Har lovet å passe hund men er blitt sykere

[AnonymBruker]

Jeg bor like ved en tante som har en liten hund. Om ikke lenge skal hun til syden og jeg lovte tidlig i vinter at jeg skulle passe hunden hennes. Men nå er jeg blitt syk igjen, sliter med nerver, søvnløs, deprimert... Da kan jeg ikke ta ansvar for andre, ikke uten støtte og hjelp. Hun sier at datteren hennes kan støtte meg og avlaste, og det går ikke inn på henne at datteren hennes faktisk er narkoman og sliter med de enkleste ting. Hun snur dag til natt og er ofte søvnløs, i utgangspunktet har hun sagt at hun stiller opp men over femti prosent av gangene har hun ikke klart å holde avtaler, selv om de er lagt opp etter hennes døgnrytme.

Og dette er en gammel hund, som er frisk og rask men som er avhengig av å få medisiner to ganger daglig til samme tid, dvs at man ikke kan gå tur på natten og sove lenge.

Hvordan skal jeg få tante til å forstå at hun må vurdere kennel eller reise litt senere på ferie (da kommer sønnen hjem fra england og har ingen andre planer enn å dra på hyttetur, med ok forhold til hunden)

Ja, hvordan skal jeg forklare at jeg er syk og når jeg har sagt det sier hun at du lovte. Men argumentet at jeg var ganske frisk i vinter hjelper ikke. Hun har truet med kennel, men det er en hannhund som hisser seg opp og ikke er så veldig sosialisert og med hjerteproblemene hans tror jeg ikke han vil overleve det, bare fremmede osv.

Hvordan kan jeg forklare at hun bør bli hjemme? Hun har også truet med å ikke gi vaksine, men forstod hva jeg mente, men nå er det denne ferien, jeg synes så jævla synd på hunden, han har det ok, men hun får ofte raserianfall og blir hysterisk, men normalt er hun snill.

Hun er i stand til å sende hunden til de evige jaktmarkeder for å få reist mer, grunnen til at hun ikke gjør det er fordi hun får kontakt med datteren sin ved å appelere til hundens beste.

Hvordan gå i dialog om dette uten å såre henne? Skal jeg bare spørre henne rett ut, hva skal jeg spørre om... Jeg kunne dratt til en venninne som har flere dyr, som bor på landet og har hage, men pga hans temperemant mener tante at det godtar hun ikke.

[AnonymBruker]

Hvor lenge er tante borte?

Hvis du er deprimert, er det kanskje bra for deg å ha selskap av et dyr. Det er da ikke så stor en jobb? Ut for frisk luft, skader deg vel ikke, sannsynligvis tvert imot. En hund gjør ikke så mye ut av seg. Gi ham mat, lufte ham. Jeg tenker at du skal være temmelig syk om du ikke skulle greie å ha en hund i hus i en uke eller to.

[AnonymBruker]

Hvor lenge er tante borte?

Hvis du er deprimert, er det kanskje bra for deg å ha selskap av et dyr. Det er da ikke så stor en jobb? Ut for frisk luft, skader deg vel ikke, sannsynligvis tvert imot. En hund gjør ikke så mye ut av seg. Gi ham mat, lufte ham. Jeg tenker at du skal være temmelig syk om du ikke skulle greie å ha en hund i hus i en uke eller to.

Du får være glad du ikke har mine nerver, å bli søvnløs eksalerer angsten og da blir jeg usosial og vil bare gjemme meg under dyna.

Du høres ut som henne, bagateller dette med nerver. Jeg spurte her for å få råd om hva jeg skal foreslå for hundens del, jada selvsagt kommer jeg til å passe han hvis jeg må, men han vil også bli påvirket hvis jeg bare ligger under en dyne og står opp når klokka ringer morgen og kveld. Jeg spør ikke hva jeg skal gjøre for å bli lykkelig og frisk, men hva som er best å si til hun som eier han.

Hun blir borte i 16 dager.

[AnonymBruker]

Du får være glad du ikke har mine nerver, å bli søvnløs eksalerer angsten og da blir jeg usosial og vil bare gjemme meg under dyna.

