Er psykiatrien virkelig så ille?

[Gjest Hikken]

Jeg syns ikke jeg leser annet en hvor grusom psykiatrien i norge er, med tvang som å ligge i belter i flere døgn i strekk, tvangsmedisinering, respektløse leger og sykepleiere som nærmest håner deg og legger deg inne på isolat. Men er det virkelig så ille overalt? Jeg er psykisk syk, trenger hjelp, men tør ikke søke hjelp etter alle skrekkhistoriene om tvang.

[Gjest ringdue]

Har fått god hjelp av psykiatrien jeg, på alle plan. Det er nok bare skrekkhistoriene du hører om og biter deg merke i.

[Gjest Gjest]

Jeg syns ikke jeg leser annet en hvor grusom psykiatrien i norge er, med tvang som å ligge i belter i flere døgn i strekk, tvangsmedisinering, respektløse leger og sykepleiere som nærmest håner deg og legger deg inne på isolat. Men er det virkelig så ille overalt? Jeg er psykisk syk, trenger hjelp, men tør ikke søke hjelp etter alle skrekkhistoriene om tvang.

Hvordan de oppfører seg henger jo nøye sammen med hvordan du opptrer og hva som er din sykdom. Hvis du oppfører deg voldsomt og truende mot dem så kommer kanskje tvang inn i bildet,ja. Spesiellt hvis du er psykotisk i "gjerningsøyeblikket" og ikke vil høre når de snakker eller ta tablett frivillig, og de føler at de må beskytte andre, seg selv og deg mot din egen utagering av sykdommen.

Det ligger jo litt i folk sin sykdom også, at de mener psykiatriske folk er jævler, -når de ikke er der frivillig og hater alt som skjer med dem der.

Hvis du kom dit og sa du har en sykdom/lidelse og trengte hjelp, så er del svæært liten sjans for at noen var uvennlig og brukte tvang mot deg.

Det er faktisk større sjans for å bli avvist siden de har dårlig kapasitet og bruker ressursjene på de som er skikkelig, skikkelig psyk (og trenger det aller mest) men som vil ha hjelpen aller aller minst pga årsaksforhold ved sin sykdomstilstand (Og da er det klart at det er skrekkhistoriene man får hørt, når de med gladhistorier eller ingen historier aldri får slippe til annet enn hos dyre (private) psykologer...)

Hilsen en med årelang erfaring fra psykiatrien (som faktisk er skuffa pga skulle gjerne hatt bedre/mer hjelp, men som jeg ikke fikk av dem...)

[Gjest Raggy]

Jeg har aldri opplevd tvang. Har vært veldig syk.

Hadde en dårlig opplevelse hos en privat psykolog som egentlig bare ga meg medisiner. Medisinene hjalp veldig mye, brukte cipralex.

Kom inn på dps etterhvert, der opplevde jeg en helt annen kompetanse hos psykriater. Mitt beste råd er å be om en henvisning til dps via fastlegen din.

Dps er den avd av sykehuset.

Dette er lettere enn å bruke andre/private psykologer, for gjør du det må du sitte med en liste å ringe rund for å få time. Dette opplevde jeg som veldig vanskelig..

Du bør se det litt sånn at om du hadde brekt beinet hadde du såklart oppsøkt lege, psykisk sykdom trenger behandlig på lik linje som at et brekt bein behøver gips:)

[Nana]

Jeg har overhodet ikke opplevd det sånn, heller tvert i mot

Er nok bare de få enkelthistoriene som kommer frem i media, vi hører aldri om de tusenvis som har alt å takke psykiatrien på

Og en ting til... de som står fram med sånne historier... ikke for å være ufin men de har jo gjerne en psykisk lidelse eller det er pårørende som har fått fortalt av en med psykisk lidelse og da kan kanskje ting bli oppfattet annerledes enn det virkeligheten er. Min personlige erfaring er ihvertfall at medpasienter ville gå til avisen etc fordi de følte seg urettferdig behandlet men de ble jo ikke det - når de var i en helt annen virkelighet enn oss andre så må jo enkelte forholdsregler bli tatt.

[AnonymBruker]

Jeg har i det store og hele vert veldig fornøyd med psykiatrien.

Jeg har vert inne i systemet nå i 10 år. Jeg har vert innlagt på psyk ganske mange ganger og har stort sett bare hatt gode opplevelser der.

Fra ungdomspsyk har jeg kjempe gode minner og savner enda noen av menneskene som jobbet der når jeg var innlagt.

Jeg har hatt noen behandlere opp igjennom som jeg ikke har klaffet med, men det må man jo regne med. Det er jo bare noen mennesker man ikke føler at man klarer å snakke med.

