Mac Gnier som far, hva kan jeg gjøre?

[AnonymBruker]

Lang historie, men skal prøve å forklare i korthet:

Vi fikk en sønn sammen i 97, forholdet skar seg ganske fort etter fødselen og jeg ble bedt om å flytte ut innen en uke. Hvem som skulle ta seg av babyen som da kun var 8-9 uker var det ingen diskusjon om. Han ble med meg. Vi fikk bo hos en god venninne i noen måneder til jeg fikk eget.

Dermed fikk jeg ansvaret alene for barnet, og han begynte ikke å besøke faren for overnatting før han var rundt 2 år. Det er vel ingen hemmelighet at det var tøft å være alene med spebarn helt uten familie som støtte.

Faren var ikke spesielt interessert i barnet de første årene, og det kunne gå flere uker mellom hver gang han tok kontakt. De senere årene har forholdet mellom dem blitt noe bedre tror jeg.

Så til problemet: Jeg giftet meg sommeren 09, og dessverre ble det mye trøbbel siden mannen jeg giftet meg med mistet kontroll over alkoholbruken sin, og ble erklært alkoholiker. Det var mye bråk og det var vanskelig for både meg og sønnen. Faren kontaktet derfor Barnevernet. Det ble en forferdelig opplevelse for oss begge, og faren fikk jo full støtte i å overta omsorgen for sønnen.

Men det var jo ikke et vanskelig valg og ta, så jeg begynte prosessen med å skaffe egen bolig for meg og sønnen alene. Under veis ble far hisset til å stille opp ekstra, og et av kravene han stilte var at gutten skulle gå på skolen i den skolekretsen faren bodde. For at det skulle bli noe av, måtte han ha Folkeregistrert adresse hos faren. Faren skaffet seg også advokat som truet meg med å stille meg for retten om jeg ikke skrev under på flyttemelding. Jeg ble forklart at dette ikke hadde noen praktisk betydning, og at vi hadde likevel delt omsorg. Jeg hadde en veldig dårlig følelse for dette, men hadde ikke noe valg siden jeg ikke kunne stille med tilsvarende juridiske muskler. Vi inngikk samtidig en avtale om at han skulle bo 40% hos meg, og 60% hos faren, og at avtalen skulle gjelde fram til oktober (som var).

I perioden august til desember bodde jeg på en sofa hos en venninne, og var også hjemme hos mine foreldre som bor flere hundre mil unna, siden jeg hadde forlatt min alkoholiserte mann. Jeg hadde sønnen så ofte som jeg kunne i løpet av denne tiden, men det var vanskelig å få til noe regelmessig i disse månedene.

Faren har klart og overbevise NAV om at han har omsorgen for sønnen, og at han dermed ikke hadde noen plikt til å betale bidrag. For å dokumentere dette hadde han ført dagbok over mitt liv (gjennom forhør av sønnen, og diverse andre ting han tilfeldigvis visste). NAV godtok dette som "bevis", avslo min søknad om bidragsforskudd og lagde et vedtak om at far ikke var bidragspliktig. Til tross for at jeg hadde gikk NAV en co-adresse for post, fikk jeg ikke melding om noe som helst. Heller ikke etter at jeg fikk meldt flytting.

Så til saken: situasjonen er slik at gutten bor hos meg igjen. På full tid slik som før, og besøker faren annenhver helg. Knapt nok. Dette gjør han fordi han ønsker det selv, og har gjort det siden julen.

Far mottar dobbel barnetrygd og har skatteklasse 2. Etter bidragsveilederen skal han egentlig betale ca 4600 til meg, og disse godene har han ikke krav på siden han er den som nå ikke oppfyller kravene. Men i tillegg til å beholde disse, betaler han altså ikke fem flate øre. Og når jeg spør om han i det minste kan dele barnetrygden med meg, blir han hysterisk rasende og mener han betaler barnetrygden tilbake til sønnen ved å gi han mat og ting osv.

Det jeg lurer på er, hva kan jeg gjøre med dette, for han vil jo garantert ikke skrive under på noe som gjør at han ikke lenger tjener penger på å ha sønnen boende på papiret?

[liv]

Advokatmat...

[Wildy]

Før nøye oversikt over når barnet er hos far og når han er til deg. Ta kontakt med Nav, og legg fram saken der.

[liv]

Før nøye oversikt over når barnet er hos far og når han er til deg. Ta kontakt med Nav, og legg fram saken der.