Du høres ut som henne, bagateller dette med nerver. Jeg spurte her for å få råd om hva jeg skal foreslå for hundens del, jada selvsagt kommer jeg til å passe han hvis jeg må, men han vil også bli påvirket hvis jeg bare ligger under en dyne og står opp når klokka ringer morgen og kveld. Jeg spør ikke hva jeg skal gjøre for å bli lykkelig og frisk, men hva som er best å si til hun som eier han.

Hun blir borte i 16 dager.

Meget mulig har jeg dine nerver. Jeg har også angst, og er for tiden 100% sykmeldt pga depresjon. Jeg sover også store deler av døgnet. Så nei, jeg bagatelliserer ikke.

Men jeg vet samtidig at et dyr, frisk luft og det å bli tvunget ut av dyna ofte virker positivt, snarere enn negativt.

[Sugerøret]

prøv å se hunden i et annet syn,den vil hjelpe deg faktisk med din depresjon.

Du må faktisk ta vare på den,gi den mat og medisiner,dessuten ut på tur.Da kommer du deg ut,får litt nye impulser,får tanker vekk fra deg selv og dine problemer for en stund

Det er en grunn til at en sier at hund skulle kommet på blå resept.

Når du sier truet med kennel og truet med å ikke vaksinere,må jeg bare spørre om din tante er vel bevart? Hvorfor skal det gå utover hunden at du er dårlig og kansje ikke kan være hundevakt?

Den forstod jeg ikke helt

[Gjest]

Det er en grunn til at en sier at hund skulle kommet på blå resept.

Legen min ba meg vente med psykolog til etter jeg hadde hatt hunden en måned eller to, hatt den i en mnd og det hjelper virkelig på. Ikke all verdens psykologer, anti deppresiver o.l. kunn gjort samme nytten.

Men det er jo bare å fortelle henne hvordan det er, rett og slett. At man ikke greier å ta vare på dyret og at det vil bli forsømt og ikke medisinert.

[AnonymBruker]

Dersom du vet at du ikke orker å ha hunden så er ikke hva som skjer med den ditt ansvar. Det er eieren sitt.

Jeg fikk låne hund en måned da jeg sleit veldig. Den ga meg struktur på dagene. Jeg er b-menneske og det minste jeg ønsket når jeg måtte stå opp var en tur ut i kulda og snøen. Jeg våknet av disse turene. De ga meg energi.

[AnonymBruker]

Takk for svar, jeg kommer til å tenke hundens beste så det vil gå bra, men det er bare ett år siden jeg fikk meg en valp i tro om at det var sunt for meg, etter fem måneder ringte jeg oppretter og fikk valpen omplassert, jeg hadde ikke overskudd og var langt nede. Det går bra med valpen også nå.

Men jeg klarer ikke å tenke på å overta ansvaret for en hund, jeg må opp hver morgen fordi han må ha medisiner som er livsviktige for han og til samme tid daglig. Pratet med tante nå og hun hørte hva jeg sa men sluttet samtalen med å si at du blir sikkert i form. Jeg sa at jeg skal ringe sønnen hennes og fortelle at jeg ikke klarer det, da lä hun på røret. Jeg kjenner henne og hun mener deprsjon er det samme som å ha en dårlig dag, angst vet hun ikke hva er.

Jeg rakk ikke å si at det ikke blir aktuelt å passe hunden, hun la på telefonen. Vet at hun kan motta og lese meldinger men ikke kan skrive dem selv, skal jeg sende en melding

[AnonymBruker]

Takk for svar, jeg kommer til å tenke hundens beste så det vil gå bra, men det er bare ett år siden jeg fikk meg en valp i tro om at det var sunt for meg, etter fem måneder ringte jeg oppretter og fikk valpen omplassert, jeg hadde ikke overskudd og var langt nede. Det går bra med valpen også nå.

