Hva bør jeg gjøre?

[AnonymBruker]

Velger å være anonym nå... Og først vil jeg si at jeg er klar over hvilken dum situasjon jeg har satt meg i...

Jeg er gravid i uke 25 nå, far til barnet er en kollega som jeg har hatt et forhold til i et par år. Han er gift, har 2 barn og ett på vei med sin kone (termin 1 mnd etter meg). Jeg (og han) tror ikke at kona hans vet om vårt forhold, men jeg er usikker på om noen på jobb vet om det. De på jobb vet at jeg er gravid, men jeg har ikke fått noen spørsmål fra noen kolleger om hvem som er far til barnet. De vet at jeg bor alene og ikke har hatt noen faste kjærester på en stund, så de tenker vel sitt, og det er vel ikke sånt man spør om. Den eneste jeg har fortalt om mitt forhold til kollegaen, er en av mine beste venninner, og hun er også den eneste som vet hvem far til barnet er. Jeg har sagt til barnefaren at han selv må velge om han vil ha noe kontakt med barnet som far, men at det da må være åpent for alle, dvs også hans kone. Jeg tror ikke på en løsning der han skal treffe vårt barn i skjul, det er dømt til å mislykkes, og jeg vil ikke utsette barnet for det. Han har fortsatt ikke klart å bestemme seg for hva han skal gjøre, og jeg forstår jo at det er vanskelig fordi han vil påføre både sin (gravide) kone og de to andre barna en stor sorg.

Jeg ønsker jo selvfølgelig at mitt barn skal ha kontakt med sin far, men jeg ser så mange ulemper med å offentliggjøre vårt forhold.

Jeg har tenkt litt i det siste på om jeg skal slutte i jobben og flytte tilbake dit jeg kommer fra (andre siden av landet), slik at det blir enklere for både barnefar og meg å både avslutte forholdet vårt og holde farskapet skjult. Da vil det også bli enklere for meg å være alenemor (har både mine foreldre, søsken og annen familie der).

Det er så vanskelig å finne ut av dette selv, når jeg ikke kan diskutere det med noen (bortsett fra min venninne som vet om det, men hun sier bare at hun ikke kan gi meg noen gode råd og at jeg må gjøre det jeg føler er riktig selv). Så derfor skriver jeg om det her. Hva tenker dere? Hva ville dere ha gjort? Er det noe jeg ikke har tenkt på?

[AnonymBruker]

Jeg syns synd på barna deres,og deg og hun andre. Fordi han høres ut som en dritt.

[AnonymBruker]

Ja du har virkelig klart å rote det til. Ikke bare for deg, men også for kona og barna til elskeren.

Hvordan tror dere at dette kan holdes skjult for kona hans?

Han skal betale bidrag, å det vil vel ikke gå upåaktet hen at han plutselig får noe mindre inntekt.

Syns du og elskeren burde skamme dere. Tenk på det stakkars barnet ditt å de stakkars barna til elskeren, for ikke å snakke om kona.

Har nesten lyst til å si "som man reder ligger man" men tross alt så er det uskyldige barn innvolvert her.

[AnonymBruker]

Jeg syns synd på barna deres,og deg og hun andre. Fordi han høres ut som en dritt.

Jeg er helt enig, bortsett fra en ting. Det er ikke synd på ts, hun har selv visst hva hun har gjort.

Men stakkars kona og barna i dette dramaet...

[AnonymBruker]

TS her.

Ja, jeg vet som sagt godt at jeg har rotet det skikkelig til for meg selv.

Vil bare presisere at hvis han velger å ikke ha noe kontakt med barnet, så vil han heller ikke registreres som far, og problemet med at hun skal oppdage at han betaler bidrag vil ikke oppstå.

Jeg prøver jo å tenke på barnet vårt og barna hans ved å unnlate å offentliggjøre at han er barnefar, slik at de skal slippe den krisen som vil oppstå hvis de får vite det.

[Gjest Tjoms]

Oj, dette var virkelig ei lei knipe du har fått deg selv i. Hva sier barnefaren i forhold til hva han ønsker?

Det er umulig å gi noe fasitsvar på hva som er rett å gjøre her, men personlig tror jeg at jeg ville valgt å flytte (i forhold til det å ha et støtteapparat). Jeg er vokst opp uten min biologiske far i bildet og har selvsagt hatt mye spørsmål rundt dette (har en farsfigur jeg kaller pappa dog, men vi har ikke sterke bånd).

Jeg tror ihvertfall ikke det er lurt å fortelle en gravid kvinne at hun har blitt bedratt, og at det i tillegg skal bli et barn ut av det. Vent isåfall.