Hjelper ikke så lenge barnet er folkeregistrert hos far.

[Ixnay]

Man har jo advokater som er tilgjengelig for å hjelpe de som ikke har råd til å kontakte "vanlig" advokat, slik som jussbussen. Jeg har også lest at man kan få hjelp av advokatstudenter, men jeg vet ikke helt hvordan man går frem da. Ville ha undersøkt dette, og henvendt meg til en av disse tror jeg.

Synes forøvrig dette er meget smålig av faren!

Edit for å legge til at det er visst jusstudenter som driver jussbussen.

Det finnes også en egen juridisk rådgivning for kvinner. Sjekk www.jurk.no, dette skal også være gratis (så vidt jeg vet, har ikke lest mye på siden deres)

Lykke til

Endret 13. april 2011 av Ixnay

[AnonymBruker]

TS her:

Ha! Jeg kan love at jeg noterer tid og sted for hvor gutten oppholder seg. Hvis det dugde for faren, så bør det i teorien duge for meg også. Men jeg må tilstå at jeg har litt problemer med at man må sende dagbøker til NAV for liksom å "dokumentere" noe. (Nav kan vente å få post om dette fra meg hvor jeg forteller hva jeg mener om den slags dokumentasjon).

Jeg tenker med gru på at jeg må bruke en overpriset advokat (har engang prøvd med Fri Rettshjelp, men han jeg traff mente jeg skulle være lykkelig for at hans far var endelig var interessert i sønnen.)

Jeg kan jo også nevne at barnets far mener jeg skal betale denne advokaten han valgt å bruke for å fremme sin sak, og som kostet 2000 kr pr. time!

[liv]

Uten folkeregitrert adresse, så har far hovedansvaret og du har derfor ikke rett på diverse fra NAV, så det er det første du må få ordnet. Prøv en annen av de "gratis" advokatene.

Familievernskontoret er et alternativ men tviler på at det hjelper da.

Endret 14. april 2011 av liv

[AnonymBruker]

Du har også jushjelpa, om jurk og jussbuss ikke finnes hos deg. Jushjelpa skal være i de fleste deler av landet.

[AnonymBruker]

Hei

Se denne siden for informasjon om fri rettshjelp. Hvis du har en årlig inntekt under 246.000 i året så har du krav på fri rettshjelp.

[Gjest en mann]

Lang historie, men skal prøve å forklare i korthet:

Vi fikk en sønn sammen i 97, forholdet skar seg ganske fort etter fødselen og jeg ble bedt om å flytte ut innen en uke. Hvem som skulle ta seg av babyen som da kun var 8-9 uker var det ingen diskusjon om. Han ble med meg. Vi fikk bo hos en god venninne i noen måneder til jeg fikk eget.

Dermed fikk jeg ansvaret alene for barnet, og han begynte ikke å besøke faren for overnatting før han var rundt 2 år. Det er vel ingen hemmelighet at det var tøft å være alene med spebarn helt uten familie som støtte.

Faren var ikke spesielt interessert i barnet de første årene, og det kunne gå flere uker mellom hver gang han tok kontakt. De senere årene har forholdet mellom dem blitt noe bedre tror jeg.

Så til problemet: Jeg giftet meg sommeren 09, og dessverre ble det mye trøbbel siden mannen jeg giftet meg med mistet kontroll over alkoholbruken sin, og ble erklært alkoholiker. Det var mye bråk og det var vanskelig for både meg og sønnen. Faren kontaktet derfor Barnevernet. Det ble en forferdelig opplevelse for oss begge, og faren fikk jo full støtte i å overta omsorgen for sønnen.

Men det var jo ikke et vanskelig valg og ta, så jeg begynte prosessen med å skaffe egen bolig for meg og sønnen alene. Under veis ble far hisset til å stille opp ekstra, og et av kravene han stilte var at gutten skulle gå på skolen i den skolekretsen faren bodde. For at det skulle bli noe av, måtte han ha Folkeregistrert adresse hos faren. Faren skaffet seg også advokat som truet meg med å stille meg for retten om jeg ikke skrev under på flyttemelding. Jeg ble forklart at dette ikke hadde noen praktisk betydning, og at vi hadde likevel delt omsorg. Jeg hadde en veldig dårlig følelse for dette, men hadde ikke noe valg siden jeg ikke kunne stille med tilsvarende juridiske muskler. Vi inngikk samtidig en avtale om at han skulle bo 40% hos meg, og 60% hos faren, og at avtalen skulle gjelde fram til oktober (som var).

