Ulikt livssyn i et forhold

[silje86]

Hva mener du om å inngå et forhold med en som ikke har samme livssyn som deg? Jeg er selv kristen og har vært sammen med flere som ikke er det. Litt av grunnen er nok at jeg synes det kan være vanskelig å treffe "likesinnede". Fikk et tips av en venn som hadde funnet sin kjæreste på www.kristendate.no, nå har jeg også opprettet en profil der og håper å finne en partner som deler mitt livssyn

Dersom du er kristen, kunne du vært sammen med en som ikke er det? Eller visa versa?

[Gjest Tjoms]

Jeg kan godt være sammen med en som er kristen, men det kommer an på hvordan han praktiserer kristendommen. Noen ber før hvert måltid, går i kirken hver søndag osv, mens andre gjør ingen ritualer. Jeg er ikke kristen selv, så min partner måtte ha vært kristen-light, hvis du skjønner hva jeg mener.

[AnonymBruker]

Jeg har en kristen oppdragelse, men som voksen har jeg valgt å ikke delta aktivt i en menighet. Jeg tror faktisk jeg vil velge en ikke-troende over en som pushet meg til å bli med i kirka/menigheten hans.

Om man er sterkt knyttet til kristenkulturen stiller det seg nok annerledes. Hadde jeg vært aktiv i kristen sammenheng ville jeg nok funnet en likesinnet for ikke å føle at jeg enten måtte overbevise kæresten eller velge mellom kjæresten og resten av omgangskretsen i mange sammenhenger.

Lykke til

[AnonymBruker]

Kunne helt sikkert leve med at partneren min ikke er kristen, så lenge hun ikke har altfor negative følelser overfor Kirken. Det hadde f.eks aldri vært aktuelt for meg å slutte å gå i kirken på søndager/helligdager.

[Gjest Eugene Onegin]

jeg kan bare være sammen med ei som er agnostiker

[Gjest Fikira]

Nei, kunne ikke vært med en som er religiøs.

At man har litt likt syn på realiteten man selv har er ikke så dumt.

[chikako]

Jeg kunne godt vært sammen med en som var religiøs. Jeg kommer fra en familie hvor de er sterkt troende katolikker, så jeg er litt vant til eksentrisk religiøsistet. Jeg er selv agnostiker, kjæresten min er ateist. Han trodde først jeg var katolikk, siden familien er det, men lot ikke det komme i veien for dette herlige forholdet, heldigvis.

Jeg tror det er lurt å vite hvor man står, og å prøve å finne noen med samme grunnverdier som en selv, men at man fort utelukker gode partnere hvis man bestemmer seg om ting man ikke vil ha på forhånd.

[Windsor]

Jeg har mistet troen(hoho...) på at jeg kan fungere i et kjæresteforhold med religiøse. Jeg har blitt mer og mer bevisst på at jeg faller for sterke jenter og det utelukker de som må ha en usynlig fantasivenn å støtte seg til. Det er like sexy som å bo hjemme hos mamma.

Blir de enda mer kristne (f.eks ønsker at eventuelle barn skal døpes) så blir det naturligvis enda verre. Å ha kristne i venneflokken, på jobben og i familien går helt greit, men kjærester stilles det høye krav til

[Gjest Eithne]

Ikke noe problem å ha ekteskapet eller for den saks skyld gode vennskapsforhold med noen som ikke tror. Min mann hører ikke til samme tro som meg, men vi har en gjensidig respekt. Barna blir oppdratt Katolsk og han er veldig støttende her. Dette var noe vi diskuterte i 1 år før vi giftet oss når vi deltok på ekteskaps forberedelse samtaler sammen med pateren som skulle vie oss.

De fleste av vennene mine er IKKE troende. Humanister osv, men vi har aldri opplevd noe problemer med hverandre. Det handler om respekt for hverandre. Jeg trør ikke min tro nedover hode på andre og de respekterer faktum at jeg går på Messe hver Søndag, at jeg underviser og er veldig aktiv innenfor Kirken.

[Gjest Spinell]

Mannen og jeg har ulik tro, uten at det er noe stort problem for oss. Han er kristen, jeg er humanist. Ingen av oss er aktive "utøvere" av troen vår, og religiøsitet eller mangel på sådan har lite å si i hverdagen vår.

Jeg kunne ikke vært sammen med en som levde hele sitt liv innenfor en menighet, med møter, bibelgrupper, studieringer, kun hørte kristenmusikk, handlet i kristenbokhandler og ellers vektla at all kultur skal være kristenkultur. På den annen side ville neppe en som levde et slikt liv ønsket å dele livet sitt med meg, heller

[Ekerilar]

jeg kan bare være sammen med ei som er agnostiker

Enten hun er religiøs eller ikke-religiøs?

[Yoshi]

Har giftet meg med en mormoner og det går da strålende. Jeg var ateist da vi møttes, men har nå endret min tro radikalt. Jeg er ikke religiøs og tror ikke på Gud, men er blitt mer åndelig. Min mann innrømmer faktisk at jeg er blitt mer åndelig enn han selv. Og det uten at jeg er religiøs på noen måte. Jeg tror dog at min ekteskap med ham åpnet meg mer opp for åndelige opplevelser og jeg forstår han bedre nå enn da vi først ble sammen. Den gang lo jeg av hans opplevelser, mens nå er det jeg som "strengt" forteller han om å be hvis han sliter med noe.

Det eneste kriteriet jeg stilte for ham, var at våre barn ikke skal døpes før de er minst tenåringer og har valgt det helt og fult selv. Dette var han heldigvis helt enig i.

Jeg tror det er bare bra å ha et forhold med en som har en anne tro. Vi utfyller hverandre veldig

Men er det ingen intressante i kirken du går i? De burde du vel møte flere med din tro hvis det er det du er ute etter?

[Snop]

Jeg kan godt være sammen med en som er kristen, men det kommer an på hvordan han praktiserer kristendommen. Noen ber før hvert måltid, går i kirken hver søndag osv, mens andre gjør ingen ritualer. Jeg er ikke kristen selv, så min partner måtte ha vært kristen-light, hvis du skjønner hva jeg mener.

Jeg har aldri i mitt liv møtt en eneste kristen som ber før hvert måltid Men jeg skjønner hva du mener likevel!

For å svare på TS sitt spørsmål: Jeg er kristen, og de fleste jeg har vært sammen var ikke det. Jeg gikk nettopp ut at et veldig seriøst forhold som varte i 3 1/2 år, men de forskjellige livssynene våre kom og beit oss i rumpa til slutt...

For det første innebærer det en viss ensomhet når jeg er sammen med en som ikke tror. Jeg går i kirka og ser kjæresteparene der som har felles venner og verdier, og går sammen i det som tross alt er det viktigste i deres liv. Ja, når man skal dele livet sammen, handler det jo om å gå samme vei i livet, jeg synes det blir vanskelig med den store avstanden i hverandres liv, om dere skjønner.

Det skal sies at han hadde 100% respekt for min tro, og jeg hadde 100% for at han ikke trodde. Vi maste aldri på hverandre på det området.

Nei... den neste mannen i mitt liv må være på bølgelende med meg i livssynet