Hvordan ta opp tanker og bekymringer med barnehagen?

[AnonymBruker]

Hei!

Vi har et barn på småbarnsavdeling i en bhg hvor det også er en gutt som er veldig voldsom av seg. Denne gutten er blant de eldste her og dermed også av de større fysisk. Vårt barn er blant de minste og både forstår og skjønner mindre enn denne gutten.

Jeg har fra dag 1 observert at denne gutten er veldig voldsom av seg. Det er alltid mye liv rundt han, f.eks. er han svært utålmodig, høylytt og fysisk med de andre barna. Når barna skal kle på seg for å gå ut, må de f.eks. alltid ta han først, ellers "klikker" det og river da luer, votter, sko av de påkledde barna. De ansatte hjelper derfor alltid han først, for at han skal slippe å vente. Dette er jo fint, men når han da er ferdig påkledd og må vente til en voksen kan følge med ut, blir det problemer også der. Da hyler han fordi han vil ut, dytter til de andre barna slik at de faller, slår både ansatte og barn eller sparker og slår i døren.

Vårt barn har i det siste begynt med lignende fakter her hjemme, bl.a. ekstrem sint hyling, dytting og generell hard fysisk oppførsel. Noe av det er selvsagt en del av et barns normale utvikling (grensetesting osv.), men mye av det er så påfallende likt oppførselen til denne gutten at jeg ikke kan la være å koble dette sammen. Hos oss er det ikke ille (enda) og det er heldigvis sjeldent vi har "full krig" her. Men jeg blir så bekymret for at denne guttens oppførsel og adferd bare kan medføre (enda mer) negativ påvirkning på vårt og de andre barna.

Er jeg helt urimelig dersom jeg ønsker å snakke med bhg om disse bekymringene? Ønsker IKKE å legge skylden på dette barnet og jeg vet at de ansatte er litt ekstra obs på denne gutten, men jeg lurer på om de gjør nok her. Synes det har blitt verre og verre og den fysiske delen med dytting, slåing osv. er nå blitt, etter min mening, over grensen voldsom.

Dette ble skrevet i all hast og mulig noe av det kan misforstås, men jeg presiserer altså at jeg IKKE på noen som helst måte ønsker å peke ut denne gutten på en negativ måte, jeg er bare bekymret for den negative påvirkningen han kan ha i forhold til mitt barn.

Takk for innspill!

[AnonymBruker]

Synes absolutt at dette er noe du bør kunne ta opp med personalet. Jeg får inntrykk av at deres måte å "takle" gutten på er begrunnet i hva som er enklest der og da, men kanskje ikke så veldig gjennomtenkt.

Hvis dette virkelig er et så stort problem som du beskriver det som, så burde kanskje denne gutten utredes i forhold til adferdsproblemer? Samtidig har barnehagen taushetsplikt, så de har ikke lov til å fortelle deg om dette er noe de har vurdert.

[Gjest pysepusen]

Jeg hadde absolutt tatt dette opp med barnehagen og krevd at noe skulle gjøres. Om det ikke skjer noe innen rimelig tid hadde jeg gått lenger "opp". Ikke bare for ditt barns skyld (men for deg så er det jo det som er viktigst og jeg hadde ikke vært redd for å formidlet det), men også for han stakkars gutten sin skyld.

[Gjest Annaires]

Dytting og slåing er jo en fase de aller fleste barn går gjennom, så der kan jo bare være at barnet ditt følger utviklingen i stedet for at "han tar etter det andre barnet".

[fruBeist]

Dytting og slåing er jo en fase de aller fleste barn går gjennom, så der kan jo bare være at barnet ditt følger utviklingen i stedet for at "han tar etter det andre barnet".

Barn i den alderen det er snakk om tar fort etter andre barn, jeg har sett tendenser. Ikke bare med dytting og slåing, men andre ting som å grise med maten, unødvendig roting med leker, og spising av sand i sandkassa. Hørt uttrykket "Ape se, ape gjøre"? Jeg ser det i barnehagen hver dag. På det meste.

Jeg synes du skal ta kontakt med ped.leder på avdelinga og be om et møte så fort som mulig. Dette er ikke en samtale du bør ta ved henting/bringing. Skriv gjerne ned noen punkter på forhond av samtalen, så du husker det du vil snakke om. Slikt er lett å glemme når det er litt vanskelige tema man vil ta opp.

[Gjest Purple Haze]

Jeg jobber på småbarnsavdeling, og dessverre er dette ganske vanlig. Noen barn er mer utagerende enn andre, og de har gjerne ekstra oppfølging, om barnehagen har fått utdelt ressurser til dette.

De ansatte er selvfølgelig klar over situasjonen, og gjør helt sikkert sitt beste for å dempe den uønskede atferden. I overgangssituasjoner, som f.eks på/avkledning, utagerer disse barna gjerne mer enn ellers, da de ikke har verktøy til å takle dette på en god måte.

Be gjerne om en samtale med ped.leder, men vær forberedt på at vedkommende ikke kan uttale seg spesifikt om dette barnet/tiltak i forhold til barnet, pga taushetsplikt.

At ditt barn begynner å ta etter denne atferden er selvfølgelig ikke bra, men jeg tror det vil gå over, om h*n får gode tilbakemeldinger på at dette ikke er greit. At dere er tydelige og konsekvente når dere irettesetter h*n. Ditt barn vil nok teste ut reaksjonene på denne type atferd som det observerer hos dette barnet.

Sannsynligvis er det en fase som vil gå over.

[AnonymBruker]

Sånn er det dessverre å ha barn i barnehage. Vi har et sånt barn (seksåring). Om min unge hadde gått på samme avdeling ville jeg tatt han ut..