Jeg er klar for barn - ikke han

[Gjest Nygift]

Jeg lurer på om det er noen som har noen forslag til hvordan jeg skal håndtere dette? Jeg er klar for barn, det er ikke mannen min. Vi har vært sammen i fem år, gift i ett år. Vi har helt siden vi møttes vært enige om at vi vil ha fått alle barna vi skal ha, innen vi er 30 år. Dette nærmer seg stadig mer, og ingen barn er på vei. Jeg føler meg klar for dette etterhvert, men det gjør altså ikke mannen min. Han er under omskolering nå, og vi vil nok være oppunder 30 år før han er ferdig med studiene. Jeg forstår han, i forbindelse med studier vil dette kanskje være et uheldig tidspunkt å få barn på. Men jeg føler meg klar for barn, og ønsker ikke vente fire-fem år på at han skal være ferdig med alt av studier. Samtidig ønsker jeg ikke å presse ham heller, det vil det ikke komme noe godt ut av! Noen som har noen hjelpende ord? Jeg er i villrede når det gjelder hvordan jeg skal håndtere dette...

[Gjest pysepusen]

Jeg snakket med min mann og sa hvor inderlig jeg ønsket meg barn. Han var veldig klar på at han ville vente. Så vi ventet. Innimellom spurte jeg hvordan han lå an og til slutt sa han at det var greit Har ikke tro på å presse dem, men disse mennene synes nå det er veldig skummelt med en liten baby også så de må venne seg til tanken.

[AnonymBruker]

Jeg lurer på om det er noen som har noen forslag til hvordan jeg skal håndtere dette? Jeg er klar for barn, det er ikke mannen min. Vi har vært sammen i fem år, gift i ett år. Vi har helt siden vi møttes vært enige om at vi vil ha fått alle barna vi skal ha, innen vi er 30 år. Dette nærmer seg stadig mer, og ingen barn er på vei. Jeg føler meg klar for dette etterhvert, men det gjør altså ikke mannen min. Han er under omskolering nå, og vi vil nok være oppunder 30 år før han er ferdig med studiene. Jeg forstår han, i forbindelse med studier vil dette kanskje være et uheldig tidspunkt å få barn på. Men jeg føler meg klar for barn, og ønsker ikke vente fire-fem år på at han skal være ferdig med alt av studier. Samtidig ønsker jeg ikke å presse ham heller, det vil det ikke komme noe godt ut av! Noen som har noen hjelpende ord? Jeg er i villrede når det gjelder hvordan jeg skal håndtere dette...

Du får rett og slett vente.

[sequin]

man må jo nesten bare møte hverandre på halvveien når det kommer til barn, begge må føle klar for noe slikt.

[Gjest Nygift]

Jeg snakket med min mann og sa hvor inderlig jeg ønsket meg barn. Han var veldig klar på at han ville vente. Så vi ventet. Innimellom spurte jeg hvordan han lå an og til slutt sa han at det var greit Har ikke tro på å presse dem, men disse mennene synes nå det er veldig skummelt med en liten baby også så de må venne seg til tanken.

Tusen takk for godt svar =)

[Gjest Gjest]

Ønkser du å fortsette livet med han må du vente til han er klar, har det vært meg som ble tvunget til far hadde det blitt skillmisse.

Det å glemme pillen er en dårligløsning på et fortsatt samliv.