Men jeg klarer ikke å tenke på å overta ansvaret for en hund, jeg må opp hver morgen fordi han må ha medisiner som er livsviktige for han og til samme tid daglig. Pratet med tante nå og hun hørte hva jeg sa men sluttet samtalen med å si at du blir sikkert i form. Jeg sa at jeg skal ringe sønnen hennes og fortelle at jeg ikke klarer det, da lä hun på røret. Jeg kjenner henne og hun mener deprsjon er det samme som å ha en dårlig dag, angst vet hun ikke hva er.

Jeg rakk ikke å si at det ikke blir aktuelt å passe hunden, hun la på telefonen. Vet at hun kan motta og lese meldinger men ikke kan skrive dem selv, skal jeg sende en melding

Jeg sliter også med angst, depresjoner og generelt "dårlige nerver" som vi kaller det. Jeg sliter også med ekstremt dårlig søvn og får panikk av tanken på å måtte stå opp tidligere enn vanlig osv. Men hadde jeg måttet, hadde jeg gjort de jeg er glad i. Selv om jeg hadde gruet meg i mange dager i forveien.

Det høres virkelig ut som om DU BØR PASSE DEN HUNDEN for din egen del. Ut fra det jeg leser kan det se ut som om sykdommen din har begynt å gjøre deg en smule egoistisk. fordi du kan har hatt behov for å tenke på deg selv over lengre tid. Du kan vel ha på alarm, gi hunden medisin og så tilbake til sengen eller sove litt på sofaen? Jeg blir nesten sjokkert over det du skriver. Jeg kan forstå at noen har så dårlig psykisk helse at de ikke engang klarer å passe en hund i noen dager, men da bør de bli innlagt og få intensiv behandling.

Jeg synes du skal passe den hunden, deg vil gjøre deg godt, spesielt nå som våren har kommet.

[AnonymBruker]

"Hadde gjort det FOR de jeg er glad i", skulle det stå

[AnonymBruker]

Jeg bor like ved en tante som har en liten hund. Om ikke lenge skal hun til syden og jeg lovte tidlig i vinter at jeg skulle passe hunden hennes. Men nå er jeg blitt syk igjen, sliter med nerver, søvnløs, deprimert... Da kan jeg ikke ta ansvar for andre, ikke uten støtte og hjelp. Hun sier at datteren hennes kan støtte meg og avlaste, og det går ikke inn på henne at datteren hennes faktisk er narkoman og sliter med de enkleste ting. Hun snur dag til natt og er ofte søvnløs, i utgangspunktet har hun sagt at hun stiller opp men over femti prosent av gangene har hun ikke klart å holde avtaler, selv om de er lagt opp etter hennes døgnrytme.

Og dette er en gammel hund, som er frisk og rask men som er avhengig av å få medisiner to ganger daglig til samme tid, dvs at man ikke kan gå tur på natten og sove lenge.

Hvordan skal jeg få tante til å forstå at hun må vurdere kennel eller reise litt senere på ferie (da kommer sønnen hjem fra england og har ingen andre planer enn å dra på hyttetur, med ok forhold til hunden)

Ja, hvordan skal jeg forklare at jeg er syk og når jeg har sagt det sier hun at du lovte. Men argumentet at jeg var ganske frisk i vinter hjelper ikke. Hun har truet med kennel, men det er en hannhund som hisser seg opp og ikke er så veldig sosialisert og med hjerteproblemene hans tror jeg ikke han vil overleve det, bare fremmede osv.

Hvordan kan jeg forklare at hun bør bli hjemme? Hun har også truet med å ikke gi vaksine, men forstod hva jeg mente, men nå er det denne ferien, jeg synes så jævla synd på hunden, han har det ok, men hun får ofte raserianfall og blir hysterisk, men normalt er hun snill.

Hun er i stand til å sende hunden til de evige jaktmarkeder for å få reist mer, grunnen til at hun ikke gjør det er fordi hun får kontakt med datteren sin ved å appelere til hundens beste.

Hvordan gå i dialog om dette uten å såre henne? Skal jeg bare spørre henne rett ut, hva skal jeg spørre om... Jeg kunne dratt til en venninne som har flere dyr, som bor på landet og har hage, men pga hans temperemant mener tante at det godtar hun ikke.

du viste vel i vinter at du kunne få tilbakefall av dine lidelser? Du stiller din tante i en vanskelig situasjon da....tur bestilt osv...