I perioden august til desember bodde jeg på en sofa hos en venninne, og var også hjemme hos mine foreldre som bor flere hundre mil unna, siden jeg hadde forlatt min alkoholiserte mann. Jeg hadde sønnen så ofte som jeg kunne i løpet av denne tiden, men det var vanskelig å få til noe regelmessig i disse månedene.

Faren har klart og overbevise NAV om at han har omsorgen for sønnen, og at han dermed ikke hadde noen plikt til å betale bidrag. For å dokumentere dette hadde han ført dagbok over mitt liv (gjennom forhør av sønnen, og diverse andre ting han tilfeldigvis visste). NAV godtok dette som "bevis", avslo min søknad om bidragsforskudd og lagde et vedtak om at far ikke var bidragspliktig. Til tross for at jeg hadde gikk NAV en co-adresse for post, fikk jeg ikke melding om noe som helst. Heller ikke etter at jeg fikk meldt flytting.

Så til saken: situasjonen er slik at gutten bor hos meg igjen. På full tid slik som før, og besøker faren annenhver helg. Knapt nok. Dette gjør han fordi han ønsker det selv, og har gjort det siden julen.

Far mottar dobbel barnetrygd og har skatteklasse 2. Etter bidragsveilederen skal han egentlig betale ca 4600 til meg, og disse godene har han ikke krav på siden han er den som nå ikke oppfyller kravene. Men i tillegg til å beholde disse, betaler han altså ikke fem flate øre. Og når jeg spør om han i det minste kan dele barnetrygden med meg, blir han hysterisk rasende og mener han betaler barnetrygden tilbake til sønnen ved å gi han mat og ting osv.

Det jeg lurer på er, hva kan jeg gjøre med dette, for han vil jo garantert ikke skrive under på noe som gjør at han ikke lenger tjener penger på å ha sønnen boende på papiret?

Tror nok du trenger juridisk hjelp.

Virker som mye av ditt problem opp mot nav ligger i din fortid der du bodde sammen med en som misbrukte rusmidler.

Dette vil nok være argumentet vil jeg tro for at sønn forsatt vil være registrert bostatt hos BF, med mindre du får fram at du er kvitt din tidliger samboer/mann som hadde rusproblemer. Det legges vekt på at barnet skal ha det stabilt ovs.og ikke tvinges til å flytte.

Det er normale er det faktiske forhodlet som ligger til grunn for hvor et barn bor etter avtale mellom foreldre, ikke hvor det er folkeregistrert.

Har dere en gammel avtale der barnet bor hos far legges nok den til grunn, inntil en ny avtale framkommer. Nav kan også fastsette etter skjønn slik jeg har forstått hvor barnet bor, men dette er når den som allerde er bostedsforelder påstår barnet bor der. Dvs.sier BF her at barnet bor hos han kan det legges til grunn, men ikke at du som samværsforelder sier baremt bor hos deg. Du må ha en avtale mellom deg og BF, eller rettslig kjennesle på at du når et blitt bostedsforleder.

Første skritt er mekling på famileværnkontoret, og videre til rettssystmet om dere ikke blir enige. Du som samværesforelder kan bestille avtale der.

Den som er registrert bostedsforleder hos nav, (ikke nødvendigvis folkeregiser) vil aldri kunne betale barnebidrag, og du da heller i ditt tillfelle ikke få forskot når BF ikke er bidragsdyktig.

Det at BM ikke vil gi slipp på barnets bosted er det mange fedre som sliter med.

Her er du BM, da blir det stort tema.

Vet om de menn som orker ta en runde opp mot retssystemet, andre orker ikke,eller har ikke økonomi. Dvs. at barnet faktisk bor hos den som er samværsforelder,mens den som er bostedsfordelder motar fordeler og støtter.

Vil råde deg il å være konstruktiv og ikke slenge med leppa når du møter BF eller noen i det offentlige systemet, det gir som regel dårlige odds for deg.

Din fortid vil forfølge deg, slik er samfunnet.

Legger ved en link til deg, den er ikke helt lik din sak, men kan muligebs være til hjelp.

http://www.verdensbestepappa.no/artikkel11-barns_registrering_i_folkeregisteret.html

Lykke til.