Kanskje det er greit å vente til etter barnet er født, kjenne litt på ting hvordan ting er da, og så ta en avgjørelse?

[Anaconda]

Jeg har ikke noe annet å si en at jeg synes mannen til barnet ditt er en dott og et mehe og jeg vet ikke hva.

Uff... synes synd i deg også, selv om du har vært med på det. Men det er han som har rotet det til i utgangspunktet, samme hva. Det er han som har familie og forpliktelser fra før. Er det mulig???

Men hva tenkte du på TS?

[Anaconda]

og ang. å holde det skjult for kona hans. Hvorfor? Jeg håper det er for å skåne dem (kona og barna) og ikke han, for han fortjener det ikke, rett og slett.

Jeg synes egentlig at de bør vite det, samme hvor vondt det blir for dem og høre.

[AnonymBruker]

TS her.

Ja, jeg vet som sagt godt at jeg har rotet det skikkelig til for meg selv.

Vil bare presisere at hvis han velger å ikke ha noe kontakt med barnet, så vil han heller ikke registreres som far, og problemet med at hun skal oppdage at han betaler bidrag vil ikke oppstå.

Jeg prøver jo å tenke på barnet vårt og barna hans ved å unnlate å offentliggjøre at han er barnefar, slik at de skal slippe den krisen som vil oppstå hvis de får vite det.

Å du er villig til å utsette barnet ditt med å ikke ha en far på papiret?

Hva tror du barnet ditt vil føle når det begynner å spørre om hvem som er far, eller hvis du skulle dø å barnet får vite at det står "far ukjent" i fødselsattesten?

Tror nok konsekvensene av dine og elskerens handlinger er større enn dere innbiller dere.

[AnonymBruker]

Oj, dette var virkelig ei lei knipe du har fått deg selv i. Hva sier barnefaren i forhold til hva han ønsker?

Det er umulig å gi noe fasitsvar på hva som er rett å gjøre her, men personlig tror jeg at jeg ville valgt å flytte (i forhold til det å ha et støtteapparat). Jeg er vokst opp uten min biologiske far i bildet og har selvsagt hatt mye spørsmål rundt dette (har en farsfigur jeg kaller pappa dog, men vi har ikke sterke bånd).

Jeg tror ihvertfall ikke det er lurt å fortelle en gravid kvinne at hun har blitt bedratt, og at det i tillegg skal bli et barn ut av det. Vent isåfall.

Kanskje det er greit å vente til etter barnet er født, kjenne litt på ting hvordan ting er da, og så ta en avgjørelse?

TS her.

Han har ikke bestemt seg for hva han vil ennå, han har nok kommet i en liten krise selv. Han har sagt at han i utgangspunktet ikke har noen sans for fedre som stikker av fra foreldreansvaret, og at han ikke vil takle å vite at han har et barn som lever et annet sted i landet, og som han ikke kjenner. Samtidig sier han at han ikke vil klare å se kona og barna i øynene hvis han skal fortelle det. Jeg prøver å ikke legge så mye press på at han skal bestemme seg, for jeg er redd for at han i så fall skal knekke helt sammen.

Ja, det kan jo kanskje være greit å vente til barnet er født...men jeg ser for meg at flytting med en liten baby kan være vanskeligere enn å flytte som gravid? Eller er det ikke noe problem?

[barnehagetanten]

Når jeg har problemer med hva jeg skal gjøre, prøver jeg å sette meg inn i den andres situasjon:

Hvordan ville jeg likt å selv bli behandlet om det var omvendt?

I utgangspunktet ville ikke innvolvert meg med en gift mann. Jeg ville ikke vært den andre kvinnen. Jeg velger å ha såpss tillit til min mann at dette ikke er en situasjon han ville bragt inn over oss. Om jeg hadde vært i situasjonen din, tror jeg at jeg ville dratt hjem dit jeg kom i fra og latt elskeren få ha sin familie i fred. Men som sagt: kanskje er dette bassert på egne følelser nå som jeg selv er gravid og ville fått sjokk om dette hendte oss.

[AnonymBruker]

Jeg ville faktisk ventet til hun hadde født,fordi hun kan få/kommer til å få en sterk reaksjon som går ut over barnet i magen.

Dere har driti dere ut. Så for hans andres barns skyld skal du ta fra barnet faren sin? Hva tenker du med??

Nå må du faktisk si det så enkelt som at "Du er faren,vi gjorde dette sammen, og vi må ta ansvar her". Han har nå flere barn han må tenke på - og ditt barn har halvsøsken.