Jeg hadde en behandler i 5-6 år samenhengene, han var helt fantastisk! Han var med meg i den hardeste perioden i livet mitt med selvskading og selvmordsforsøk. Han ga meg den rette behandlingen jeg trengte den gang. Det var han som fikk meg på tanken at jeg burde bli innlagt. Det var aldri noe tvang. Han anbefalte det han synes ville være det beste for meg og det var det absolutt.

For noen år siden måtte jeg bytte behandler og endte først opp med en dame jeg ikke klaffet med i det hele tatt. Da spurte jeg fastlegen min om jeg kunne få bytte. Det fikk jeg uten problem og nå har jeg en veldig flink dame. Hun har jeg hatt nå i 3 år ca.

Jeg har ikke opplevd feilmedisinering heller. Jeg har prøvd ut medisiner som ikke har hatt funksjon på meg, men når jeg har byttet til en annen som skal hjelpe for samme greiene så har den funket.

Jeg har stort sett bare blitt møtt med respekt innenfor helsevesenet. Det er klart at der har vert noen sure tryner, men det finner man innenfor alle jobber.

Det viktigste er at du er villig til å motta hjelp selv har jeg erfart. Når jeg har vert vrang så har jeg følt at behandlerene mine har blitt vrange også. Men de har jo bare prøvd å hjelpe, noe jeg ikke klarte å se når jeg egentlig var lei og ikke ville ha mere hjelp. Glad jeg har fortsatt til tross for tider hvor det har vert kjipt å gå.

Nå er jeg som sakt på 10året av min psykiske sykdom og har aldri hatt det bedre. Jeg klarer meg kjempe bra i hverdagen, har ikke vert innlagt nå på ca 4 år, heller ikke skadet meg selv på like lang tid. Det finnes veldig fantastiske mennesker der ute.

Håper virkelig du tar i mot hjelp

Ble litt langt dette og tror jeg velger å ta det som anonym pga mye innformasjon

[Gjest DR]

Jeg syns ikke jeg leser annet en hvor grusom psykiatrien i norge er, med tvang som å ligge i belter i flere døgn i strekk, tvangsmedisinering, respektløse leger og sykepleiere som nærmest håner deg og legger deg inne på isolat. Men er det virkelig så ille overalt? Jeg er psykisk syk, trenger hjelp, men tør ikke søke hjelp etter alle skrekkhistoriene om tvang.

Da har du nok bare blitt skremt. Tvang brukes kun i så alvorlige tilfeller at personene er i akutt fare for seg selv eller andre. F.eks. alvorlige psykoser. Da må man bruke dette for å beskytte, og det er jo viktig. Respektløse leger og sykepleier kan sikkert forekomme, som innen alle yrker. Du har sikkert vært borti en respektløs lærer eller noe i ditt liv også. Men noen ganger må leger være strenge, til pasientens beste.

[Kala]

Jeg er innlagt på et psykiatrisk senter nå, frivillig. Og jeg er så utrolig glad for avgjørelsen jeg tok om å søke innleggelse. Behandlerne og miljøterapeutene er veldig dyktige og står på for å hjelpe meg i å hjelpe meg selv. Bit deg merke i det jeg sier her, man må også hjelpe seg selv og ikke legge absolutt alt i hendene til behandleren og forventer at det skal holde for å få en bedring i livssituasjonen.

Det er viktig å se an folkene som kritiserer psykiatrien. Mange har nok hatt et uheldig møte, som man kan få på så mange områder i livet. Men mange av de som er negativt innstilt har også en eller flere diagnoserer som gjør de disponert for å tolke hendelser og uttalelser fra helsepersonellet innen psykiatrien i værste mening.

Inntrykket mitt av noen av mine medpasienter som er veldig kritisk, og paranoide mot behandlerne sine, viser liten eller ingen vilje til å ta i et tak selv. De viser også en egen evne til å vri om på personellets intensjoner eller uttalselser til noe veldig negativt og kritikkverdig. Jeg har ofte blitt overrasket over hvordan de har klart å fordreie tilsynelatende uskyldige eller godhjertede uttalelser til noe veldig negativt og ondhjertede intensjoner. Dette har jeg knyttet opp i mot en eller annen diagnose de måtte ha. Andre igjen er veldig opphengt i hvordan ting ikke er, og hvordan ting burdte være, også glemmer de at behandlerene er mennesker og de nekter å stole på at behandleren vil hjelpe de.

Ja, det er noe press innen psykiatrien, men jeg har sett det som positivt press innenfor trygge rammer. Desverre er det mange som har blitt innlagt når de ikke har vært klar for å motta behandling, da kan mye gå på tverke som ellers med vilje og motivasjon for å motta behandling ville gjort underverker for å ta et skritt fremover i sin egen livssituasjon.

