Mammadalt

[AnonymBruker]

Håper på noen gode råd fra dere her inne. Jeg har en datter på snart 6 år, etter at jeg og barnefaren skilte lag har hun bodd fast hos meg (tre år siden), jeg har i denne tiden ikke funnet meg noen ny partner å hun er mitt eneste barn. Stort sett så har vi det bra sammen, men nå i den siste tiden opplever jeg henne som langt mer trassig og direkte frekk i ordlaget og "lynnet". Hun kommer med trusler, som om at hun dytter tv'n ned hvis ikke... Jeg ødelegger huset, hvis ikke.... osv.. Hun er også mange ganger uforskammet i kjeften, svarer stygt når jeg irettesetter henne på en normal måte. Er vel kanskje den frekkheten jeg helst vil få bukt med. Hun er ikke bortskjemt på annet enn omsorg og kjærlighet, men tenker også på dette med det å være selvstendig, hun kan f.eks ikke leke alene på rommet sitt i annen etasje, må konstant følge med på hvor jeg er samtidig som jeg kan stikke ut for å hente ved om jeg sier ifra. Vi bor på gård med tre generasjoner på plass, noe som i utgangspunktet skulle tilsi at hun er sjelden alene i den forstand, her er det folk og fe å treffe stort sett hele tiden. I dag var det kjempevær, etter vi kom hjem etter jobb og bhg så skulle jeg lage middag. Frøkna ytrer da ønske om å få være ute, å jeg sier at det selvfølgelig er helt greit, men da nekter hun dersom ikke jeg eller noen andre blir med ut. Noe som følgelig resulterer i en grusomt sur unge. Det kom ikke på tale å være ute litt alene. Skulle jo tro hun føler seg trygg nok her hjemme til å rusle litt alene ute også, er jo ikke på timesvis det er snakk om, å jeg er jo i nærheten bare ikke i synsvidde akkurat der og da.

Hjelp, anyone?

[Gjest Gjest]

Hun kommer med trusler, som om at hun dytter tv'n ned hvis ikke... Jeg ødelegger huset, hvis ikke.... osv.. Hun er også mange ganger uforskammet i kjeften, svarer stygt når jeg irettesetter henne på en normal måte. Er vel kanskje den frekkheten jeg helst vil få bukt med.

Dette har hun lært et sted. Hvis du snakker vennlig til henne, er det noen andre hun har lært det av, men jeg ville nok først sett skikkelig på min egen kommunikasjon. Det er forståelig om du i perioder er sliten. Da er det fort gjort å f.eks. si "ingen tv i kveld hvis du ikke kommer nå" eller komme med negative karakteristikker ("er du en baby, siden du ikke kan leke ute alene?"), men prøv å la være.

[AnonymBruker]

Negative karakteristikker kommer jeg ikke med, men kan nok se at jeg er kanskje litt snar til å komme med "konsekvens-trusler", ikke at jeg truer direkte med noe, men heller at "fortsetter du slik så vil det bli konsekvenser". Ikke sikkert det er greit å si heller.. Kan ikke si at jeg er supermamma, men gjør så godt jeg kan. Jobber fra 0730 til 1530 hver dag på en fysisk tung jobb å energien på slutten av dagen er heller fraværende til tider. Ikke at det er noen unnskyldning for min del, langt derifra, det kan jo kanskje også forklare litt av oppførselen hennes også ettersom det blir lange dager i bhg å hun er jo også sliten på slutten av dagen.

[la Flaca]

edit

Endret 13. april 2011 av la Flaca