Jeg syns synd på kona som gleder seg til å få babyen sin og ikke vet hvilken dritt hun har til mann.

AB#1

[Gjest Tjoms]

TS, vær veldig forsiktig med tanken på å skrive "far ukjent" i fødselsattesten. Jeg skjønner tankegangen din, men du frarøver barnet sin mulighet for å finne sine røtter, vite hvor h*n kommer fra. Selvsagt kan du komme med løgner om at du ble gravid med donor, men likevel. Tenk deg godt om.

[AnonymBruker]

TS her.

Han har ikke bestemt seg for hva han vil ennå, han har nok kommet i en liten krise selv. Han har sagt at han i utgangspunktet ikke har noen sans for fedre som stikker av fra foreldreansvaret, og at han ikke vil takle å vite at han har et barn som lever et annet sted i landet, og som han ikke kjenner. Samtidig sier han at han ikke vil klare å se kona og barna i øynene hvis han skal fortelle det. Jeg prøver å ikke legge så mye press på at han skal bestemme seg, for jeg er redd for at han i så fall skal knekke helt sammen.

Vet du, jeg syns ikke synd på hverken elskeren eller deg. Men alle barna som er innvolvert og konen hans er det synd på.

Så hva hvis han får seg en knekk??? Han har selv lagt opp til dette, å hva tenkte du når du valgte å beholde et barn med en gift mann???

[AnonymBruker]

Og en ting til - hva om noe skjer med deg, helt hypotetisk her;

Du flytter,kutter kontakten,og dør, barnet har ukjent far på attesten sin,trenger donororgan til sykdom...

Lurt? Nei.

[Gjest Tjoms]

TS her.

Han har ikke bestemt seg for hva han vil ennå, han har nok kommet i en liten krise selv. Han har sagt at han i utgangspunktet ikke har noen sans for fedre som stikker av fra foreldreansvaret, og at han ikke vil takle å vite at han har et barn som lever et annet sted i landet, og som han ikke kjenner. Samtidig sier han at han ikke vil klare å se kona og barna i øynene hvis han skal fortelle det. Jeg prøver å ikke legge så mye press på at han skal bestemme seg, for jeg er redd for at han i så fall skal knekke helt sammen.

Ja, det kan jo kanskje være greit å vente til barnet er født...men jeg ser for meg at flytting med en liten baby kan være vanskeligere enn å flytte som gravid? Eller er det ikke noe problem?

Det er klart at flytting med en liten baby kan være slitsomt, men det er nok langt mindre slitsomt enn alternativet.

Ditt hovedansvar her er å være mamma, jeg ville valgt å fokusere på dét først og fremst, og ta avgjørelser som gagner barnet på best mulig måte. Det er jo helt tragisk at barnet skal frarøves søsken og sin biologiske far, men det er minst like tragisk å ødelegge en familie. Det blir på en måte en drittsituasjon uansett hva du velger dessverre.

[AnonymBruker]

TS, vær veldig forsiktig med tanken på å skrive "far ukjent" i fødselsattesten. Jeg skjønner tankegangen din, men du frarøver barnet sin mulighet for å finne sine røtter, vite hvor h*n kommer fra. Selvsagt kan du komme med løgner om at du ble gravid med donor, men likevel. Tenk deg godt om.

Enig, det er barnet det går utover.

Tenker også på søskene som også sikkert vil føle seg lurt om de finner ut i voksen alder at de har et søsken til.

[Gjest Tjoms]

hva tenkte du når du valgte å beholde et barn med en gift mann???

Dette lurer jeg veldig på også!

[AnonymBruker]

Den familien er ganske ødelagt fra før om han puler rundt på jobben,og klarer å gjøre kona OG ei anna gravid..

[Vilali]

Uff, så fryktelig! Jeg syns forferdelig synd på deg, og fordømmer den mannen som kan sette deg og sin familie i et slikt dilemma!!! Han fortjener virkelig verken deg eller sin kone!

Jeg ville nok flyttet til hjemtraktene hvor barnet kan vokse opp med din familie og ditt støtteapparat rundt seg. Men jeg ville også oppført han som far, dette av flere grunner: barnet har rett til å vite sitt kjødelige opphav, ved arv får barnet det det har krav på, når barnet blir større vil det kanskje ha kontakt med søsken?, OG han må betale bidrag og stå til rette for det han har gjort. Om hans ekteskap ikke kan rettes opp er det på tida at kona finner ut hva slags mann han er

Lykke til!!!!