Dette må jo være en fantastisk anledning for deg. Få tanken på noe annet enn dine plager. hund hjelper både på nerver og depresjon. Går du turer med hunden, så blir du trøttere om kvelden også.

[AnonymBruker]

Jeg bor like ved en tante som har en liten hund. Om ikke lenge skal hun til syden og jeg lovte tidlig i vinter at jeg skulle passe hunden hennes. Men nå er jeg blitt syk igjen, sliter med nerver, søvnløs, deprimert... Da kan jeg ikke ta ansvar for andre, ikke uten støtte og hjelp. Hun sier at datteren hennes kan støtte meg og avlaste, og det går ikke inn på henne at datteren hennes faktisk er narkoman og sliter med de enkleste ting. Hun snur dag til natt og er ofte søvnløs, i utgangspunktet har hun sagt at hun stiller opp men over femti prosent av gangene har hun ikke klart å holde avtaler, selv om de er lagt opp etter hennes døgnrytme.

Og dette er en gammel hund, som er frisk og rask men som er avhengig av å få medisiner to ganger daglig til samme tid, dvs at man ikke kan gå tur på natten og sove lenge.

Hvordan skal jeg få tante til å forstå at hun må vurdere kennel eller reise litt senere på ferie (da kommer sønnen hjem fra england og har ingen andre planer enn å dra på hyttetur, med ok forhold til hunden)

Ja, hvordan skal jeg forklare at jeg er syk og når jeg har sagt det sier hun at du lovte. Men argumentet at jeg var ganske frisk i vinter hjelper ikke. Hun har truet med kennel, men det er en hannhund som hisser seg opp og ikke er så veldig sosialisert og med hjerteproblemene hans tror jeg ikke han vil overleve det, bare fremmede osv.

Hvordan kan jeg forklare at hun bør bli hjemme? Hun har også truet med å ikke gi vaksine, men forstod hva jeg mente, men nå er det denne ferien, jeg synes så jævla synd på hunden, han har det ok, men hun får ofte raserianfall og blir hysterisk, men normalt er hun snill.

Hun er i stand til å sende hunden til de evige jaktmarkeder for å få reist mer, grunnen til at hun ikke gjør det er fordi hun får kontakt med datteren sin ved å appelere til hundens beste.

Hvordan gå i dialog om dette uten å såre henne? Skal jeg bare spørre henne rett ut, hva skal jeg spørre om... Jeg kunne dratt til en venninne som har flere dyr, som bor på landet og har hage, men pga hans temperemant mener tante at det godtar hun ikke.

Det er snakk om en liten hund. Det er synd du får lov til å ligge under dyna de og digge dine nerver og angst. Ja, det er vanskelig,men man kan gjøre noe selv.

Hva bruker du tiden til da?

En liten hund krever ikke så veldig mye. En hund tilpasser seg der den er. Går du ut med hunden før du legger deg,så slipper du å stå opp så tidlig. Leste lengre ned hva du svarer,men er det slik at du har bestemt deg for at du IKKE vil. På grunn av angsten,nerver og søvnløshet.

tenk på det som noe positivt som skjer deg. du får selskap av en hengiven skapning, du får tatt ansvar. Du kommer deg ut. Ta med deg hunden i skogen og føl der inne. på tide du glemmer deg selv.

[AnonymBruker]

Jeg har en kronisk sykdom som bl.a. gjør at jeg har lite energi. jeg vil helst ha avtaler etter kl. 14 på dagen. Jeg er jo vant til å styre mine dager selv. allikevel var det ingen problemer da jeg passet en hund. Jeg kom meg opp og ut. Uansett vær. Rett og slett fordi det var et lite vesen som trengte meg. Dette ble slitsomt, men bare positivt.

Jeg tror man har lett for å begrense seg selv og alt som er utenfor egne rutiner blir et ork. Man makter ikke å strekke seg lenger. Man blir i sin egen boble.