Vær litt kritisk til det du hører, og hør på signalet du får fra deg selv om å søke hjelp.

Lykke til, dette klarer du. Om du er klar for å endre din nåværende situasjon

[AnonymBruker]

Jeg har en i familien som har blitt tvangsinnlagt, men det skal mye til altså. Denne personen stod i fare for seg selv og andre da h*n ble innlagt.

Jeg har bare gode opplevelser med dps som er en helt annen avdeling.

[Gjest Hikken]

Hvordan de oppfører seg henger jo nøye sammen med hvordan du opptrer og hva som er din sykdom. Hvis du oppfører deg voldsomt og truende mot dem så kommer kanskje tvang inn i bildet,ja. Spesiellt hvis du er psykotisk i "gjerningsøyeblikket" og ikke vil høre når de snakker eller ta tablett frivillig, og de føler at de må beskytte andre, seg selv og deg mot din egen utagering av sykdommen.

Kan de legge deg belter om du nekter å ta en tablett?!

Hva om man blånekter å gå ut i fellesarealet, og heller sitter inne på rommet sitt, kan de bruke makt på å få deg ut?

Endret 16. april 2011 av Hikken

[Gjest Lacus]

Kan de legge deg belter om du nekter å ta en tablett?!

Hva om man blånekter å gå ut i fellesarealet, og heller sitter inne på rommet sitt, kan de bruke makt på å få deg ut?

Ikke meg du quotet, men jeg svarer.

Nei de legger deg ikke i belter om du ikke tar en tabelett. De tvinger deg heller ikke ut i felles arealet om du ikke ønsker det.

Har nektet på begge deler når jeg har vert innlagt og de har aldri brukt tvang på meg.

[AnonymBruker]

De bruker ikke belter så fort du nekter noe, men blir du voldelig da er nok ikke beltene langt unna.

[Gjest Hikken]

De bruker ikke belter så fort du nekter noe, men blir du voldelig da er nok ikke beltene langt unna.

Hva slags type vold? hvor lenge er det lov å ligge i belter? Så en dokumentar om en mann som måtte ligge 4 døgn i belter, og det hørtes ut som et helvete.

[Nana]

De bruker ikke belter så fort du nekter noe, men blir du voldelig da er nok ikke beltene langt unna.

Du må være ganske voldelig/farlig før du blir lagt i belter. Det er det siste de prøver. Og de tvinger deg ikke til noe som helst, jeg lå under dynen i ukesvis uten å gå verken her eller der og fikk maten inn på rommet etc. De pusher men de tvinger ikke. Etterhvert som de ser du blir bedre så pusher de deg litt på å gå inn på fellesarealet f.eks en gang for å se. Delta på aktiviteter en gang etc.

[AnonymBruker]

Blir du voldelig mot deg selv eller andre så kommer beltene ganske fort, for sikkerheten.

De vil nok prøve mye overtalelse for å få deg ut til fellesarealene om de mener det er bra for deg, etterhvert. Men de tar ting gradvis, etter din fart.

De aller, aller fleste får god hjelp.

Lykke til!

[Gjest LR]

Jeg er innlagt på et psykiatrisk senter nå, frivillig. Og jeg er så utrolig glad for avgjørelsen jeg tok om å søke innleggelse. Behandlerne og miljøterapeutene er veldig dyktige og står på for å hjelpe meg i å hjelpe meg selv. Bit deg merke i det jeg sier her, man må også hjelpe seg selv og ikke legge absolutt alt i hendene til behandleren og forventer at det skal holde for å få en bedring i livssituasjonen.

Det er viktig å se an folkene som kritiserer psykiatrien. Mange har nok hatt et uheldig møte, som man kan få på så mange områder i livet. Men mange av de som er negativt innstilt har også en eller flere diagnoserer som gjør de disponert for å tolke hendelser og uttalelser fra helsepersonellet innen psykiatrien i værste mening.

Inntrykket mitt av noen av mine medpasienter som er veldig kritisk, og paranoide mot behandlerne sine, viser liten eller ingen vilje til å ta i et tak selv. De viser også en egen evne til å vri om på personellets intensjoner eller uttalselser til noe veldig negativt og kritikkverdig. Jeg har ofte blitt overrasket over hvordan de har klart å fordreie tilsynelatende uskyldige eller godhjertede uttalelser til noe veldig negativt og ondhjertede intensjoner. Dette har jeg knyttet opp i mot en eller annen diagnose de måtte ha. Andre igjen er veldig opphengt i hvordan ting ikke er, og hvordan ting burdte være, også glemmer de at behandlerene er mennesker og de nekter å stole på at behandleren vil hjelpe de.

