baby"?

Jeg så det også, spørsmålet er litt feil, ja.

Det er da ikke det å HOLDE en baby som er det mest utfordrende med å få barn. Jeg hadde bare såvidt holdt en baby før jeg fikk min egen, men var jo allerede dreven før jeg kom hjem fra sykehuset! Ikke skummelt i det hele tatt.

Derimot hadde jeg ikke peiling på amming, soverutiner, syke barn, oppdragelse og grensesetting. DET synes jeg var/er vanskelig.

[Linnea Adriana]

Jeg har holdt mange babyer synes jeg. På familieselskaper, skoleavslutninger, naboers og lignede. Det mange som har hatt et ønske om at en holder barnet deres. De tror liksom det er så stort for alle og få lov til det "Du skal få lov og holde ham" nei jeg trenger ikke, jeg vet ikke hvordan. "Du skal få lov og holde ham, han sover tungt så du trenger ikke og være redd for og vekke ham" Et stort og stolt mamma glis og de tror det er det du har mest lyst til i hele verden

Men egentlig synes jeg det er stort og spesielt nå likevel, jeg var vel 5 når jeg holdt mitt første barn og det er litt stort og spesielt når en ser hvor fort de vokser og hvor fort tiden går. Som jeg holdt hun når hun var en liten baby, det er jo et litt fint minne og en føler en slags relasjon.

Når jeg får baby kommer jeg nok til å få alle og en hver til og holde jeg og. Og ikke bare det men slik vil du gi grøt og sånn, for når barnet mitt da blir større og de kanskje blir kjent med barnet, så kan det være kjekt for disse som har holdt og matet og huske hvordan de var som barn

Jeg har så og si ingen erfaring føler jeg, men jeg har matet de holdt de tatt på klær lest god natt historier og slikt. Men jeg har jo ikke hatt mye ansvar, foreldrene har jo vært der og sakt hva jeg skulle gjøre, de har jo og grepet inn med en gang det har blitt litt vanskelig som at barnet gråter og slikt.(Har mye erfaring med større barn og liker godt større barn da jeg føler meg ganske flink og komfortabel med disse.)

Jeg har litt vanskelig for og tro på at de ikke har holdt et barn, vil heller tro de ikke har holdt nok til at de er komfortable med og løfte opp og holde. Usikker på om de gjør det rett og søker bekreftelse/ vurdering/ råd. Og kanskje sier jeg har knapt tatt i et barn osv. Jeg synes og jeg knapt har tatt i et barn. Jeg har jo aldri passet over lengre perioder, aldri skiftet bleie, ikke badet de. Ikke hatt ansvaret for å gjøre det riktig.

[sequin]

Ja babyer har jeg holdt

Har seks søsken og fire tantebarn, har en del erfaring med babyer og vil få en del mer erfaring før jeg selv skal ha

[Branna]

Jeg har ikke barn selv ennå, men har 3 yngre brødre, og har holdt dem alle sammen/hatt dem på fanget da de var babyer. Var 3 da den første kom, og bar nok ikke ham selv, men jeg vet jeg hadde ham på fanget i sofaen. Og så var jeg 13 da den mellomste kom, og 19 da sistemann ble født. Det falt seg helt naturlig hvordan de skulle holdes, med bare litt veiledning fra min stemor. Så jeg tror ikke det skal bli noe problem når jeg selv får barn. Det blir nok verre med bleieskift og amming, tenker jeg.

[Katla80]

Ja. Jeg livnærte meg nærmest av å være barnevakt som tenåring, så jeg hadde allerede da mye erfaring med babyer, bleieskift, mating etc. I voksen alder har jeg forholdt meg til mange babyer i jobbsammenheng. Og selvsagt har jeg holdt venners babyer. Jeg følte jeg hadde mye erfaring å lene meg på da jeg fikk min første, det er jeg veldig glad for.

[sauen87]

Hadde mye erfaring med barn før jeg fikk egne. Har en lillesøster som er 12 år yngre, og passet henne mye når jeg var liten. Har også mye fetre og kusiner som er yngre enn meg (4 av dem er faktisk på alder med mine to barn). Hadde også vært mye barnevakt...

[AnonymBruker]

Har minimalt med erfaring med barn. Har holdt niesen min to ganger og vært kjempestresset for å miste henne i bakken begge ganger.

[Passive]

Jeg har hatt babyer på fanget, men har aldri passet/matet/skiftet bleie på en baby og har absolutt null peiling på hva som er opp og ned på dem. Men de er litt søte likevel da.

[sjøhest]

Jeg syns ikke det er spesielt skremmende at noen nybakte foreldre ikke har holdt andres babyer før.Du venner deg veldig fort til din egen unge uansett. Jeg hadde bare holdt et tantebarn før, og ikke spesielt ofte liksom. Jeg fikk ikke panikk når jeg fikk mitt eget barn i fanget, det føltes veldig naturlig.

[Gjest Purple Haze]

Jeg var trillepike og barnevakt for ungene i nabolaget fra jeg var temmelig ung, og jeg ble tante da jeg var bare 7 år. Hadde forøvrig to tantebarn før jeg fikk barn selv. I tillegg hadde jeg jobbet i barnehage et år før jeg fikk mitt første barn.

Tror ikke det spiller så mye rolle om man har hatt mye/lite kontakt med andres barn før man får barn selv. Det blir uansett helt annerledes med egne barn. Da har man heltids ansvar, og er følelsesmessig tilknyttet på en helt annen måte.

[AnonymBruker]

Jeg synes heller ikke dette er spesielt skremmende/oppsiktsvekkende. Jeg har aldri holdt i / passet på babyer før, faktisk har jeg vært svært lite interessert i dem, og holdt meg litt unna. Men når man får sin egen, er det noe helt annet, og kommer så naturlig som bare det.

[Strenge Frk.Gerd]

Jeg har passet barn mange ganger, vært dagmamma, jobbet med småbarn i barnehage, hatt små søskenbarn og har en bror som er 12 år yngre som jeg passet, gjerne da sammen med barn av foreldres venner.. Så ble vandt til å håndtere flere babyer på en gang. Likevel er jeg fortsatt små nervøs når jeg får andres barn i armene, spesielt da når de er gamle nok til å forsøke å vri seg ut av armene dine.