Enten må du være helt tydelig på at du ikke ønsker å ha hunden ellers så må du strekke deg litt. Som sagt ditt valg, men du må være tydelig NÅ.

[Tears.of.the.Sun]

Jeg kan ikke fortelle deg hvordan du skal nå fram til hundeeieren, men bare gjør det fort! For hundeeier trenger sikkert tid til å finne noen andre som kan passe hunden. Hun vil vel sikkert ikke ha den på kennel. De færreste vil vel det.

[Linnea Adriana]

Det høres ut som om dette er noe kronisk, i så fall burde du vel sagt at. "Jeg kan kanskje passe, men det er ikke sikkert"

Tror grunnen til truslene er at hun føler hun ikke har noe valg og er fortvilet. Fordi du lovte og passe. Hun har tydeligvis og et annet syn på sykdommen din.

Det har forsåvidt jeg og, skjønner liksom ikke hvorfor du ikke kan passe, for venner av meg som er syke passer kjæledyrene mine med stor glede og er toppen passere, bortsett fra ei venninne som ikke liker dyr da. Mange veldig deprimerte sier jo at det er veldig kos med dyr og at det hjalp dem ut av deprisjonen. Men du er kanskje ikke så glad i hund? Eller du synes det er alt for mye du må gjøre? Hadde vært lettere og svare om du skrev litt mere konkret om hva hunden trengte som du ikke kunne gi? For er det tur hadde kanskje noen andre i nabolaget kunnet gått et par ganger i uka mot litt betaling? Da hadde jo ikke du trengt og gått like mange turer..

Jeg mener ikke at hunden er ditt ansvar, men en har litt ansvar for å holde det en lover, når en har sagt lovet og passe eller ordne noe så ville jeg strekket meg ganske langt. For det stiller folk i en vanskelig situasjon om de stolte på en. Slik som her, reisa er bestilt alt er klart.

[AnonymBruker]

Jeg skal prøve å forklare litt mer. Forstår at dere mener jeg er egoistisk og hvis jeg var nødt ville jeg passet hunden, hvis eieren ble syk foreksempel eller noe annet skjedde. Men jeg er blitt syk og det er en hund som er agressiv mot andre hunder og ofte har rent i slosskamp under turer. Det får jeg angst av og han er verre med meg på tur fordi han merker angsten min for at noe skal skje med han.

Jeg sliter med søvnen og kan sove to timer en natt, ingenting neste natt og da blir angsten verre. Jeg står likevel opp for å holde døgnrytmen og er ikke bare lat og det hender jeg sover til 12 noen dager når jeg endelig får tilbake søvnen og da kan jeg sove i ett døgn eller to. Hvis jeg passer han må jeg opp tidlig hver morgen på grunn av medisinene han må ha til faste tider, ikke fordi jeg ikke kan gå tur på natten og dermed utsette morgenturene.

Han er veldig fin i gemyttet selv om han ikke er så godt sosialisert og jeg har merket at han blir depressiv og bare ligger og trykker når jeg har passet han og i de periodene jeg har slitt. Det gjør meg enda mer nedtrykt, følelsen av at jeg ikke kan gi en hund oppmerksomhet og positiv input.

Jeg planla ikke å bli syk igjen, har flere diagnoser og det er komplisert. Burde hun ikke vite at jeg stod i fare for å bli syk igjen siden det har vært et mønster i mange år? Er alt ansvaret mitt hvis hun må avlyse ferien? Hun har pratet om muligheten for å avlyse pga sin egen helse, det er en fysisk sykdom men det går bedre med henne nå. Men når jeg forklarer at jeg er blitt psyksis syk igjen, mener hun at jeg bare skal ta meg sammen og det samme mener dere?

[AnonymBruker]

Ja, det er ditt ansvar at du ikke sa ifra at du kunne bli syk igjen. Det er jo du som lever med deg selv og er nærmest til å si ifra om sånne ting. Har du gitt tanten din et klart ja, så forholder hun seg til det og det skjønner jeg veldig godt. Du er nødt til å begynne å ta litt mer ansvar for deg selv.