Ja, det er noe press innen psykiatrien, men jeg har sett det som positivt press innenfor trygge rammer. Desverre er det mange som har blitt innlagt når de ikke har vært klar for å motta behandling, da kan mye gå på tverke som ellers med vilje og motivasjon for å motta behandling ville gjort underverker for å ta et skritt fremover i sin egen livssituasjon.

Vær litt kritisk til det du hører, og hør på signalet du får fra deg selv om å søke hjelp.

Lykke til, dette klarer du. Om du er klar for å endre din nåværende situasjon

Går det an å spørre hva du ble innlagt for? Jeg har vurdert innleggelse, men vet ikke hva man kan bli innlagt for, og hvor ille ting må være for å gjøre det.

[Gjest Hikken]

Blir du voldelig mot deg selv eller andre så kommer beltene ganske fort, for sikkerheten.

De vil nok prøve mye overtalelse for å få deg ut til fellesarealene om de mener det er bra for deg, etterhvert. Men de tar ting gradvis, etter din fart.

De aller, aller fleste får god hjelp.

Lykke til!

Får man lov til å ha med seg PC? Eller tar de den ifra deg om du nekter å forlate rommet?

[Gjest Gjest #3]

Hva slags type vold? hvor lenge er det lov å ligge i belter? Så en dokumentar om en mann som måtte ligge 4 døgn i belter, og det hørtes ut som et helvete.

Det er jo selvsagt ditt valg, om du vil tro at du kommer til å oppføre deg nøyaktig som det denne mannen gjorde. Det programmet var vinklet av journalisten til å vise han fordelaktig, så folk skulle få medfølelse med han. Ingen ligger der aleine uten tilsyn eller skikkelig vurdering, sammenhengende i 4døgn, og bruker de tvang kommer en nemd for å snakke med deg etterpå og høre om du vil levere inn formell klage til fylkeslegen.

Men moren hans var sint og lei seg for at ingenting annet kunne hjelpe hennes sønn, og at han ikke blir frisk av en kronisk sykdom. Hun trengte å skylde på noen for å hjelpe sine egne følelser. Vi fikk aldri vite hvordan han utagerte i ¤ døgn som ga hjemmel for å bruke belter så han ikek raserte stedet og skadet andre persone og seg selv.. De framstilte han som offer i det programmet.

Men hvis du tror du er som han, og vil være voldsom, uberegnelig og rasere på sykehuset hver gang du kommer til behandling, kan det jo hende du vil oppleve tvang...

Men ellers så er det vel værre for deg å leve med plagene sykdommen gir deg enn å unngå psykiatrien fordi noen andre pasienter merker konsekvenser av at de oppfører seg voldelig, farlig og truende når de er syk.

[Gjest Gjest#3]

Får man lov til å ha med seg PC? Eller tar de den ifra deg om du nekter å forlate rommet?

Hvis du nekter å forlate rommet vil de være mer opptatt av det enn å nekte deg ting.

De er ikke foreldre som straffer deg.

Nekter du alt de tilbyr, så vil du ganske enkelt bli sendt hjem til deg selv og privat psykolog, siden du ikke vil ta imot hjelpen deres.

[Gjest Hikken]

Det er jo selvsagt ditt valg, om du vil tro at du kommer til å oppføre deg nøyaktig som det denne mannen gjorde. Det programmet var vinklet av journalisten til å vise han fordelaktig, så folk skulle få medfølelse med han. Ingen ligger der aleine uten tilsyn eller skikkelig vurdering, sammenhengende i 4døgn, og bruker de tvang kommer en nemd for å snakke med deg etterpå og høre om du vil levere inn formell klage til fylkeslegen.

Men moren hans var sint og lei seg for at ingenting annet kunne hjelpe hennes sønn, og at han ikke blir frisk av en kronisk sykdom. Hun trengte å skylde på noen for å hjelpe sine egne følelser. Vi fikk aldri vite hvordan han utagerte i ¤ døgn som ga hjemmel for å bruke belter så han ikek raserte stedet og skadet andre persone og seg selv.. De framstilte han som offer i det programmet.

Men hvis du tror du er som han, og vil være voldsom, uberegnelig og rasere på sykehuset hver gang du kommer til behandling, kan det jo hende du vil oppleve tvang...

Men ellers så er det vel værre for deg å leve med plagene sykdommen gir deg enn å unngå psykiatrien fordi noen andre pasienter merker konsekvenser av at de oppfører seg voldelig, farlig og truende når de er syk.

Hvor stor er egentlig sjansen for at klagen man sender inn vil bli fulgt opp og få konsekvenser?