Kan det være at grunnen til at du blir sykere nå, nettopp er fordi du vet at om ikke lenge må du ta hånd om en hund, og ikke bare kan suse rundt og tenke på deg selv hele tiden?

Det høres ut for meg som du enten trenger kjempemye hjelp, og burde vært innlagt og fått nær oppfølging. Eller så må du bare rett og slett ta deg sammen. Verden dreier seg ikke bare om deg. Det er bare en person som kan gjøre livet ditt bedre, og det er deg selv. Du har ansvar for ditt eget liv, og veldig lite her i livet blir bedre av å ha fokus kun på deg selv og problemene du har.

[Linnea Adriana]

Jeg skal prøve å forklare litt mer. Forstår at dere mener jeg er egoistisk og hvis jeg var nødt ville jeg passet hunden, hvis eieren ble syk foreksempel eller noe annet skjedde. Men jeg er blitt syk og det er en hund som er agressiv mot andre hunder og ofte har rent i slosskamp under turer. Det får jeg angst av og han er verre med meg på tur fordi han merker angsten min for at noe skal skje med han.

Har det hendt når du har gått tur med den og?

Skjønner mer av problemet

[AnonymBruker]

Ja, det er ditt ansvar at du ikke sa ifra at du kunne bli syk igjen. Det er jo du som lever med deg selv og er nærmest til å si ifra om sånne ting. Har du gitt tanten din et klart ja, så forholder hun seg til det og det skjønner jeg veldig godt. Du er nødt til å begynne å ta litt mer ansvar for deg selv.

Kan det være at grunnen til at du blir sykere nå, nettopp er fordi du vet at om ikke lenge må du ta hånd om en hund, og ikke bare kan suse rundt og tenke på deg selv hele tiden?

Det høres ut for meg som du enten trenger kjempemye hjelp, og burde vært innlagt og fått nær oppfølging. Eller så må du bare rett og slett ta deg sammen. Verden dreier seg ikke bare om deg. Det er bare en person som kan gjøre livet ditt bedre, og det er deg selv. Du har ansvar for ditt eget liv, og veldig lite her i livet blir bedre av å ha fokus kun på deg selv og problemene du har.

Du virker maktsyk når du kan svare på denne måten.

Har det hendt når du har gått tur med den og?

Skjønner mer av problemet

Ja vi bor ikke langt unna og jeg lufter han sikkert to-fire ganger i uka på dagtid , men det har jeg ikke gjort i det siste fordi jeg er blitt verre. Jeg får bare angst hvis jeg blir alene om ansvaret for lenge etter at tvangsnevrosen dukket opp igjen og masse negative tanker om meg selv. Det verste er at jeg ikke får sove, og får mer angst pga det. Jeg er aldri uthvilt og føler til tider at jeg holder på å renne over av maktesløshet. Det har ikke noe med at jeg er glad eller ikke i hunder, men at jeg ikke er frisk og samtidig er psykiateren min sykemeldt og jeg har ingen å prate om dette. Ville virkelig dere som har hunder eller andre dyr overlatt ansvaret til en som er syk samme om det er psykisk eller fysisk når tilstanden er blitt forverret?

Hvis jeg hadde brukket benet, burde ikke tante ha ringt andre og hatt back-up lenge før hun spurte meg?

[Tonus]

Huff, skjønner at situasjonen ikke er mye grei for deg... Folk som ikke tar psykisk sykdom for å være nettopp sykdom er ikke lette å ha med å gjøre. Spørs om hun hadde vært like bastant og vanskelig om du hadde hatt lungebetennelse og feber for eksempel

Samtidig så er det jo selvfølgelig kjipt for henne at du har lovt å passe hunden, men nå ikke har mulighet, men sånn er det nå engang. Hvis du vet at du ikke kommer til å klare å ta skikkelig vare på hunden så må du jo nesten prøve å få henne til å forstå det.

Håper det ordner seg, for jeg har virkelig medfølelse og forståelse for hvordan det er å deale med sånne.